TVdrama Teori og analyse MEVIT 3810 Gruppeprosjekt medieestetikk

TV-drama. Teori og analyse MEVIT 3810 - Gruppeprosjekt medieestetikk 3. forelesning Jan Richard Kjelstrup

Dagens forelesning Genreteori Aristoteles’ tragedieteori Retningslinjer for god tekstanalyse Prosjektarbeid Danning av grupper Planen framover Visning - Størst av alt 2> Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Hva er genre? Genre = (fr. ) art, slekt (familietilhørighet) Tekster i samme genre bruker samme konvensjoner, normer og kjennetegn Enighet om disse konvensjonene blant publikum, industri, presse, teoretikere? Genreforventninger 3> Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Hvorfor er genre viktig? All kommunikasjon forholder seg til genre Generiske aspekter ved alle former for kulturell kommunikasjon Hybride former 4> Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genreteoriens grunnleggende problem: Høna eller egget? 5> Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Dimensjoner ved genre og generiske former (S. Neale): Klasse Kategori Konstruert og markedsført for kommersiell konsumering Konvensjonelt Formularisk Kommunikative former med klar forventning 6> Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Bruksverdien av genrebegrepet for - Publikum - Akademikere - Fjernsynsindustrien - Programmering/sendeskjema 7> Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Jane Feuer: ”Genre Study and Television” (1992) Genreteoriens tre formål: 1. Lage skiller mellom typer av TV-programmer 2. Begrunne genreklassifikasjoner som er gjort 3. Bestemme estetisk og kulturell verdi 8> Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Jane Feuer: ”Genre Study and Television” forts. Genreteori er mediespesifikk: Litterære genre: (for? ) vide kategorier - Teoretiske? Film- og TV-genre: Ustabile, konstant utvikling Historiske? - Ikke-essensialistisk syn på genre: ”genres are made, not born” 9> Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre Jane Feuer: Historisk genreforståelse i fjernsyn: Programguider Industrien 10 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Seere

Genre Jane Feuer: ”Genre Study and Television” forts. Situasjonskomedien som eksempel Før: Nå: 11 > Cheers, Cosby, Friends Curb Your Enthusiasm, The Office, Etaten Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genreteoretiske retninger Rituelle tilnærminger Ideologiske tilnærminger Estetiske tilnærminger Normative tilnærminger (S. Neale, J. Feuer) 12 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Genre ”Nye” tendenser Jason Mittell: Genre som kulturelle prosesser. Analyserer samspillet mellom industri, presse, publikum, tekst. (Genre and Television: From Cop Shows to Cartoons in American Culture, 2004) 13 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles - Om diktekunsten (Poetikken) Eposet Telling Tragedien Showing Komedien Showing 14 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’ tragedieteori Om tragedien (kap VI): ”En tragedie er altså en efterligning av en alvorlig, i seg selv avsluttet handling av et visst omfang, i et forskjønnet sprog, forskjønnet på forskjellig måte i efterligningens forskjellige deler, en efterligning av mennesker i handling, ikke en fortellende efterligning, og gjennom frykt og medlidenhet fører den til den renselse som hører slike sinnstemninger til. ” 15 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’tragedieteori Tragedien består av: Fabel - sammenføyning av begivenheter (jf historie/diskurs) Karakterer Språk (audiovisuell stil og dialog) Tanke Scenebilde (iscenesettelsen/mise en scène) Sangkomposisjon (musikk) 16 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’ tragedieteori Fabelen (mythos) Tredelt dramatisk struktur: Begynnelse - midtdel - slutt Enkle fabler: ting skjer etter hverandre Sammensatte fabler: ting skjer som en følge av noe foranliggende 17 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’ tragedieteori Fabelen Enhetlig handling Omslaget Gjenkjennelsen Lidelsen (det patetiske/pathos) 18 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’ tragedieteori Karakterene Handlende mennesker Gjennomsnittlige eller bedre enn oss? Hvordan er den tragiske typen i moderne tragedier? 19 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Aristoteles’ tragedieteori Tanken Evnen til å si det som harmonerer med situasjonen Bidrar til karakterskildringen Allmenngyldige sannheter 20 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Tekstanalyse - huskeregler Forklar metoden(e) og/eller teoriene. Begrunn. Mening er ikke absolutt Ikke legg mening i munnen på publikum. Bruk pers. pronomen Tydeliggjør motstridende tolkninger Ikke vær redd for å blande tekstanalyse med andre metoder (resepsjonsanalyse, produksjonsanalyse, historisk metode) Ikke vær redd for at analysen ikke er verifiserbar Inngi trygghet og tillit Vær kritisk overfor egen metode Fjernsynsstudier er tverrfaglig, men tekstanalyse står godt på egen ben (Etter Creeber, Tele-Visions, s. 36 -37) 21 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Prosjektarbeid Introduksjonsfasen Emnevalg Problemformulering Planleggingsfase Gjennomføringsfase Produktframstillingsfase Produktvurdering Etterarbeid (G. Bjørke. Aktive læringsformer. Universitetsforlaget, 2006) 22 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Prosjektarbeid Veileders rolle: Hjelpe gruppene med å finne gode arbeidsmåter og tilrettelegge for samarbeid Hjelpe til med å skaffe fram relevant materiale Være en kritisk leser, utfordre, motivere til å gå dypere/strekke seg lengre Veileder skal være en støtte, ikke dominerende (G. Bjørke. Aktive læringsformer. Universitetsforlaget, 2006) 23 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Prosjektbeskrivelsen Tema Problemstilling/forskningsspørsmål Hypoteser? Materiale Teori og metode Arbeidsplan Litteraturliste 24 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

25 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

26 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Til neste gang (NB. 23. feb. ) Prosjektbeskrivelse (1 -2 s. ) Arbeidsplan Prosjektbeskrivelse (inkl. litt. liste) sirkuleres på epost senest onsdag 21. februar Hver gruppe presenterer sitt prosjekt og framdriftsplan Alle bidrar med kommentarer og spørsmål 27 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Planen framover 23. februar: Gruppeveiledning i plenum, prosjektpresentasjon 2. mars: Ivar Køhn Deretter: flere 28 > Gjesteforelesning om Størst av alt, ved Individuelle gruppeveiledninger fredager, (evt. plenumsveiledninger) Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Forslag til analytiske tilnærminger Størst av alt 29 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

Forslag til analytiske tilnærminger Størst av alt 30 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)