Tverrfaglig tverretatlig Samarbeid 14 12 09 Aase Midkiff

Tverrfaglig –tverretatlig Samarbeid 14. 12. 09 Aase Midkiff & Liv Lassen 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 1

Samarbeidets intensjon er å sikre : Funksjonsfremmende tiltak n n Sikre felles forståelse Sikre at tjenestene koordineres Sikre fremdrift og ansvar Skaffe tilpassede tiltak 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 2

Rådgiving til familier og skole/barnehage/bydel n n n Respekt foreldres & hjelpeinstansens strategier Følsomhet foreldres & barnets (ungdommens/ brukers) verdighet, ta dem på alvor Følsomhet overfor lærer, førskolelærer, fagperson nærmest barnet, familien Unngå at foreldre & hjelperne mister kontroll Refleksjon over balansegangen mellom å yte hjelp og bevare foreldrenes foreldrerolle 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 3

Kritiske forhold som hindrer tidlig intervensjon n n Foreldres evne til å signalisere hjelpebehov Barnehagens evne til å fange opp signaler Overgang skole-barnehage Skolens normalitetstankegang Hjelpeapparatets hang til “å vente og se” n n Gjærum et al. 1998 Hjelpeapparatets overflatevurdering Tidsaspektet Manglende koordinering av tjenester 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 4

Forslag tiltak i de ulike systemene n n n PPT: mulighet for veiledning, oppfølging, anbefale skolerelaterte tiltak, delta i ansvarsgrupper, følge saken, sikre sakkyndighet, følge lovverket BUP: systemisk samarbeid, aktiv deltagelse i ansvarsgrupper, aktiv veiledning til systemene, medisinske forhold, viderehenvisninger Habilitering: samordne tilbud og utredninger, samarbeide med andre aktører 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 5

Forslag tiltak, forts. n n Barnevernet: gå inn tidligere, sette inn mer omfattende tiltak, innhente informasjon fra alle systemer. Bredere og mer omfattende vurdering av sviktende omsorg. Koordinering av tiltak: bruke ansvarsgrupper, klargjøre koordinatorfunksjonen, standardisere informasjon om rettigheter, sikre at foreldre får de hjelpetiltak de har krav på, veilede om hensikten med hjelpetiltak. 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 6

Kompetanse- og ressurssentre n n n Statlige kompetansesentre: Link: statped. no Spesielle sentre q Frambu q Senter for sjeldne syndromer – Rikshospitalet q Sunnås sykehus q Brusetkollen q Beitostølen q Berg Gård q Atferdssenteret (Uni. Rand/Ui. O/BLD) Spesialskoler q Oslo: se Utdanningsetatens skoleoversikt. Både spesialskoler og byomfattende spesialgrupper rettet mot ulike lærevansker q Bærum: Haug skole, Glassverkveien skole q Asker: forsterkede skoler, se kommunens hjemmeside 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 7

Saksgangen knyttet til spesialundervisning n n n Samarbeid nødvendig i alle fasene Fase 1 - Før tilmeldning og utredning Fase 2 - Tilmeldning til PPT Fase 3 - Sakkyndig vurdering av elevens behov Fase 4 - Vedtak Fase 5 - Planlegging og gjennomføring Fase 6 - Evalueringsfasene 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 8

Samarbeid med foreldre n Respekt foreldres tid og ressurser: q q n n Begrense antall møter hvor foreldrene må være med Legge dem til tidspunkt som i minst mulig grad påvirker deres omsorgsoppgaver og jobbsituasjon Lage samarbeidsmøter uten foreldre til stede, med informasjon til foreldre på forhånd og referat til foreldrene Sende dokumenter til uttalelse før møter, innhente kommentarer og lage endringer før møtet Respekt foreldres situasjon og den rollen de er tvunget til å innta Bevisstgjøring av betydningen av de ulike rollene (deltaker vs tilskuerrollene) 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 9

Oppsummering, funksjonsfremmende tiltak n n n Vendepunktet – og spesialpedagogens rolle Oppfølging over tid Helhetlige tiltak Koordinerte tiltak Spesialpedagogen som den gode hjelper q q Autensitet, personlig engasjement Handlekraft, kreativitet, løsningfokus 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 10

ADHD -kortversjonen. Brusetkollen Skole og Ressurssenter Aase Midkiff 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 11

Hva er ADHD? n Vansker knyttet til hjernens eksekutivfunksjoner, som: q q q n Oppmerksomhet Impulser Aktivitetsnivå Viser seg som vansker med egenkontroll 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 12

ADHD - forekomst n n n 3 -5% av skolebarn (Sonja Christie, Eikelund kompetansesenter) Ca. 50% av barn som blir henvist til hjelpeapparatet ( Zeiner) 1/3 har hovedsakelig oppmerksomhetssvikt (Barkley, Gillberg) n n 1/3 har hovedsakelig hyperaktivitet og impulsivitet (Barkley, Gillberg) 1/3 har kombinert type; oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet (Barkley, Gillberg) 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 13

ADHD og kjønn (Zeiner et al 2004) n n Flest gutter Jenter underdiagnostisert. Jente-ADHD: q q q Mer indre uro Tisking og hvisking Innadvendthet Skjuler vanskene Grenseutprøvende og seksualisert atferd i tenårene Generelt lettere å ha med å gjøre enn gutter i tidlig barnealder, og vanskeligere i tenårene 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 14

Oppmerksomhetsvansker n n n n Manglende oppmerksomhet på detaljer, slurv Vansker med å holde fokus Hører tilsynelatende ikke etter Får ikke med seg instruksjoner Mestrer ikke skolearbeid (skyldes ikke trass eller manglende forståelse), vegrer seg for skolearbeid og lekser Organiseringsvansker: Mister ting, glemsom Blir lett distrahert av uvesentlige stimuli Strever med å forstå tid 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 15

Hyperaktivitet n n n n Rastløs, urolig Vandrer Fikler, plukker, urolige bein, lyder Løper rundt, klatrer (hos ungdom/voksne: rastløshet, indre uro) Vansker med å følge leken ”I farta” Snakker mye 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 16

Impulsivitet n n n Svarer før spørsmålet er stilt Vansker med å vente på tur Avbryter, forstyrrer Snakker uten å ha tenkt seg om ”Tar inn” alt med samme styrke 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 17

Hva skyldes ADHD? n n n En nevrologisk sårbarhet, forbundet med overføring av signalstoffer i hjernen Stor grad av arvelighet Påført ADHD: hovedsakelig gutter, forårsaket av alvorlig omsorgssvikt, påført skade eller sykdom (hjernehinnebetennelse o. a. ) q Grenseoppgang mot tilknytningsforstyrrelse 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 18

Hva skjer i hjernen hos en person med ADHD? (Øgrim) En ubalanse i signalstoffene i hjernen n Signalstoffene (dopamin, adrenalin, noradrenalin, serotonin) klarer ikke å overføre informasjon mellom nervecellene på en hensiktsmessig måte. Dette hindrer frontallappens funksjon n En fysiologisk tilstand 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 19

Hva forekommer ofte sammen med ADHD (comorbiditet) (Zeiner, 2004) n n n Ticstilstander (bl. a. Tourette syndrom) - 10% Spesifikke lærevansker - 20 -25% Atferdsforstyrrelser - 20 -65% Generelle lærevansker – underdiagnostisert Asperger syndrom Angstlidelser 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 20

Frontallappens funksjon: hjernens administrerende direktør (zeiner) n Når frontallappen ikke fungerer, blir det vanskelig å q q ta inn informasjon vurdere den handle passende justere atferden underveis 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 21

ADHD Hva kan man gjøre for å kompensere for sviktende frontallapp-funksjon? (Zeiner, Øgrim) n n n Tiltak for å støtte skolefunksjon og sosial funksjon Medisinering med sentralstimulerende medikamenter, eller med andre typer medikamenter ADHD i ”ren” form er lettere å behandle enn ADHD kombinert med andre beslektede tilstander 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 22

Effekt av tiltak n n MTA-STUDIEN (Zeiner): Langsiktig studie av effekt av q q q Medisiner pluss tiltak Bare tiltak § 10/28/2020 Entydige resultater tilsier at medisinering og tiltak sammen gir best effekt Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 23

ADHD I tillegg til medisiner: n n n Tiltak i skolen Tiltak i hjemmet Styrke foreldres omsorgskompetanse Ta i bruk tilgjengelig støttesystem (fritidskontakt/støttekontakt, gruppeaktiviteter) Ansvarsgruppe Tilgang til trygdeytelser, avlastning 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 24

Tiltak i skolen for barn med ADHD n Et støttende sosialt klima. q q q Forutsetter kunnskap om ADHD Riktig perspektiv på årsakene til ADHD: Det er ikke selvforskyldt, det er ikke et resultat av dårlig oppdragelse. Riktig perspektiv på vanskene: Det dreier seg ikke om vond vilje, det dreier seg om en funksjonshemning. 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 25

Et støttende klima innebærer bl. a. : n n Godt samarbeid mellom hjem og skole Godt samarbeid skole og øvrig nettverk Vilje til åpenhet og samarbeid Verdifellesskap: n Når foreldre og skole står sammen og er enige om felles mål og felles verdigrunnlag, har barnet størst mulighet for læring og utvikling § 10/28/2020 Erling Lars Dale, 1978 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 26

Hovedregler i arbeid med barn som har ADHD. n n n n En beskjed om gangen En informasjon om gangen En forventning om gangen En oppgave om gangen En instruksjon om gangen Få, helst ingen, endringer i oppsatte planer Få nærpersoner å forholde seg til, de samme over tid n 10/28/2020 Utfordring: vikarer Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 27

Hovedregler i arbeid med barn som har ADHD (Iglum Rønhovde) n Oversikt, forutsigbarhet, trygghet: q q n n Tid: hva skal skje? Sted: hvor? Personer: hvem skal jeg være sammen med? Aktivitet: hva skal jeg gjøre? Kun endre en av disse om gangen De som jobber med barnet, må ha samarbeidstid 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 28

Til ettertanke (Barkley) n ADHD er en alvorlig, usynlig funksjonshemming q q q Man vokser det normalt ikke av seg ADHD har biologiske årsaker ADHD fremstår som en dårlig match mellom atferd og sosiale/læringsmessige krav ADHD tilsier oftest tilleggslidelser ADHD kan forverres av miljøets manglende tilpasninger, og påvirkes positivt av gode tiltak og tilpassede krav Muligheten til et godt voksenliv avhenger av gode tilpasninger i barne- og ungdomsårene. Ansvaret for tilpasninger ligger i miljøet rundt barnet, ikke i barnet selv. 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 29

Mer informasjon? n n n n n Zeiner et al: Barn, ungdom og voksne med ADHD. Tell forlag 2004 Barkley, R. A: ADHD, A Handbook for Diagnosis and Treatment (2006), Guilford www. brusetkollen. gs. oslo. no www. russellbarkley. org www. deutroligearene. no (Webster-Stratton) ADHD-foreningen (www. adhd. norge. no). Tlf: 67128585. Epost: mbd-for@online. no. Gir ut medlemsbladet STÅ PÅ! Iglum Rønhovde, L (2004). Kan de ikke bare ta seg sammen. Om barn og unge med ADHD og Tourette Syndrom. Ad Notam Gyldendal. Iglum Rønhovde, L. Boken om Sirius. Praxis Forlag. Webster-Stratton, C. : Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Gyldendal 2005 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 30

Autismespekter tilstander Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Barneautisme Asperger syndrom Atypisk autisme Rett syndrom 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 31

Samlebetegnelse for alvorlige utviklingsforstyrrelser Med kvalitative avvik i • gjensidig sosialt samspill • kommunikasjonsmønster • atferd • interesser 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 32

Egen kultur, eget språk, sine egne ”hint” 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 33

Asperger syndrom Manglende evner til å inngå i sosialt samspill n Manglende interesse for å inngå i sosialt samspill n Begrenset og stereotypt repertoar av interesser Ofte også: n Forsinket språkutvikling eller ”underlig språk” n Forsinket motorisk utvikling n 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 34

”Høytfungerende Autisme” n n 10/28/2020 Evner i normalområdet, fra nedre del, helt opp til ekstremt høy score. Sjeldne, ”sære” interesser. Ritualer, tvangstanker Atferdsvansker Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 35

Symptomer, Asperger syndrom Tale- og språkproblemer; n Sent utviklet talespråk n Godt ekspressivt språk, uten tilsvarende forståelse for språkets innhold n ”Gammelmodig” språk, pedantisk n Taleforstyrrelser, vist ved stemmeleie eller intonasjon n Oppfatter språket bokstavelig 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 36

Symptomer, Asperger syndrom Vansker med å kommunisere non-verbalt, preget av: n begrenset bruk av gester n klosset kroppsspråk n lite mimikk n avvikende ansiktsuttrykk n stivt blikk 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 37

Symptomer, Asperger syndrom Motoriske vansker, vist ved: n klossethet n uvanlig gange n stivhet i kroppen Empatiforstyrrelse, vist ved: n sviktende evne til å sette seg inn i andres situasjon 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 38

Asperger syndrom kontra autisme n n n Langt bedre språk Oppdages senere Dårligere motorikk Høyere IQ (men ujevn profil) Mer ”akseptabel” diagnose Fanger opp flere 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 39

Sagt om autisme: n ”Barn som ikke vil prate, eller som bare etteraper og bruker rare ord og setninger, som setter opp leker i lange rader, som er likegyldige til andre mennesker, men liker meningsløse detaljer, disse vil vi kjenne igjen i Kanners beskrivelser (av autister)” q Uta Frith, 1991 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 40

Sagt om Asperger syndrom: n ”Barn og voksne som er sosialt sett merkelige, men ofte sosialt interesserte, som artikulerer ord med en merkelig veltalenhet og stemme, som stirrer rart, er upraktiske, men spesialister i uvanlige emner; disse vil få oss til å tenke på Asperger syndrom”. q Uta Frith, 1991 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 41

Sentrale ferdigheter som svikter hos mennesker med Asperger syndrom n n n Theory of mind: evnen til å se at andre tenker annerledes enn vi gjør Executive functions: evnen til å handle etter en strategi for å oppnå et mål Central Coherence: evnen til å se ting i sammenheng 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 42

Årsaksforhold n n n Tidligere teorier: ”kalde mødre”, skader i fosterlivet, forklaringer knyttet til sansning og persepsjon I dag: biologiske årsaker Hypotese: dopamin 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 43

Forekomst n n n Hele autismespekteret: 4 ganger flere gutter enn jenter ca. 4 promille av befolkningen Asperger: ingen eksakte tall. Stor grad av underdiagnostisering. Mye oppmerksomhet rundt syndromet fra midten av 90 -tallet. 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 44

Tiltak n n n Stor grad av struktur og forutsigbarhet. Stor grad av konkret og direkte kommunikasjon. Visuell støtte (arbeidsplaner, dagsplaner, sammendrag) Mulighet for skjerming. Vise respekt for at barnet foretrekker eget selskap. Opplæring i hensiktsmessige atferdsstrategier Respekt for individets egenart. 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 45

Prognose n n Barn med Asperger syndrom er oftere utsatt for omsorgsvikt enn andre barn, på grunn av manglende evne tilknytning. Men barn som har vært utsatt for omsorgssvikt kan også ha en atferd som ligner på Asperger, uten å ha syndromet forts. . . 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 46

Prognose (forts. ) n n De som ikke får tilpasset hjelp i løpet av barneårene, har stor risiko for å utvikle alvorlige psykiatriske problemer De som får tilpasset hjelp, kan klare seg bra i voksen alder. De vil oftest være preget av manglende evne til gjensidig sosial interaksjon (forskeren, meteorologen), men de kan gi verdifulle bidrag til samfunnet. 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 47

Kilder Wing, L. (1996): The autistic spectrum London: Constable Frith, U. (1992): Autisme. En gådes avklaring. København: Hans Reitzels forlag Gillberg, C. (1997): Barn, ungdomar och voksna med Asperger syndrom Attwood, T. et al (2006) Asperger’s and girls, Texas: Future Horizons Martinsen, H. og von Tetzchner, S. (2007): barn og ungdommer med Asperger-syndrom. Perspektiver på språk, kognisjon, sosial kompetanse og tilpasning. Gyldendal Akademisk 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 48

Non-verbale lærevansker Aase Midkiff Brusetkollen skole og ressurssenter 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 49

Non-verbale lærevansker (Nonverbal Learning Disorders - NLD) n n Lærevansker av “ikke-språklig” art. Gjelder langt mer enn læring; dreier seg om vansker med det som ikke gjelder lesing og skriving. Strever med: q å forstå andre q å oppfatte og bearbeide sammensatte eller hurtig skiftende inntrykk q å tolke kroppsspråk og sosiale signaler. q å orientere seg (rom-retning) q å mestre motoriske ferdigheter (både fin- og grovmotorisk) q å løse nye problemer q forholde seg til nye situasjoner n 10/28/2020 og har i forlengelse av alt dette som oftest problemer med sosial kommunikasjon og tilpasning. Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 50

På skolen: n n n Strever med matematikk Ofte vansker med leseforståelse Vansker i sosial samhandling q NB: ingen diagnose! 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 51

I fritiden: n n n Vansker med å få venner Vansker med å følge lek Ofte usynlig funksjonshemming som lett kan misforstås 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 52

Kilder n Eckhoff, G. , Urnes, A. G. (2009): Non-verbale lærevansker, Oslo, Universitetsforlaget 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 53

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse Brusetkollen skole og ressurssenter Aase Midkiff 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 54

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse n n n En diagnosebetegnelse (F 94. 1 i ICD-10) En forstyrrelse som oppstår i tidlig barndom En usynlig, men alvorlig, funksjonshemming Kjennetegnes ved avvik fra normale sosiale relasjonsmønstre Forårsaket av brudd, omsorgssvikt, utilfredsstillende tilknytning 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 55

Typiske tidlige oppvekstvilkår n n n Hyppige omsorgsskifter Omsorgssvikt Misbruk Mishandling Rus i svangerskapet Mangel på grunnleggende trygghet 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 56

Barnet forsøker å gjenskape sin grunnfølelse av å bli avvist: n n n Barnet er generelt ”i mot” det meste, følger lystprinsippet, viser aggresjon, uro, konsentrasjonsvansker, fryktsomhet, fiendtlighet Barnet aktiverer fiendtlighet i omgivelsene Barnet er ekspert på å finne – og trykke på – de voksnes svake punkter Resultat: voksne blir ute av balanse og viser oppgitthet og negativitet mot barnet 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 57

Prøv å unngå å: n n n n Synes synd på barnet Bli revet med i kamp og avvisning Tape kamper La deg provosere emosjonelt Gå i forsvar Debattere og argumentere Være moraliserende (”men du vet da så godt at du kan da ikke……. ” Mas 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 58

Prøv heller n n n n Ubetinget positiv innstilling Skille mellom det barnet gjør og det barnet er Bruk handling fremfor ord Still tilpassede krav, og stå ved dem Avtal akseptabel atferd, avtal konsekvenser, stå ved dem Vær klar og bestemt, men varm og ikke sint Etabler rammer, og hold dem 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 59

Viktigst: n Barnet vil hele tiden forsøke å få deg til å gi opp, for da får han bekreftet sin negative grunntone og sin opplevelse av å være oversett, glemt, ikke verdt å like, ikke verdt å bli glad i. n 10/28/2020 Derfor: § GI ALDRI OPP! Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 60

Prognose n n Ikke god; men avhengig av tilpasset omsorg og opplæring De erfaringene som gjøres tidligst, er vanskeligst å endre Struktur og forutsigbarhet virker for disse barna også! Dersom omgivelsene har tro på at de skal lykkes, øker sjansen for en god utvikling 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 61

Kilder n n n Joachim Haarklou: Kurs feb. 2008 Rutter, M. , Taylor, E. (2002): Child and Adolescent Psychiatry, London, Blackwell Publishing WHO ICD-10 – Psykiske Lidelser og Adfersmæssige Forstyrrelser, (2002), Munksgaard, Danmark – ny utgave disse dagene DSM- IV – APA’s kategorisering ICF (2003) Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse. Informasjonsteknologi for et bedre helsevern (KITH). Oslo: Sosial-og helsedirektoratet 10/28/2020 Liv M. Lassen, ISP Aase Midkiff, Brusetkollen 62