TKODER SYNDROMER OG FLGETILSTANDER HVORDAN SKAL DETTE KODES

  • Slides: 53
Download presentation
T-KODER, SYNDROMER OG FØLGETILSTANDER HVORDAN SKAL DETTE KODES? Sidsel Aardal Fou, Helse Bergen

T-KODER, SYNDROMER OG FØLGETILSTANDER HVORDAN SKAL DETTE KODES? Sidsel Aardal Fou, Helse Bergen

KODING AV MULTITRAUMER • Multippel koding er å beskrive en tilstand ved hjelp av

KODING AV MULTITRAUMER • Multippel koding er å beskrive en tilstand ved hjelp av flere koder, altså det motsatte av å bruke en kode for flere tilstander. • Enklere nå når man kan rapportere 27 ICD 10 koder til NPR. 2

MULTITRAUMEKODING HOVEDREGEL • Om mulig skal hver enkelt skade kodes med sin egen skadekode,

MULTITRAUMEKODING HOVEDREGEL • Om mulig skal hver enkelt skade kodes med sin egen skadekode, og kombinasjonskategorier (flomskadekategorier) skal unngås. • Som H-diagnose velges da den skaden med størst alvorlighetsgrad. 3

KODING AV MULTITRAUMER -UNNTAK FRA HOVEDREGEL • Når det foreligger et større antall skader

KODING AV MULTITRAUMER -UNNTAK FRA HOVEDREGEL • Når det foreligger et større antall skader av samme type og alvorlighetsgrad der det ikke er mulig å kode hver skade enkeltvis, brukes i stedet en flerskadekategori. Enkeltskader som peker seg ut fordi de krever mer helsehjelp enn resten, skal likevel om mulig kodes separat. Spesielt er dette viktig når man velger hovedtilstand. 4

KODING AV MULTITRAUMER - UNNTAK FRA HOVEDREGEL • Reglene for valg av hovedtilstand brukes

KODING AV MULTITRAUMER - UNNTAK FRA HOVEDREGEL • Reglene for valg av hovedtilstand brukes på vanlig måte. Kun hvis pasienten har to eller flere skader, der det ikke er mulig å velge en av skadene som hovedtilstand, kan flere skader utgjøre en hovedtilstand, og en flerskadekategori brukes for å kode disse. • I så tilfelle skal om mulig hver av tilstandene kodes med egen kode i tillegg til flerskadekategorien. 5

MULTITRAUMEKODING EKSEMPEL • H T 06. 8 Andre spesifiserte skader som omfatter flere kroppsregioner.

MULTITRAUMEKODING EKSEMPEL • H T 06. 8 Andre spesifiserte skader som omfatter flere kroppsregioner. • B S 06. 6 Traumatisk subarachnoidalblødning • B S 22. 4 Brudd i flere ribben • B S 27. 0 Traumatisk pneumothoraks • B S 32. 7 Brudd i lumbalkolumna og bekken • I tillegg en rekke mindre skader. 6

MULTITRAUMEKODING EKSEMPEL • • H S 01. 8 Kuttskade i temporalregionen B T 00.

MULTITRAUMEKODING EKSEMPEL • • H S 01. 8 Kuttskade i temporalregionen B T 00. 8 Overflateskader på hode og ekstremiteter Prosedyre: QAB 05 Sårrevisjon på hodet 7

MULTITRAUMEKODING EKSEMPEL H S 32. 7 Flere brudd i lumbalkolumna og bekken B S

MULTITRAUMEKODING EKSEMPEL H S 32. 7 Flere brudd i lumbalkolumna og bekken B S 27. 0 Traumatisk pneumothoraks Prosedyrer: NEJ 29 Ekstern fiksasjon av bekkenet NEJ 69 Osteosyntese av bekkenfraktur med plate og skruer • GAA 96 Innleggelse av thoraksdren • Unødvendig å bruke noen T-kode fordi skadene gjør at pasienten havner i en «multitraume-DRG» • • • 8

MULTITRAUMEKODING – EKSEMPEL OMFATTENDE SKADER, UFULLSTENDIG UTREDET • H T 04. 7 Knusningsskader, bryst,

MULTITRAUMEKODING – EKSEMPEL OMFATTENDE SKADER, UFULLSTENDIG UTREDET • H T 04. 7 Knusningsskader, bryst, buk, bekken og ekstremiteter • Pasienter som kommer inn med store skader man ikke utfører fullstendige undersøkelser, men må operere med pakking av buk/bekken. Deretter dør pasienten. Det blir så rekvirert rettslig obduksjon. Pasientopplysningene tilhører da politiet og man kan ikke kode korrekt fordi man ikke har detaljerte opplysninger. • Prosedyrer: • GAA 96, JAH 33, NEJ 29, NFJ 2 y • Kan man da bruke en T-kode uten å ha en rekke • S-koder? 9

KODING AV MULTITRAUMER • Oftest unødvendig å bruke T-kode • Ved flere og alvorlige

KODING AV MULTITRAUMER • Oftest unødvendig å bruke T-kode • Ved flere og alvorlige skader vil pasienten havne i en «multitraume-DRG» på bakgrunn av skadekodene. • Man kode inntil 27 ICD-10 koder og inntil 30 prosedyrekoder. • For store skader pasientene gjennomgår mange inngrep rekker ikke dette. • I DIPS legges de siste kodene «øverst» og det er problematisk. 10

SYNDROMER OG MEDFØDTE MISDANNELSER Sidsel Aardal FOU, Helse Bergen 11

SYNDROMER OG MEDFØDTE MISDANNELSER Sidsel Aardal FOU, Helse Bergen 11

Q 05 SPINA BIFIDA/ MENINGOMYELOCELE • Hoveddiagnose Q 05 når barnet er nyfødt og

Q 05 SPINA BIFIDA/ MENINGOMYELOCELE • Hoveddiagnose Q 05 når barnet er nyfødt og opereres som nyfødt. • Senere i livet er det som regel komplikasjonene eller følgene av den medfødte misdannelsen som pasienten behandles for som skal være hoveddiagnose. 12

G 80 CEREBRAL PARESE • H M 21. 8 Andre spesifiserte ervervede deformiteter i

G 80 CEREBRAL PARESE • H M 21. 8 Andre spesifiserte ervervede deformiteter i ekstremiteter (kontrakturer, spissfot) • G 80 Cerebral parese • Prosedyrer: NFT 39 /NGT 39 • Man opererer følgen av cerebral parese, ikke cerebral parese 13

Q 78. 0 OSTEOGENESIS IMPERFECTA (BENSKJØRHET) Hoveddiagnosen er som regel brudd, S-kode Bidiagnosen Q

Q 78. 0 OSTEOGENESIS IMPERFECTA (BENSKJØRHET) Hoveddiagnosen er som regel brudd, S-kode Bidiagnosen Q 78. 0 som er den tilgrunnleggende årsaken til bruddskaden. 14

E 34. 4 GENETISK BETINGET HØYVOKSTHET • • • H E 34. 4 Genetisk

E 34. 4 GENETISK BETINGET HØYVOKSTHET • • • H E 34. 4 Genetisk betinget høyvoksthet Prosedyrer: NFK 49 Epifysiodese av femur NGK 49 Epifysiodese i kne eller legg DRG 477, men det finnes ikke annet alternativ. 15

F 84. 2 RETTS SYNDROM • • • H R 13 Dysfagi B F

F 84. 2 RETTS SYNDROM • • • H R 13 Dysfagi B F 84. 2 Retts syndrom Prosedyre: UJD 02 Gastroscopi JDB 10 Gastrostomi 16

FØLGETILSTANDER • Sidsel Aardal • FOU-avd • HUS 17

FØLGETILSTANDER • Sidsel Aardal • FOU-avd • HUS 17

T 95 FØLGETILSTAND ETTER BRANNSKADER Hoveddiagnosen kan være: L 90. 5 Skjemmende arrdannelse L

T 95 FØLGETILSTAND ETTER BRANNSKADER Hoveddiagnosen kan være: L 90. 5 Skjemmende arrdannelse L 91 Hypertrofisk arr M 21. 8 Andre spesifiserte ervervede deformiteter i ekstremiteter (kontrakturer) • Bidiagnose: T 95 Følgetilstand etter brannskade • Operasjonskodene skal ha sammenheng med hoveddiagnosen. • • 18

I 69. 3 FØLGETILSTAND ETTER HJERNEINFARKT • • • H R 13 Svelgparese/dysfagi B

I 69. 3 FØLGETILSTAND ETTER HJERNEINFARKT • • • H R 13 Svelgparese/dysfagi B I 69. 3 Følgetilstand etter hjerneinfarkt B G 12. 2 ALS Prosedyrer: UDJ 02 Gastroskopi JDB 10 Innleggelse av PEG/gastrostomi 19

T 95. 8 FØLGETILSTAND ETTER ETSESKADE I SPISERØR (T 28. 1) • H K

T 95. 8 FØLGETILSTAND ETTER ETSESKADE I SPISERØR (T 28. 1) • H K 22. 2 Stenose i spiserør • B T 95. 8 Følgetilstand etter etseskade i spiserør • Prosedyrer: • UJC 12 Fleksibel øsofagoskopi • JCA 55 Endoskopisk blokking av øsofagus 20

KOMPLIKASJONSKO DING Sidsel Aardal Seksjon for helsetenester Fo. U-avdelingen Helse-Bergen Mars 2012 21

KOMPLIKASJONSKO DING Sidsel Aardal Seksjon for helsetenester Fo. U-avdelingen Helse-Bergen Mars 2012 21

KODING AV KOMPLIKASJONER ETTER KIRURGI • Hvis pasienten får en komplikasjon etter kirurgi, kodes

KODING AV KOMPLIKASJONER ETTER KIRURGI • Hvis pasienten får en komplikasjon etter kirurgi, kodes dette med en T-kode • Så settes en Y-kode for å vise prosedyren (Y 60 -Y 69 eller Y 83 -Y 84) • Kode presentasjonsformen feks. K 65. 0 • Når det er komplikasjon under primæroppholdet er Tkoden bidiagnose. • Ved reinnleggelse skal komplikasjonen være H-diagnose 22

KOMPLIKASJONER TIL KIRURGI INFEKSJON • • • H C 18. 7 Ca. colon sigmoideum

KOMPLIKASJONER TIL KIRURGI INFEKSJON • • • H C 18. 7 Ca. colon sigmoideum B T 81. 4 Postop. infeksjon evnt. B L 03. 3 Subcutan sårinfeksjon evnt. B K 65 Abscess i buk/ peritonitt B Y 83. 6 Etter hemicolectomi Prosedyrer: Primæroperasjonskoder evnt. reop. JWB 00 eller JWC 00 evnt. TJA 40 Drenasje av abscess + ZXM 00 UL-veiledet evnt. beh. med antibiotika 23

PERFORASJON VED SKOPI OPPDAGES SOM REGEL IKKE MED EN GANG • • • H

PERFORASJON VED SKOPI OPPDAGES SOM REGEL IKKE MED EN GANG • • • H T 81. 2 Utilsiktet perforasjon av tarm B S 36. 5 Skade på tykktarm B Y 60. 4 Under coloskopi Prosedyrer: Operasjonskoder eller andre prosedyrer 24

INFISERTE PROTESER • • T 84. 5 Infisert hofteprotese M 00. 0 Stafylokokkartritt M

INFISERTE PROTESER • • T 84. 5 Infisert hofteprotese M 00. 0 Stafylokokkartritt M 00. 8 Andre bakterier (B 95 -B 96) M 86 Osteomyelitt Y 83. 1 Etter innsettelse av protese Prosedyrer: Fjerne protese, legge inn expander, ny protese Antibiotika 25

INFEKSJON ETTER PERITONEAL DIALYSE • H T 80. 0 Infeksjon etter terapeutisk injeksjon, peritoneal

INFEKSJON ETTER PERITONEAL DIALYSE • H T 80. 0 Infeksjon etter terapeutisk injeksjon, peritoneal dialyse • B K 65. 0 Peritonitt • B B 95 - B 96 bakteriologisk agens • B Y 84. 1 Etter dialyse • B N 18. 9 Kronisk nyresvikt • B Z 99. 2 Avhengig av dialyse • Prosedyrer: Prøvetaking og behandling 26

MEDIKAMENTALLERGI • • • H J 13 Pneumokokkpneumoni B L 27. 0 Generell hudreaksjon

MEDIKAMENTALLERGI • • • H J 13 Pneumokokkpneumoni B L 27. 0 Generell hudreaksjon eller B T 78. 3 Quinckes ødem B Y 4 n bivirkning av penicillin G ATC: J 01 C E 01 27

ANAFYLAKTISK SJOKK SOM SKYLDES BIVIRKNING AV MEDIKAMENT GITT I TERAPEUTISK DOSE • • H

ANAFYLAKTISK SJOKK SOM SKYLDES BIVIRKNING AV MEDIKAMENT GITT I TERAPEUTISK DOSE • • H K 35. 3 Akutt appendisitt B T 88. 6 Anafylaktisk sjokk ATC: Curacit M 03 A B 01 Prosedyrer for behandling evnt. operasjonskoder eller kode for ikke utført inngrep 28

KARKOMPLIKASJONER ETTER INFUSJON • T 80. 1 Komplikasjon etter infusjon • I 80. 8

KARKOMPLIKASJONER ETTER INFUSJON • T 80. 1 Komplikasjon etter infusjon • I 80. 8 Tromboflebitt • Y 84. 8 etter infusjon av medikament. 29

EKSTRAVASERING • • • T 80. 8 Andre komplikasjoner etter infusjon S 61. 8

EKSTRAVASERING • • • T 80. 8 Andre komplikasjoner etter infusjon S 61. 8 Åpent sår på hånd (venflon) evnt. S 21. 1 Åpent sår på brystkasssen (CVK) X 4 n. 5 ulykke ATC: cytostatica, thiopenton og kalium 30

KOMPLIKASJONER TIL SVKINNLEGGELSE T 81. 2 Utilsiktet punksjon under inngrep S 27. 0 Traumatisk

KOMPLIKASJONER TIL SVKINNLEGGELSE T 81. 2 Utilsiktet punksjon under inngrep S 27. 0 Traumatisk pneumothoraks Y 60. 6 Undre innleggelse av SVK Prosedyrer: GAA 10 Innleggelse av pleuradren (Seldinger) GAA 96 Innleggelse av kirurgisk pleuradren (store tykke dren innlagt med tobakkspungsutur) • TGA 30 Thoracocentese • • • 31

SPINALHODEPINE (ETTER SPINALPUNKSJON, SPINALANESTESI OG EPIDURALANESTESI/ ANALGESI • G 97. 1 Spinalhodepine • G

SPINALHODEPINE (ETTER SPINALPUNKSJON, SPINALANESTESI OG EPIDURALANESTESI/ ANALGESI • G 97. 1 Spinalhodepine • G 97. 8 Andre reaksjoner på spinalpunksjon • O 29. 4 Hodepine etter spinal og/eller epiduralanestesi/analgesi i svangerskap • O 74. 5 Hodepine etter spinal og/eller epiduralanestesi/analgesi under fødsel og forløsning • O 89. 4 Hodepine etter spinal og/eller epidural-anestesi i barseltid • Prosedyrer: • ABGX 00 Bloodpatch 32

INTUBASJONSPROBLEMER VED NARKOSE • T 88. 4 Vanskelig eller mislykket intubasjon • O 29.

INTUBASJONSPROBLEMER VED NARKOSE • T 88. 4 Vanskelig eller mislykket intubasjon • O 29. 6 Vanskelig eller mislykket intubasjon under svangerskap • O 74. 7 Vanskelig eller mislykket intubasjon under fødsel og forløsning • O 89. 6 Vanskelig eller mislykket intubasjon i barseltid • Prosedyrer: • GBGC 05 Fiberendoskopisk tracheal intubasjon • GBGC 10 Endotracheal intubasjon 33

TANNSKADER VED INTUBASJON • T 88. 5 Annen komplikasjon ved anestesi • S 02.

TANNSKADER VED INTUBASJON • T 88. 5 Annen komplikasjon ved anestesi • S 02. 5 Brudd i tann • Y 65. 8 Tannskade under intubasjon 34

BRUDD SOM OPPSTÅR UNDER OPERASJON MED • T 81. 8 INNSETTELSE AV EN KNEPROTESE

BRUDD SOM OPPSTÅR UNDER OPERASJON MED • T 81. 8 INNSETTELSE AV EN KNEPROTESE • S 82. 1 • Y 65. 8 • T 84. 0 Mekanisk komplikasjon ved innvendig leddprotese • M 96. 6 Brudd ved innvendig leddprotese 35

KODEVEILEDNING – HELSE BERGEN Sidsel Aardal Seksjon for styringsdata Fo. U-avdelingen 36

KODEVEILEDNING – HELSE BERGEN Sidsel Aardal Seksjon for styringsdata Fo. U-avdelingen 36

VALG AV HOVEDDIAGNOSE • Hovedtilstanden er den tilstanden som er den viktigste årsaken til

VALG AV HOVEDDIAGNOSE • Hovedtilstanden er den tilstanden som er den viktigste årsaken til behovet for helsehjelp. • Hva som er viktigst bedømmes ved avslutningen av oppholdet eller konsultasjonen. • Hvis mer enn en tilstand bedømmer som like viktige, velges den mest ressurskrevende av dem som hovedtilstand. • Bedømmelsen av hva som er mest ressurskrevende skal gjøres skjønnsmessig for den individuelle pasient. 37

FORTS. VALG AV HOVEDDIAGNOSE • Hvis det ikke ble stilt noen diagnose, skal hovedsymptomet,

FORTS. VALG AV HOVEDDIAGNOSE • Hvis det ikke ble stilt noen diagnose, skal hovedsymptomet, det viktigste anomalitetsfunnet eller problemet anses som hovedtilstand. Foreligger ikke heller slike, kan man bruke kontaktårsak fra Z-kapittel som siste alternativ. • Unntak er fra denne regelen er tilfeller hvor nasjonale myndigheter krever bestemt registrering, for eks for kjemoterapi, dialyse osv. Unntak er også enkelte typer etterbehandling, f. eks plastkirurgisk, ortopedisk osv. 38

KODING AV BIDIAGNOSER • I tillegg til hovedtilstanden skal man ta med hver enkelt

KODING AV BIDIAGNOSER • I tillegg til hovedtilstanden skal man ta med hver enkelt av de andre tilstandene eller problemene som ble håndtert, eller som det måtte tas hensyn til i løpet av omsorgsepisoden. • ”Andre tilstander” er de tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden, eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som får konsekvenser for undersøkelsen eller behandling. • Kroniske eller andre tilstander som relaterer seg til tidligere opphold, som ikke undersøkes, behandles eller vurderes under det aktuelle oppholdet, skal ikke tas med. 39

KODING AV CANCER-NYOPPDAGET • H C 56 Ovarialcancer • B C 77. 5 Metastaser

KODING AV CANCER-NYOPPDAGET • H C 56 Ovarialcancer • B C 77. 5 Metastaser til lymfeknuter i bekken • B evnt. bidiagnoser • Prosedyrekoder 40

KODING AV CANCER • H C 78. 7 Metastase til lever • B C

KODING AV CANCER • H C 78. 7 Metastase til lever • B C 78. 6 Malign ascites/Metastase til bukhinne /peritoneum • B R 18 Ascites • B C 56 Ca. ovarii • Prosedyrer: 41

DOBBELKODING • Sverd- og stjernesystemet • to koder for å beskrive en diagnose (etiologi

DOBBELKODING • Sverd- og stjernesystemet • to koder for å beskrive en diagnose (etiologi og manifestasjon) • hovedkoden viser til den underliggende sykdommen (merket med sverd). Den valgfrie tilleggskoden for manifestasjonen er merket med stjerne. • Sverdkoden skal være hovedkoden. • Stjernekoden skal aldri brukes alene. 42

EKSEMPEL DOBBELKODING • Pas med kjent prostatacancer innkommer med anemi pga. massive skjelettmetastaser, og

EKSEMPEL DOBBELKODING • Pas med kjent prostatacancer innkommer med anemi pga. massive skjelettmetastaser, og får blodtransfusjon: • Hovedtilstand: Anemi ved skjelettmetastaser C 79. 5 (sverd)+ D 63. 0 (stjerne) • Bidiagnose: Prostatacancer C 61 • Pas med Alzheimers sykdom og demens • G 30. 0 (sverd) F 00. 0 (stjerne) tidlig debut (før fylte 65 år) • G 30. 1 (sverd) F 00. 1 (stjerne) sen debut (etter fylte 65 år) 43

USIKKER SVULST D 37 – D 48 • Koder i kategori D 37 -D

USIKKER SVULST D 37 – D 48 • Koder i kategori D 37 -D 48 Usikre svulster gjelder hvis histologisvar sier at malignitetspotensialet er ukjent. • Etter regelverk skal disse kodene kun brukes etter histologisvar foreligger – ikke før man får histologisvar. 44

KODING AV KREFT • Nyoppdaget kreft kodes med en kreftdiagnose fra Ckapitlet. Evnt metastaser

KODING AV KREFT • Nyoppdaget kreft kodes med en kreftdiagnose fra Ckapitlet. Evnt metastaser kodes som bidiagnoser • D 37 -D 48 brukes kun etter svar fra patolog og malignitetspotensialet er ukjent • Hvis pasienten er residivfri/uten metastaser etter 5 år er vedkommende ”frisk” og pasienten skal kodes med en kode fra Z 85 • Hvis tumor er fjernet kirurgisk og pasienten har metastaser, skal metastasene være hoveddiagnose og primærtumor skal være bidiagnose 45

KODING AV KOMPLIKASJONER ETTER KIRURGI • Hvis pasienten får en komplikasjon etter kirurgi, kodes

KODING AV KOMPLIKASJONER ETTER KIRURGI • Hvis pasienten får en komplikasjon etter kirurgi, kodes dette med en T-kode • Så settes en Y-kode for å vise prosedyren (Y 60 -Y 69 eller Y 83 -Y 84) • Kode presentasjonsformen f eks. K 65. 0 • Når det er komplikasjon under primæroppholdet er Tkoden bidiagnose. • Ved reinnleggelse skal komplikasjonen være H-diagnose 46

GOD KODEKVALITET KONSEKVENSER • • Kvalitetssikrer pasientdokumentasjon Gir korrekt statistisk materiale Økonomisk gevinst Synliggjør

GOD KODEKVALITET KONSEKVENSER • • Kvalitetssikrer pasientdokumentasjon Gir korrekt statistisk materiale Økonomisk gevinst Synliggjør aktiviteten 47

49

49