Turnusleger i distriktsturnus i stfold Erfaringer fra Gruppeveiledning

Turnusleger i distriktsturnus i Østfold Erfaringer fra Gruppeveiledning. ved Spes. i allmennmedisin Einar Unsvåg Spes. i allmennmedisin Heike Simensen

Fra sykehus til distrikt Stor overgang, også i Østfold. Alt er annerledes, kollegaene, pasientene og arbeidshverdagen. Turnuslegene føler seg alene og med et stor ansvar De opplever seg usikre og sårbare Mange turnusleger opplever dette som den mest krevende perioden i turnus.

Gruppeveiledning Fylkesvis (foreløpig) Trygge grupper, taushetsplikt og få begrensninger Kollegagrupper- en arena for å utveksle erfaringer og støtte hverandre- danne nettverk Gjennom refleksjon over egen faglig adferd og opplevelser utvikler turnuslegene sin egen identitet som lege. MÅL: gi økt trygghet og trivsel i Distriktsturnus og danne et godt grunnlag for selvstendig legearbeid etter endt turnus.

Innholdet i gruppeveiledningen Utveksle erfaringer fra eget turnussted Refleksjon over noe som man har opplevd som utfordrende i egen praksis eller noe man har fått bra til Samtale om de psykososiale utfordringene som man møter som lege i turnus, men også senere som lege Samtaler om hva man gjør når legen gjør feil Samtaler om kommunikasjon i allmennpraksis og hva som gjør den annerledes enn det de er vant til fra sykehus.

Hva opplever turnuslegen i Østfold? De fleste er fornøyde NOEN er veldig frustrerte og opplever seg ikke ivaretatt i det hele tatt Få opplever at det er tilrettelagt for en gradvis innføring i arbeidet i en allmennpraksis Etter 2 uker er det få som har hatt sin første veiledningssamtale, mens alle er i gang med pasienter og mange opplever å komme til kort og være usikre. Supervisjon er bra- lett å få hjelp i praksis. Noen opplever veldig ensidig type pasienter (bare ø-hjelp) Hvert eneste halvår opplever vi turnusleger som bare ønsker at denne tiden i allmennpraksis skal være over så raskt som muligdisse trenger vi å ivareta litt ekstra.

Supervisjon er bra- lett å få hjelp i praksis. Noen opplever veldig ensidig type pasienter (bare øhjelp) Noen har så krevende pasienter at de gruer seg for å gå på jobb Noen har altfor mye å gjøre Hvert eneste halvår opplever vi turnusleger som bare ønsker at denne tiden i allmennpraksis skal være over så raskt som mulig- disse trenger vi å ivareta litt ekstra.

Den perfekt oppstarten

MÅLET: Sikre faglig kvalifisering av nyutdannede leger. HVORDAN: Legen skal gjennom arbeid under særskilt opplæring, supervisjon og veiledning få grunnleggende erfaring og praktisk rutine for videre spesialistutdanning.

Veiledning: Regelmessige samtaler mellom LIS 1/spesialistkandidat og mer erfaren lege. Hensikten er å reflektere over egen praksis, begrunne handling og valg i jobben som lege. Supervisjon: brukes om de fortløpende tilbakemeldingene og rådene mindre erfarne leger får fra mer erfarne kollegaer. Supervisjon foregår daglig i det kliniske arbeidet hvor yrkesutøvelsen er overordnet læringen. Supervisjon er som regel uregelmessig, tilfeldig og ikke-planlagt.

Før: Send ut velkomstbrev Ta gjerne direkte kontakt og avtal oppmøtetidspunkt og sted. Sett av tid i timeboken DIN til å ta imot ny LIS 1

Første dag: Presenter den nye LIS 1 på kontoret Orienter kort og rutiner, om kommunen, om legekontoret Vis kontoret Opplæring i EPJ/datajournalsystem Observasjon av turnusveileder i konsultasjoner

Første uken: Sett av nok til tid å bli kjent med EPJ, kontoret og medarbeidere Noen konsultasjoner alene, for eksempel ø-hjelps konsultasjoner og noen der LIS 1 observerer veileder God tid på konsultasjonene første dagene, for så å gå over til pasient hver 30. min. Sett opp tidspunkt for veiledning fremover Presentasjon på sykehjem, helsestasjon, legevakt++

Eksempel på dagsplan første uken 08. 30 08. 50 09. 10 09. 30 09. 50 10. 10 10. 30 10. 50 11. 10 11. 30 12. 00 13. 20 13. 40 14. 00 14. 20 14. 40 Veileder Turnuslege Pasient Turnuslege Pasient Turnuslege Lunsj Telefontid Pasient Turnuslege Pasient Veiledning Lunsj Telefontid Pasient Veiledning

Veiledningen: Oppstartssamtale innen 3 uker Avklare forventninger Midtveisevaluering Erfaringer, tilbakemelding fra supervisjon og veiledning Sluttsamtale Erfaringer, tilbakemeldinger fra supervisjon, veiledning++ I tillegg minst 6 strukturerte veiledninger

Prosedyrer erstattes av Læringsmål Det må kartlegges hvilke læringsmål LIS 1 skal oppnå hvor. Læringsmålene går igjen fra sykehus til kommunehelsetjenesten Eksempel på læringsmål: -Ha kunnskap om håndtering av uventet oppstart av fødsel utenfor sykehus -I samråd med pasienten finne egnet prevensjonsmiddel. Under supervisjon kunne sette inn spiral og/eller p-stav.