TKODER SYNDROMER OG FLGETILSTANDER HVORDAN SKAL DETTE KODES
- Slides: 53
T-KODER, SYNDROMER OG FØLGETILSTANDER HVORDAN SKAL DETTE KODES? Sidsel Aardal Fou, Helse Bergen
KODING AV MULTITRAUMER • Multippel koding er å beskrive en tilstand ved hjelp av flere koder, altså det motsatte av å bruke en kode for flere tilstander. • Enklere nå når man kan rapportere 27 ICD 10 koder til NPR. 2
MULTITRAUMEKODING HOVEDREGEL • Om mulig skal hver enkelt skade kodes med sin egen skadekode, og kombinasjonskategorier (flomskadekategorier) skal unngås. • Som H-diagnose velges da den skaden med størst alvorlighetsgrad. 3
KODING AV MULTITRAUMER -UNNTAK FRA HOVEDREGEL • Når det foreligger et større antall skader av samme type og alvorlighetsgrad der det ikke er mulig å kode hver skade enkeltvis, brukes i stedet en flerskadekategori. Enkeltskader som peker seg ut fordi de krever mer helsehjelp enn resten, skal likevel om mulig kodes separat. Spesielt er dette viktig når man velger hovedtilstand. 4
KODING AV MULTITRAUMER - UNNTAK FRA HOVEDREGEL • Reglene for valg av hovedtilstand brukes på vanlig måte. Kun hvis pasienten har to eller flere skader, der det ikke er mulig å velge en av skadene som hovedtilstand, kan flere skader utgjøre en hovedtilstand, og en flerskadekategori brukes for å kode disse. • I så tilfelle skal om mulig hver av tilstandene kodes med egen kode i tillegg til flerskadekategorien. 5
MULTITRAUMEKODING EKSEMPEL • H T 06. 8 Andre spesifiserte skader som omfatter flere kroppsregioner. • B S 06. 6 Traumatisk subarachnoidalblødning • B S 22. 4 Brudd i flere ribben • B S 27. 0 Traumatisk pneumothoraks • B S 32. 7 Brudd i lumbalkolumna og bekken • I tillegg en rekke mindre skader. 6
MULTITRAUMEKODING EKSEMPEL • • H S 01. 8 Kuttskade i temporalregionen B T 00. 8 Overflateskader på hode og ekstremiteter Prosedyre: QAB 05 Sårrevisjon på hodet 7
MULTITRAUMEKODING EKSEMPEL H S 32. 7 Flere brudd i lumbalkolumna og bekken B S 27. 0 Traumatisk pneumothoraks Prosedyrer: NEJ 29 Ekstern fiksasjon av bekkenet NEJ 69 Osteosyntese av bekkenfraktur med plate og skruer • GAA 96 Innleggelse av thoraksdren • Unødvendig å bruke noen T-kode fordi skadene gjør at pasienten havner i en «multitraume-DRG» • • • 8
MULTITRAUMEKODING – EKSEMPEL OMFATTENDE SKADER, UFULLSTENDIG UTREDET • H T 04. 7 Knusningsskader, bryst, buk, bekken og ekstremiteter • Pasienter som kommer inn med store skader man ikke utfører fullstendige undersøkelser, men må operere med pakking av buk/bekken. Deretter dør pasienten. Det blir så rekvirert rettslig obduksjon. Pasientopplysningene tilhører da politiet og man kan ikke kode korrekt fordi man ikke har detaljerte opplysninger. • Prosedyrer: • GAA 96, JAH 33, NEJ 29, NFJ 2 y • Kan man da bruke en T-kode uten å ha en rekke • S-koder? 9
KODING AV MULTITRAUMER • Oftest unødvendig å bruke T-kode • Ved flere og alvorlige skader vil pasienten havne i en «multitraume-DRG» på bakgrunn av skadekodene. • Man kode inntil 27 ICD-10 koder og inntil 30 prosedyrekoder. • For store skader pasientene gjennomgår mange inngrep rekker ikke dette. • I DIPS legges de siste kodene «øverst» og det er problematisk. 10
SYNDROMER OG MEDFØDTE MISDANNELSER Sidsel Aardal FOU, Helse Bergen 11
Q 05 SPINA BIFIDA/ MENINGOMYELOCELE • Hoveddiagnose Q 05 når barnet er nyfødt og opereres som nyfødt. • Senere i livet er det som regel komplikasjonene eller følgene av den medfødte misdannelsen som pasienten behandles for som skal være hoveddiagnose. 12
G 80 CEREBRAL PARESE • H M 21. 8 Andre spesifiserte ervervede deformiteter i ekstremiteter (kontrakturer, spissfot) • G 80 Cerebral parese • Prosedyrer: NFT 39 /NGT 39 • Man opererer følgen av cerebral parese, ikke cerebral parese 13
Q 78. 0 OSTEOGENESIS IMPERFECTA (BENSKJØRHET) Hoveddiagnosen er som regel brudd, S-kode Bidiagnosen Q 78. 0 som er den tilgrunnleggende årsaken til bruddskaden. 14
E 34. 4 GENETISK BETINGET HØYVOKSTHET • • • H E 34. 4 Genetisk betinget høyvoksthet Prosedyrer: NFK 49 Epifysiodese av femur NGK 49 Epifysiodese i kne eller legg DRG 477, men det finnes ikke annet alternativ. 15
F 84. 2 RETTS SYNDROM • • • H R 13 Dysfagi B F 84. 2 Retts syndrom Prosedyre: UJD 02 Gastroscopi JDB 10 Gastrostomi 16
FØLGETILSTANDER • Sidsel Aardal • FOU-avd • HUS 17
T 95 FØLGETILSTAND ETTER BRANNSKADER Hoveddiagnosen kan være: L 90. 5 Skjemmende arrdannelse L 91 Hypertrofisk arr M 21. 8 Andre spesifiserte ervervede deformiteter i ekstremiteter (kontrakturer) • Bidiagnose: T 95 Følgetilstand etter brannskade • Operasjonskodene skal ha sammenheng med hoveddiagnosen. • • 18
I 69. 3 FØLGETILSTAND ETTER HJERNEINFARKT • • • H R 13 Svelgparese/dysfagi B I 69. 3 Følgetilstand etter hjerneinfarkt B G 12. 2 ALS Prosedyrer: UDJ 02 Gastroskopi JDB 10 Innleggelse av PEG/gastrostomi 19
T 95. 8 FØLGETILSTAND ETTER ETSESKADE I SPISERØR (T 28. 1) • H K 22. 2 Stenose i spiserør • B T 95. 8 Følgetilstand etter etseskade i spiserør • Prosedyrer: • UJC 12 Fleksibel øsofagoskopi • JCA 55 Endoskopisk blokking av øsofagus 20
KOMPLIKASJONSKO DING Sidsel Aardal Seksjon for helsetenester Fo. U-avdelingen Helse-Bergen Mars 2012 21
KODING AV KOMPLIKASJONER ETTER KIRURGI • Hvis pasienten får en komplikasjon etter kirurgi, kodes dette med en T-kode • Så settes en Y-kode for å vise prosedyren (Y 60 -Y 69 eller Y 83 -Y 84) • Kode presentasjonsformen feks. K 65. 0 • Når det er komplikasjon under primæroppholdet er Tkoden bidiagnose. • Ved reinnleggelse skal komplikasjonen være H-diagnose 22
KOMPLIKASJONER TIL KIRURGI INFEKSJON • • • H C 18. 7 Ca. colon sigmoideum B T 81. 4 Postop. infeksjon evnt. B L 03. 3 Subcutan sårinfeksjon evnt. B K 65 Abscess i buk/ peritonitt B Y 83. 6 Etter hemicolectomi Prosedyrer: Primæroperasjonskoder evnt. reop. JWB 00 eller JWC 00 evnt. TJA 40 Drenasje av abscess + ZXM 00 UL-veiledet evnt. beh. med antibiotika 23
PERFORASJON VED SKOPI OPPDAGES SOM REGEL IKKE MED EN GANG • • • H T 81. 2 Utilsiktet perforasjon av tarm B S 36. 5 Skade på tykktarm B Y 60. 4 Under coloskopi Prosedyrer: Operasjonskoder eller andre prosedyrer 24
INFISERTE PROTESER • • T 84. 5 Infisert hofteprotese M 00. 0 Stafylokokkartritt M 00. 8 Andre bakterier (B 95 -B 96) M 86 Osteomyelitt Y 83. 1 Etter innsettelse av protese Prosedyrer: Fjerne protese, legge inn expander, ny protese Antibiotika 25
INFEKSJON ETTER PERITONEAL DIALYSE • H T 80. 0 Infeksjon etter terapeutisk injeksjon, peritoneal dialyse • B K 65. 0 Peritonitt • B B 95 - B 96 bakteriologisk agens • B Y 84. 1 Etter dialyse • B N 18. 9 Kronisk nyresvikt • B Z 99. 2 Avhengig av dialyse • Prosedyrer: Prøvetaking og behandling 26
MEDIKAMENTALLERGI • • • H J 13 Pneumokokkpneumoni B L 27. 0 Generell hudreaksjon eller B T 78. 3 Quinckes ødem B Y 4 n bivirkning av penicillin G ATC: J 01 C E 01 27
ANAFYLAKTISK SJOKK SOM SKYLDES BIVIRKNING AV MEDIKAMENT GITT I TERAPEUTISK DOSE • • H K 35. 3 Akutt appendisitt B T 88. 6 Anafylaktisk sjokk ATC: Curacit M 03 A B 01 Prosedyrer for behandling evnt. operasjonskoder eller kode for ikke utført inngrep 28
KARKOMPLIKASJONER ETTER INFUSJON • T 80. 1 Komplikasjon etter infusjon • I 80. 8 Tromboflebitt • Y 84. 8 etter infusjon av medikament. 29
EKSTRAVASERING • • • T 80. 8 Andre komplikasjoner etter infusjon S 61. 8 Åpent sår på hånd (venflon) evnt. S 21. 1 Åpent sår på brystkasssen (CVK) X 4 n. 5 ulykke ATC: cytostatica, thiopenton og kalium 30
KOMPLIKASJONER TIL SVKINNLEGGELSE T 81. 2 Utilsiktet punksjon under inngrep S 27. 0 Traumatisk pneumothoraks Y 60. 6 Undre innleggelse av SVK Prosedyrer: GAA 10 Innleggelse av pleuradren (Seldinger) GAA 96 Innleggelse av kirurgisk pleuradren (store tykke dren innlagt med tobakkspungsutur) • TGA 30 Thoracocentese • • • 31
SPINALHODEPINE (ETTER SPINALPUNKSJON, SPINALANESTESI OG EPIDURALANESTESI/ ANALGESI • G 97. 1 Spinalhodepine • G 97. 8 Andre reaksjoner på spinalpunksjon • O 29. 4 Hodepine etter spinal og/eller epiduralanestesi/analgesi i svangerskap • O 74. 5 Hodepine etter spinal og/eller epiduralanestesi/analgesi under fødsel og forløsning • O 89. 4 Hodepine etter spinal og/eller epidural-anestesi i barseltid • Prosedyrer: • ABGX 00 Bloodpatch 32
INTUBASJONSPROBLEMER VED NARKOSE • T 88. 4 Vanskelig eller mislykket intubasjon • O 29. 6 Vanskelig eller mislykket intubasjon under svangerskap • O 74. 7 Vanskelig eller mislykket intubasjon under fødsel og forløsning • O 89. 6 Vanskelig eller mislykket intubasjon i barseltid • Prosedyrer: • GBGC 05 Fiberendoskopisk tracheal intubasjon • GBGC 10 Endotracheal intubasjon 33
TANNSKADER VED INTUBASJON • T 88. 5 Annen komplikasjon ved anestesi • S 02. 5 Brudd i tann • Y 65. 8 Tannskade under intubasjon 34
BRUDD SOM OPPSTÅR UNDER OPERASJON MED • T 81. 8 INNSETTELSE AV EN KNEPROTESE • S 82. 1 • Y 65. 8 • T 84. 0 Mekanisk komplikasjon ved innvendig leddprotese • M 96. 6 Brudd ved innvendig leddprotese 35
KODEVEILEDNING – HELSE BERGEN Sidsel Aardal Seksjon for styringsdata Fo. U-avdelingen 36
VALG AV HOVEDDIAGNOSE • Hovedtilstanden er den tilstanden som er den viktigste årsaken til behovet for helsehjelp. • Hva som er viktigst bedømmes ved avslutningen av oppholdet eller konsultasjonen. • Hvis mer enn en tilstand bedømmer som like viktige, velges den mest ressurskrevende av dem som hovedtilstand. • Bedømmelsen av hva som er mest ressurskrevende skal gjøres skjønnsmessig for den individuelle pasient. 37
FORTS. VALG AV HOVEDDIAGNOSE • Hvis det ikke ble stilt noen diagnose, skal hovedsymptomet, det viktigste anomalitetsfunnet eller problemet anses som hovedtilstand. Foreligger ikke heller slike, kan man bruke kontaktårsak fra Z-kapittel som siste alternativ. • Unntak er fra denne regelen er tilfeller hvor nasjonale myndigheter krever bestemt registrering, for eks for kjemoterapi, dialyse osv. Unntak er også enkelte typer etterbehandling, f. eks plastkirurgisk, ortopedisk osv. 38
KODING AV BIDIAGNOSER • I tillegg til hovedtilstanden skal man ta med hver enkelt av de andre tilstandene eller problemene som ble håndtert, eller som det måtte tas hensyn til i løpet av omsorgsepisoden. • ”Andre tilstander” er de tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden, eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som får konsekvenser for undersøkelsen eller behandling. • Kroniske eller andre tilstander som relaterer seg til tidligere opphold, som ikke undersøkes, behandles eller vurderes under det aktuelle oppholdet, skal ikke tas med. 39
KODING AV CANCER-NYOPPDAGET • H C 56 Ovarialcancer • B C 77. 5 Metastaser til lymfeknuter i bekken • B evnt. bidiagnoser • Prosedyrekoder 40
KODING AV CANCER • H C 78. 7 Metastase til lever • B C 78. 6 Malign ascites/Metastase til bukhinne /peritoneum • B R 18 Ascites • B C 56 Ca. ovarii • Prosedyrer: 41
DOBBELKODING • Sverd- og stjernesystemet • to koder for å beskrive en diagnose (etiologi og manifestasjon) • hovedkoden viser til den underliggende sykdommen (merket med sverd). Den valgfrie tilleggskoden for manifestasjonen er merket med stjerne. • Sverdkoden skal være hovedkoden. • Stjernekoden skal aldri brukes alene. 42
EKSEMPEL DOBBELKODING • Pas med kjent prostatacancer innkommer med anemi pga. massive skjelettmetastaser, og får blodtransfusjon: • Hovedtilstand: Anemi ved skjelettmetastaser C 79. 5 (sverd)+ D 63. 0 (stjerne) • Bidiagnose: Prostatacancer C 61 • Pas med Alzheimers sykdom og demens • G 30. 0 (sverd) F 00. 0 (stjerne) tidlig debut (før fylte 65 år) • G 30. 1 (sverd) F 00. 1 (stjerne) sen debut (etter fylte 65 år) 43
USIKKER SVULST D 37 – D 48 • Koder i kategori D 37 -D 48 Usikre svulster gjelder hvis histologisvar sier at malignitetspotensialet er ukjent. • Etter regelverk skal disse kodene kun brukes etter histologisvar foreligger – ikke før man får histologisvar. 44
KODING AV KREFT • Nyoppdaget kreft kodes med en kreftdiagnose fra Ckapitlet. Evnt metastaser kodes som bidiagnoser • D 37 -D 48 brukes kun etter svar fra patolog og malignitetspotensialet er ukjent • Hvis pasienten er residivfri/uten metastaser etter 5 år er vedkommende ”frisk” og pasienten skal kodes med en kode fra Z 85 • Hvis tumor er fjernet kirurgisk og pasienten har metastaser, skal metastasene være hoveddiagnose og primærtumor skal være bidiagnose 45
KODING AV KOMPLIKASJONER ETTER KIRURGI • Hvis pasienten får en komplikasjon etter kirurgi, kodes dette med en T-kode • Så settes en Y-kode for å vise prosedyren (Y 60 -Y 69 eller Y 83 -Y 84) • Kode presentasjonsformen f eks. K 65. 0 • Når det er komplikasjon under primæroppholdet er Tkoden bidiagnose. • Ved reinnleggelse skal komplikasjonen være H-diagnose 46
GOD KODEKVALITET KONSEKVENSER • • Kvalitetssikrer pasientdokumentasjon Gir korrekt statistisk materiale Økonomisk gevinst Synliggjør aktiviteten 47
49
- Tipe data
- Leverage buy out
- Lbo principe
- Dette er min lengsel å ære deg
- Dette du canada
- Hva betyr dette
- Parentetiske relativsætninger
- En dag skal vi alle dø
- Hvor skal vi sove i nat melodi
- Kippis englanniksi
- Når skal man skrive tall med bokstaver
- Hvad skal en opsigelse indeholde
- Skale pomiarowe
- Skal international
- Tenn lys et lys skal brenne
- Hårførner
- Hvordan bakterier formerer seg
- Gaupe ekskrementer
- Abilify seponeringssymptomer
- Hvordan lykkes som pt
- Brøk i excel
- Fotosyntese sang
- Hvordan er et atom bygd opp
- Hva er internrente
- å tolke novelle
- Funksjonsutrykk
- Polysakkarider
- Hvordan opstår en tsunami
- Bioethanol alkoholgehalt
- Hvordan bryges cbd olie mod smerte
- Lage årshjul i excel
- Nanokurs
- Hvordan får man en elefant ind i et køleskab
- Hvordan føles klamydia
- Gode innledninger
- Lær excel 2007
- Hvordan skrive dikt
- Jus er lættis
- Hvordan bli kvitt snegler
- Eksempel på formelt brev
- Hvordan spiser man en elefant
- Innholdsreferat
- Hvordan laver man en graf på excel
- Arealfunktion integralregning bevis
- Praksisfortællinger
- Hvordan er hjernen bygd opp
- Komplementærfarger
- Totalkapitalens omløpshastighet
- Bevegelsessystemet
- Sumkurve
- Regressionsmodeller
- Hvordan lage brosjyre
- Hvordan laver man en hyppighedstabel i excel
- Analyse sammensatt tekst