TRENGS MOTEKSPERTISE Ragnar Elias Nilsen PAG samling i

TRENGS MOTEKSPERTISE? Ragnar Elias Nilsen PAG- samling i Karlsøy og Tromsø august 2018

Før: Mest praksis • Slående etter gjennomtenking om hvordan vi fungerte i PAG–tida i Bergen og Tromsø: • Det eintydige aksjonist-preget: • Vi – og andre - praktiserte motekspertise. Vi diskuterte det lite som aksjonsform og vi skreiv vel ikke om det – med unntak av Gunnar Skirbekk (? ) • Altså tok motekspertise for gitt og praktiserte det • Dømer: Folkebevegelsens Motmelding, materiale til utstillinga under Kritisk Veke i Bergen, stoff om Marken aksjonen og om strøksanering, og gjennom arbeidsgruppene. I Tromsø: Motmelding fra Oljeaksjonen

Skirbekk: DH-skolene • Unntaket på skriftlighet / refleksjon er altså Gunnar Skirbekks artikkel i Artikkelsamling 1, fra 1973 • Bra artikkel fordi han klarer å bruke filosofien til å peke på alternative utdanningsmåter: • Altså mål om DH skolene som noe mer enn bare økonomiskadministrative og tradisjonelt teknologisk orienterte fag • Dvs. gjennom humanistiske fag / samf. fag forstå og knyte an til folk – altså – distriktstudentenes egen bakgrunn og praksis som motvekt eller supplement til mer tradisjonelt prega kunnskap

Kunnskapsbrytning • Lærdommen fra vår praksis og Skirbekks argument ligger vel da i: Behov for et kritisk perspektiv på kunnskap og kanskje i et behov ulike typer kunnskap • Altså kunnskap som så å si kan settes ved siden av hverandre og diskuteres i forhold til hverandre i en demokratiserende prosess • Og der det må være tillatt å ha habermasiansk ideal at i en åpen opplyst debatt vil det beste argument kunne vinne fram og • der alternativ sakskunnskap som ellers ikke kommer fram – altså motekspertise – vil være en av forutsetningene for en slik mer frigjørende debatt

I dag : Kunnskap er makt • Kanskje også fordi kunnskap er brukt – dels vellykket - som motekspertise : • Makthavere er blitt mer aktive i å bruke – og vil jeg påstå – manipulere med kunnskap enn tidligere. • Oppdrett: En strid om bruk av kunnskap som også dreier seg om kontroll over sjølve kunnskapsproduksjonen – ikke bare presentasjonen / vinklingen på den kunnskapen som legges fram og som brukes • Mi egen erfaring: Fem år i oppdragssektoren, vært medlem i programstyregruppe i Norges Forskingsråd og jobbet med kystutvikling / fiskerisamfunn

Oppdrett: kontroll av forskingens innhold • Åpenbart de groveste eksemplene på bruk av kontroll over forskning har vi åpenbart fra oppdrettsnæringa - jmf. særlig Morgenbladets gravende journalistikk om norsk lakseoppdrett fra i fjor sommer og høst • Mest framme: Uthenging / forfølgelse av forskere som kommer ut med uønskede resultat Men også : • Dokumentasjon av prosessen – innad i næringsforskninga for fra et snever næringsvinkling – å sikre seg de ønskede forskningsresultat:

Fiskeriforskningas inngrep • Eksempel fra Morgenbladet 10 -16 nov. 2017: • Forskningssjef Meroni for havbruk i Fiskeriforskningsrådet (FHF) håndplukker de forskerne som skal være med i et prosjekt som skal vurdere utviklinga i villaksbestanden – istedenfor å konkurranse utlyse prosjektet. Og attpåtil setter på en ikke - forsker i som medlem i gruppa ansatt fra Sjømat Norge for å kontrollere det som foregår. • Sjømat Norge -lobbyist Reppe ber om kontrollgruppe for å gjennomgå institusjoner som driver genetisk forskning på villaks, og han navngir folk han vil ha i en slik kontrollgruppe for Maroni. Gruppa ender ut med forlag om redusert forskningsinnsats for denne forskninga, noe som går ut over NINA sin forskning på feltet, som FHF og Sjømat Norge er skeptiske til

Konsekvenser • Med denne typen inngrep fra næring over forkning som kan vise skadevirkninger av oppdrett blir muligheten for myndighetene for å gripe inn mot skadevirkninger redusert • Og lakseoppdrett får åpenbart ekspandere mer enn en skikkelig analyse av skadevirkinger ville gitt grunnlag for. • Da j komer vi på et vis tilbake til 70 -tallet : Institusjonene blir ensidiggjort i sin kunnskapsproduskjsonm og effektene blir verre enn de kunne ha blitt med en mer banlansert saksopplysning • Dermed skapes også grunnlag for aksjoner av den tyoen vi ser her i Karløy / Lubben området r forlkelig ordfasierte proester mot det som forlk ser som de store loale skadevikningenne av oppdrett ,

Motekspertise på nytt grunnlag • Altså : på grunn av statssvikt /etatssvikt når det gjelder saklig kunnskapsproduksjon gjenoppstår behov for alternativ kunnskap – altså motekspertise.