tirsdag 5 juni 2018 tirsdag 5 juni 2018

tirsdag 5. juni 2018

tirsdag 5. juni 2018 2

Domstolenes prøvelsesrett Manuduksjon i Forvaltningsrett tirsdag 5. juni 2018 Ole Kirkvaag Partner tirsdag 5. juni 2018

AGENDA I. Læringskrav og krav til ferdigheter II. Domstolenes prøvelsesrett III. Kort om oppgaveteknikk tirsdag 5. juni 2018 4

Innledning • Hva er sentralt for å forstå forvaltningsretten? – Regulerer forholdet mellom stat og kommune på den ene siden og borgerne (private personer og selskaper) på den andre siden – Rettsregler om forvaltningsorganene og deres virksomhet – Skillet mellom • Alminnelig og spesiell forvaltningsrett • Prosessuelle, personelle og materielle regler • Hva er skjønn? – rettsanvendelsesskjønn? – fritt skjønn? tirsdag 5. juni 2018 5

AGENDA I. Læringskrav og krav til ferdigheter II. Domstolenes prøvelsesrett III. Kort om oppgaveteknikk tirsdag 5. juni 2018 6

Læringskrav og ferdighetskrav • Læringskrav: – «Domstolenes kompetanse til å prøve forvaltningens konkrete lovanvendelse (subsumsjonen) og deres tilbakeholdenhet med å bruke kompetansen» • Ferdighetskrav: – Identifisere forvaltningsrettslige problemstillinger i et saksforhold – Analysere forvaltningsvedtak og vurdere vedtakets gyldighet i lys av rammene gitt i Grunnloven, menneskerettighets-konvensjoner, lover og forskrifter – Drøfte og løse slike problemstillinger – Formulere og formidle kunnskaper om forvaltningsmessige problemstillinger – Drøfte og ta stilling til rettspolitiske spørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom hensynet til rettssikkerhet, demokrati og forvaltningsrettslige problemstillinger tirsdag 5. juni 2018 7

Kjernen i forvaltningsretten (1) • Forvaltningsretten - tolkning og anvendelse av lover og forskrifter som regulerer forvaltningsvirksomhet med teksten som utgangspunkt • Utvikling fra lovbundne «skal-regler» til mer fleksible og skjønnsmessige «kan-regler» Patentloven §§ 1 og 2 Naturmangfoldloven § 37(1) Innenfor et hvert teknisk område har den som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt, eller den som oppfinnerens rett har gått over til, i overenstemmelse med denne lov rett til etter søknad å få patent på oppfinnelsen og derved oppnå enerett til å utnytte den i nærings- og driftsøyemed Som naturreservat kan vernes områder som: a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur b) representerer en bestemt type natur c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) utgjør en spesiell biologisk forekomst, eller e) har særlig naturvitenskapelig verdi • Forvaltningens skjønn begrenses både av lovens formål og noen grunnleggende prinsipper tirsdag 5. juni 2018 8

Kjernen i forvaltningsretten (2) • Hensyn og grunnprinsipper i forvaltningsretten Rettssikkerhet Domstolenes prøvelsesrett Legalitetsprinsippet Forbud mot faktiske inngrep uten hjemmel i lov Effektivitet Grunnprinsipper Kravet til forsvarlig saksbehandling Saklighetskrav Likhetsprinsippet Krav om saklig motiverte avgjørelser Skal ikke forekomme usaklig forskjellsbehandling tirsdag 5. juni 2018 9

AGENDA I. III. Læringskrav og krav til ferdigheter Domstolenes prøvelsesrett Kort om oppgaveteknikk tirsdag 5. juni 2018 10

Domstolenes prøvelsesrett - innledning • Skille mellom domstolskontroll med lover og domstolskontroll med forvaltningsvedtak • Domstolskontroll må ses i lys av domstolenes rolle, jf maktfordeling – Stortingets rolle; bl a å omsette flertallets politikk til lov – innenfor rammen av Grunnloven og grunnleggende menneskerettigheter – Forvaltningens rolle; bl a å treffe vedtak, pålegge plikter, gi tillatelser – innenfor rammen av kompetansegrunnlaget – Grunnlaget for rettslig binding i forvaltningsretten er den myndighet og kompetanse forvaltningen har blitt tildelt som statsmakt • Grensen mot statsretten; maktfordeling og legalitetsprinsippet • Regjeringen leder den utøvende makt, jf Grunnloven • Binder borgerne ved utøvelse av kompetanse – forskrifter og enkeltvedtak • Setter grenser for det offentliges handlefrihet tirsdag 5. juni 2018 11

Domstolenes prøvelsesrett – rettslig grunnlag • Domstolskontroll med forvaltningen – Ingen uttrykkelig hjemmel, men lang og fast praksis og Grunnloven § 88 «Høyesterett dømmer i siste instans. Dog kan innskrenkninger i adgangen til å få Høyesteretts avgjørelse bestemmes ved lov. » • Domstolskontroll med lovers grunnlovsmessighet – Ulovfestede regler – utviklet gjennom HR praksis - sedvane av konstitusjonell karakter, jf Kløftadommen (Rt 1976 s 1) – Utfordret en rekke ganger av Stortinget, særlig i 1920 - og 30 -årene – Diskusjonen dreide fra eksistens til intensitet – varierende – Domstolsskapt – Men, prøving av grunnlovmessighet er nå lovfestet, jf Grunnloven § 89 «I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven. » tirsdag 5. juni 2018 12

Domstolenes kontroll med forvaltningen – innhold (1) • Bakgrunn – forvaltningen har fått delegert fullmakt fra Stortinget i lovs form – Spørsmålet er hvor fri denne fullmakten er; i hvor stor grad legger kompetansegrunnlaget bindende føringer for skjønnsutøvelse? «Kan» vs «skal» – Strengt lovbundet kompetanse vs diskresjonær kompetanse Domstolene har samme kompetanse som forvaltningsorganet selv Domstolene kan prøve begrensede deler av grunnlaget forvaltningens vedtak = forvaltningens frie skjønn – Jo mer omfattende kompetanse og jo mer inngripende vedtak, jo mer intens domstolskontroll tirsdag 5. juni 2018 13

Domstolenes kontroll med forvaltningen – innhold (2) • Legalitetskontroll innebærer at det ikke er domstolenes oppgave å ta standpunkt til det hensiktsmessige – Dvs om kompetanse skal benyttes • Domstolene kan likevel treffe realitetsavgjørelse ved – Strengt lovbundne avgjørelser, jf forurensningsloven § 11 annet ledd «Kvotepliktig etter klimakvoteloven § 4 skal etter søknad innvilges tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser så fremt han godtgjør at han er i stand til å overvåke og rapportere utslippene på en tilfredsstillende måte. Kongen kan i utslippstillatelsen sette vilkår i medhold av § 16. Det skal ikke settes noen utslippsgrenseverdi i tillatelsen. Tillatelsen gjelder så langt det innleveres kvoter i henhold til plikten i klimakvoteloven § 13. » – Skjønnsmessige avgjørelser hvor lovens vilkår for skjønnsutøvelse ikke er oppfylt • Resultatet av domstolskontrollen blir da en realitetsavgjørelse som opphever forvaltningsvedtaket tirsdag 5. juni 2018 14

Domstolenes kontroll med forvaltningen – innhold (3) • Hva kan prøves? • Domstolen kan prøve om den delegerte kompetanse er utøvet på formelt riktig måte og materielt forholder seg innenfor den fullmakt som er gitt: – Innenfor lovens rammer – Saksbehandlingen – Riktig faktum – Ikke brudd på ulovfestede prinsipper • Ikke tatt utenforliggende hensyn (saklighet) • Likebehandling • Sterk urimelighet • Vilkårlighet (forsvarlig skjønnsutøvelse) • Hva kan ikke prøves? – Forvaltningens skjønnsmessige vurdering – diskresjonære kompetanse – Men, det frie skjønn er ikke helt fritt tirsdag 5. juni 2018 15

Domstolenes kontroll med forvaltningen – innhold (4) • Hovedregel: Generell lovtolkning er alltid en rettslig oppgave, jf Grunnloven § 88 • Grensen mellom «lovbundet» skjønn og skjønn som ikke er fullt ut rettslig styrt beror på tolkning av det aktuelle rettsgrunnlaget • Skillet har betydning for bl. a. domstolenes prøvingskompetanse – Kan alltid prøve rettsanvendelsen • Innenfor lovens rammer – Lovtolkning og subsumsjon, jf Rt. 1995 s. 1427 – Unntak fra dette må begrunnes særskilt, f eks i ordlyden i hjemmelsgrunnlaget «Det er i dag et alminnelig prinsipp i forvaltningsretten at domstolene kan prøve ikke bare lovtolkingen, men også subsumsjonen ved anvendelsen av lover som gjør inngrep overfor den enkelte. Dette anses som en viktig del av rettssikkerheten. Selv om det er unntak fra denne hovedregel, må de særskilt begrunnes. I det foreliggende tilfelle måtte begrunnelsen i tilfelle søkes i de skjønnsmessige formuleringer i naturvernloven § 8. Jeg kan imidlertid ikke se at disse formuleringer er slik at de i seg selv skulle indikere at det her ikke skal være domstolsprøvelse av den konkrete rettsanvendelse. » • Rettsanvendelsesskjønn – da prøves – Hvorvidt avgjørelsen bygger på korrekt lovtolkning • F. eks. skjønnspregede ord og uttrykk – Hvorvidt avgjørelsen er innenfor kompetansens grenser tirsdag 5. juni 2018 16

Domstolenes kontroll med forvaltningen – innhold (5) • Rettsanvendelsesskjønn eller fritt skjønn? jf Rt. 2007 s 257 (Trallfa) «For å avgjøre om man står overfor et rettsanvendelsesskjønn eller et fritt skjønn, vil utgangspunktet være en tolkning av vedkommende lovbestemmelse. Ordlyden i § 7 første ledd gir i seg selv ikke meget veiledning. Det kan være naturlig å anta at når lovgiver har skrevet inn en betingelse for å gi dispensasjon, vil denne betingelsen være en materiell kompetansebegrensning, som kan etterprøves av domstolene, med andre ord et rettsanvendelsesskjønn. På den annen side kan ord og begreper være så vage at de gir dårlig utgangspunkt for en rettslig presisering. Uttrykket «særlige grunner» i plan- og bygningsloven § 7 kan sies både å være meget generelt og svært skjønnsmessig. » • Kompetansegrunnlagenes betingelsesside og en følgeside; hvis – så – Eks petroleumsloven § 10 -1 tredje ledd: «Når det foreligger særlige grunner, kan departementet påby at petroleumsvirksomheten stanses i nødvendig utstrekning eller sette særlige vilkår fortsettelse. » tirsdag 5. juni 2018 17

Domstolenes kontroll med forvaltningen – innhold (6) • Rettsanvendelsesskjønn vs fritt skjønn, jf Rt. 1995 s. 738 (Fett&Lim) – Rettsanvendelse: Om Miljøverndepartementet kunne fatte vedtaket (trekke tilbake tillatelse etter forurensningsloven, jf lovens § 18 2. ledd, og om de pliktige hensynene var vurdert. – Skjønnsutøvelse: Om avveiningen av hensynene skulle føre tilbaketrekking av tillatelsen – Høyesterett tok ikke stilling til sistnevnte – opp til forurensningsmyndighetene å avgjøre på et bredere – ikke-rettslig – grunnlag – Forurensningsloven § 18 annet og tredje ledd: (2) Tillatelse kan i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt. (3) Ved avgjørelser etter første og tredje ledd skal det tas hensyn til kostnadene en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre. «Ut fra dette finner kjæremålsutvalget at domstolene ikke kan overprøve det konkrete skjønn over om tillatelsen bør tilbakekalles, ut over det å kontrollere at forvaltningen har trukket inn de relevante hensyn ved sin vurdering og at det konkrete skjønn ikke er så sterkt urimelig at vedtaket av den grunn må underkjennes. En slik kontroll har lagmannsretten undergitt Miljøverndepartementets vedtak. » tirsdag 5. juni 2018 18

Domstolenes kontroll med forvaltningen – innhold (7) • Rettsanvendelsesskjønn vs fritt skjønn – eksempel forurensningsloven § 11: § 11. (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) Forurensningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi tillatelse uten at det foreligger søknad, og i slik tillatelse gi pålegg som trer i stedet for vilkår etter § 16. Kvotepliktig etter klimakvoteloven § 4 skal etter søknad innvilges tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser så fremt han godtgjør at han er i stand til å overvåke og rapportere utslippene på en tilfredsstillende måte. Kongen kan i utslippstillatelsen sette vilkår i medhold av § 16. Det skal ikke settes noen utslippsgrenseverdi i tillatelsen. Tillatelsen gjelder så langt det innleveres kvoter i henhold til plikten i klimakvoteloven § 13. Forurensningsmyndigheten kan gi forskrifter om at den som vil drive visse slag virksomheter som etter sin art kan medføre forurensninger, må søke om tillatelse etter denne paragraf. Forurensningsspørsmål skal om mulig søkes løst for større områder under ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Hvis virksomheten vil være i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven skal forurensningsmyndigheten bare gi tillatelse etter forurensningsloven med samtykke fra planmyndigheten. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter § 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. tirsdag 5. juni 2018 19

Domstolenes kontroll med forvaltningen – innhold (8) • Rettsanvendelsesskjønn vs fritt skjønn – eksempel tolloven § 37: «Vareeieren, eller den som på hans vegne har omsorg for varen ved innførsel til tollområdet, er ansvarlig for toll av varer som ikke blir tollekspedert eller som ikke blir lagt inn på tollvesenets lager eller annen likestilt lagringsplass. Tollbeløpet fastsettes av tollvesenet på grunnlag av foreliggende oppgaver og opplysninger om varen. Foreligger det ikke tilstrekkelige oppgaver og opplysninger for beregning av tollbeløpet, fastsettes detter tollvesenets skjønn. Kravet kan frafalles når det etter tollvesenets skjønn ikke er noe å legge vedkommende til last. » • Klar ordlyd • Klare forarbeider • Likevel – HR (Rt. 2005 s. 117, premiss 51): På denne bakgrunn ville det etter min mening være uakseptabelt om kreditor for kravet - som kan utgjøre store beløp - skulle avgjøre spørsmålet med endelig virkning. Dette standpunktet ville være i dårlig samsvar med rettssikkerhetshensynet og den rådende rettsoppfatning om omfanget av domstolenes prøvingsrett. Jeg har etter dette kommet til at Høyesterett kan prøve om Osen kan legges «noe. . til last» for sin manglende kunnskap om fortollingen. tirsdag 5. juni 2018 20

Domstolenes kontroll med forvaltningen – innhold (9) • Fritt skjønn - forvaltningens diskresjonære kompetanse - «kan-skjønnet» • Handlefrihet innenfor de rettslige rammer – Frihet med hensyn til om og hvordan kompetansen skal anvendes – «Skal» gir ingen frihet; ingen skjønnsutøvelse • Kompetansegrunnlagets grenser avgjørende – Rekker så langt vedkommende lov, stortingsvedtak mv. gir anvisning på - omfanget av skjønnskompetansen «avhenger av en tolkning av hjemmelsloven» , jf. Rt. 2008 s. 524 – Kompetansebestemmelsen kan ha ulike formuleringer : • «Kan-fullmakter» : Hvis X, så kan forvaltningen vedta Y • «Åpne fullmakter» : – Åpen på betingelsessiden: Hvis forvaltningen i det konkrete tilfellet finner grunn til det, så kan forvaltningen vedta Y – Åpenhet på følgesiden: Hvis X foreligger, så kan forvaltningen vedta det den i det enkelte tilfellet finner grunn til innenfor rammen av Y eller Z – Åpenhet både på betingelsessiden og følgesiden: Forvaltningen kan regulere X tirsdag 5. juni 2018 21

Domstolenes kontroll med forvaltningen – innhold (10) • Ofte avveininger av motstående reelle hensyn – Faglige avveininger - ikke-rettslig skjønn Forurensningsmyndigheten kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven her eller etter forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom. . . . 5) de fordeler forurenseren eller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphevet, er vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet, eller – Forhold hvor politiske eller andre allmenne verdimessige standpunkter spiller en dominerende rolle tirsdag 5. juni 2018 22

Domstolenes kontroll med forvaltningen - innhold (11) • Det frie skjønn er aldri helt fritt – Alltid avskåret fra å ta utenforliggende hensyn – Kan være bundet av forvaltningsmessige og/eller politiske føringer • Retningslinjer for skjønnsutøvelsen – Eks. pliktige hensyn, relevante hensyn, vurderingstema, avveining Petroleumsloven § 5 -3. Vedtak om disponering Departementet skal fatte vedtak om disponering og fastsette en frist for gjennomføring av vedtaket. I vurderingen som ligger til grunn for vedtaket skal det blant annet legges vekt på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske forhold og hensynet til andre brukere av havet. Departementet kan fastsette nærmere vilkår i forbindelse med vedtaket. tirsdag 5. juni 2018 23

Domstolenes kontroll med forvaltningen - innhold (12) • Vurderingstemaer ved tolkning av skjønnsmessige bestemmelser: – Vage uttrykk i loven ikke alene nok til å begrunne fritt skjønn; er språklig fortolkning mulig? – Vurderingsnormer ( «forsvarlig» , «i særlige tilfeller» , «rimelig» o. l. ); kan også gjøres til gjenstand for tolkning – Ordlyden er ikke alene avgjørende – Hvilket forvaltningsorgan fatter vedtaket – særskilt fagkompetanse – Grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål – grenser for skjønnet – Forholdsmessighet «Petroleumsloven § 10 -3. Tilsyn med petroleumsvirksomheten Departementet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt av alle som utøver petroleumsvirksomhet som omfattes av loven. Departementet kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. » tirsdag 5. juni 2018 24

Domstolenes kontroll med forvaltningen - innhold (13) • Det frie skjønn – eks fra petroleumsloven § 3 -3 (1) utvinningstillatelse Eksempel på en bestemmelse med stort innslag av skjønn «Kongen i statsråd kan på nærmere bestemte vilkår tildele utvinningstillatelse. En utvinningstillatelse kan omfatte en eller flere blokker eller deler av blokker. § 3 -3 (2) formelle krav til rettighetshaver Utvinningstillatelse kan tildeles juridisk person som er stiftet i overensstemmelse med norsk lovgivning og er registrert i Foretaksregisteret, når annet ikke følger av internasjonale avtaler. Utvinningstillatelse kan også tildeles fysisk person hjemmehørende i en EØS-stat. » § 3 -3 (3) tildeling av utvinningstillatelse «Tildeling av utvinningstillatelse skal skje på grunnlag av saklige og objektive kriterier samt de krav og vilkår som er angitt i kunngjøringen. Kongen er ikke forpliktet til å tildele utvinningstillatelse på grunnlag av de innkomne søknader. » Eksempel på en bestemmelse uten innslag av skjønn Spørsmålene om det skal tildeles utvinningstillatelse (annet punktum) og eventuelt hvem av søkerne som skal tildeles slik utvinningstillatelse (første punktum), er opp til forvaltningens frie skjønn Eksempel på bestemmelse med betydelig innslag av skjønn • Konsesjonssystemet skal sikre statlig styring og best mulig utnyttelse av petroleumsressursene – dvs. gjennomføre gjeldende petroleumspolitikk • Valget av hvem som tildeles utvinningstillatelse har (stor) betydning for om dette formålet oppnås tirsdag 5. juni 2018 25

Domstolenes kontroll med forvaltningen - innhold (14) Myndighetsmisbruk som grense for det frie skjønn • Hvorfor relevant? – Selv om avveiningen er utpreget skjønnsmessig, kan det være grunner til å gjøre unntak fra utgangspunktet om at forvaltningen selv vurderer om og hvordan kompetansen skal brukes – Rettssikkerhetsgaranti • Utenforliggende hensyn – Igjen; tolke kompetansegrunnlaget – ordlyd, forarbeider, øvrige rettskilder • Usaklig forskjellsbehandling • Vilkårlig – gir kompetansegrunnlaget anvisning på skjønn, må det brukes - vurderinger skal foretas • Grovt / sterkt urimelig resultat – skal mye til tirsdag 5. juni 2018 26

Domstolenes kontroll med forvaltningen - innhold (15) • Rettspraksis Rt. 2002 s. 209 Forelegg «Dette innebærer etter mitt syn at domstolsprøvingen av forelegg etter plan- og bygningsloven § 114 må bygge på de generelle prinsipper om domstolsprøving av forvaltningens skjønnsmessige avgjørelser som er utviklet gjennom rettspraksis. Det er som et element i reglene om myndighetsmisbruk utviklet et prinsipp om at domstolene kan kjenne ugyldig vedtak som i sitt innhold er sterkt urimelig. Det skal imidlertid etter rettspraksis svært mye til for at domstolene med en slik begrunnelse kjenner vedtak ugyldig, jf. f. eks. Rt-1951 -19 hvor anførselen førte frem, og Rt-1993 -587 og Rt-1995 -738 hvor den ikke førte frem. At domstolene viser tilbakeholdenhet med å overprøve rimeligheten av forvaltningsskjønnet, har sitt grunnlag i selve skillet mellom forvaltning og rettspleie, jf. nærmere forvaltningskomiteens innstilling side 377. » tirsdag 5. juni 2018 27

Domstolenes kontroll med forvaltningen - innhold (16) • Tidspunktet for vurderingen: Fakta på vedtakstidspunktet, jf Rt. 2012 s. 1985 (Barneasyl) • Virkninger av domstolsprøving – Hovedregel: Underkjenne eller sette til side vedtaket, jf Rt. 2001 s. 995 (Bårdsvik) • Ugyldighet • Domstolene kan ikke omgjøre vedtak de er uenig i – Snevrere kompetanse enn klageorgan etter fvl. § 34 – Unntak: Opphevelse eller realitetsavgjørelse? • Strengt lovbundne vedtak – domstolene kan avgjøre dette når fakta er på det rene og det juridisk sett ikke er mer enn ett mulig utfall, jf Rt. 2000 s. 452 (konsesjonsavgift) • Vedtak som beror på skjønn: Kan avgjøre realiteten dersom de lovbestemte vilkårene for skjønn ikke foreligger f. eks. psykisk helsevern – dom for at tvangsvedtak skal opphøre – Vedtak som beror på skjønnsmessige vurderinger eller er av faglig karakter • Ved ugyldighet må domstolen nøye seg med å sende saken tilbake til forvaltningen for behandling • Det samme gjelder dersom vedtaket er ugyldig etter myndighetsmisbrukslæren tirsdag 5. juni 2018 28

Noen ekstra dommer (for de som ennå ikke er fornøyd? ) • Disse dommene illustrerer også forholdet fritt skjønn – rettsanvendelsesskjønn: – Rt. 2009 s. 354, Kvinnherad Kraft – Rt. 2008 s. 1555, Patentdommen – Rt. 1975 s. 603, Swingballdommen – Rt. 2015 s. 1232, Enkepensjon – HR-2017 -1258 -A, Eiendomsskatt på kraftlinjer tirsdag 5. juni 2018 29

AGENDA I. III. Læringskrav og krav til ferdigheter Domstolenes prøvelsesrett Kort om oppgaveteknikk tirsdag 5. juni 2018 30

Domstolenes prøvelsesrett • Oppgave vår 2013: I. Gjør rede for hovedtrekkene i reglene om domstolskontroll av forvaltningsvedtak II. Hvilke hensyn begrunner domstolskontroll av forvaltningsvedtak? • Mulig disposisjon: I a. Innledning b. Rettslig grunnlag (hjemmel) c. Prøvelsesrettens innhold d. Virkning II Vurdering av hensyn • Bruk rettspraksis! tirsdag 5. juni 2018 31

Lovtolkning – noen utgangspunkter (1) • Utgangspunkt: Ordlyden – alminnelig rettskildelære – Presiserende tolkning av lovbestemmelsen • Fragmentarisk lovtradisjon i norsk rett - avhengig av å se på den indre sammenheng i loven – Fører ofte til innskrenkende fortolkning av bestemmelsene – bestemmelsene er ofte av generell karakter – Forholdet til andre kompetansebestemmelser og f. eks. legaldefinisjoner - avgrensninger – Kan være vanskelig å trekke grensen mellom presiserende og innskrenkende tolkning, og presiserende og utvidende tolkning – Presiserende tolkning ved hjelp av andre kompetansenormer (Grunnloven, EMK, annen lov) • Fra statsforfatningsretten: kollisjonsprinsipp vs. tolkningsprinsipp – Motstrid og tilsidesettelse vs. innfortolke evt. krav som følger av andre lovregler dersom ordlyden åpner for det • Lex superior – Grunnloven ( Eckhoff/Smith s. 364 overordnede bestemmelser) • Lex specialis – spesiallovgivning/regulering går foran den generelle – Utvidende tolkning og analogi på legalitetsprinsippets områder, særlig Rt. 1992 s. 242 tirsdag 5. juni 2018 32

Lovtolkning – noen utgangspunkter (2) • Utfordring på eksamen – oppgaver gis med utgangspunkt i en ukjent lovtekst – Ordlyd og formålsbetraktninger blir sentrale • Hjemmelskravet “må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet og hvor tyngende det er overfor den som rammes”, jf Rt. 1995 s. 530 (Fjordlaks) • Formålsbetraktninger – Forholdet mellom ordlyd og legalitetsprinsippet • “Relativt” hjemmelskrav: Desto mer inngripende vedtaket er, desto større betenkelighet å forholde seg fritt til ordlyden – Reelle hensyn tirsdag 5. juni 2018 33

Eksempel: Rt. 2014 s. 620 – akvakulturdommen (1) • Spørsmålet var om ileggelse av overtredelsesgebyr etter akvakulturloven § 30 var i strid Grl § 96 • Høyesteretts utgangspunkt : – Hjemmelsbestemmelsen i akvakulturloven § 30 – Anførsel – strid med høyere norm – Grl. § 96 tirsdag 5. juni 2018 34

Eksempel: Rt. 2014 s. 620 - akvakulturdommen (2) Trinn 1 Tolkning av trinnhøyere bestemmelse: • Grl. § 96: hovedregel om at straff ilegges av domstolen. • Andre eksempler i lovgivningen strpl • Forarbeider: lovgivers syn i forarbeidene – betydelig vekt – «men en kjerne lovgiveren må respektere» , EMK • Rettspraksis • Formålsbetraktninger: Premiss (77) formål bak loven – ved tillatelse fått anledning til å drive næringsvirksomhet jfr. akvakulturloven § 1 • Reelle hensyn: • Gebyret er ikke spesielt tyngende • Rettsikkerhetsgarantier • Enkeltvedtak - saksbehandlingsgarantier Drøftelse av ugyldighet Har allerede tatt utgangspunkt i ordlyden i § 30 «Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i eller gitt i medhold av denne lov, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten» • Klarlegger bruddet på pliktene i forskriftens § 42 • Formålsbetraktninger • Bygger på et tillitsbasert selvdeklareringssystem der forvaltningen kan bygge på det som rapporteres inn • Forholdet til saksbehandlingsreglene • Har fått varsel og oppfordring til å komme med nye opplysninger (kontradiksjon er ivaretatt) • Bevisføring viser at forvaltningen ikke bygget på feil faktum på vedtakstidspunktet • Klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for overtredelsesgebyr var oppfylt • Skyldkravet i bestemmelsen «forsettlig eller uaktsomt» var oppfylt • EMK art. 6 – ikke medhold i konvensjonsbrudd for lang saksbehandling Trinn 2 • tirsdag 5. juni 2018 35

Kort om oppgaveteknikk (1) • Målestokk ved bedømmelse av eksamensbesvarelser: – Læringskravene – Ferdighetskravene • Identifiser forvaltningsmessige problemstillinger - drøfte og løse slike problemstillinger • Analyser forvaltningsvedtak (tolk vedtaket) og vurder vedtakets gyldighet i lys av rammene i Grunnloven, EMK og lover og forskrifter • Drøft og ta stilling til rettspolitiske spørsmål • Formulere og formidle kunnskaper • Analyse av oppgaveteksten – helt sentralt for å disponere tiden riktig på eksamen – Det gis en rekke hint i oppgaven • Tolk spørsmålet i oppgaven – f. eks. er det spørsmål om domstolenes kontroll med forvaltningen, vær tydelig på at du ikke behandler kontroll med lovers grunnlovmessighet • Kan lønne seg å skille ut anførslene fra partene • Holde seg strengt til de faktiske momenter som gis i oppgaven – de knytter seg alltid til rettsspørsmålene - «puslespill» tirsdag 5. juni 2018 36

Kort om oppgaveteknikk (2) • Forholdet mellom hovedproblemstilling og underproblemstilling – Husk bruk av delkonklusjoner • Noen tips til hvordan oppgaver kan løses: – Slå kort fast hvilken lov og bestemmelse som kommer til anvendelse (særlig prosessuelle spørsmål) • Viser forståelse av alminnelig og spesiell forvaltningsrett – Tolk bestemmelsen og identifiser hva spørsmålet egentlig er • (+ evt. underproblemstillinger) • «Det er klart at (vilkår 1) er oppfylt, spørsmålet er derfor om. . . » – Lovtolkning – alminnelig rettskildelære • Lovtekst – ordlyd • Forarbeider • Andre lovbestemmelser – Faktum – slik det er beskrevet i oppgaven • Anførslene i oppgaven • Øvrige faktiske opplysninger – Subsumsjon – er lovens vilkår (ferdig tolket) oppfylt i denne konkrete saken? – Konklusjon tirsdag 5. juni 2018 37

Oppsummert: Oppgaveteknikk Tolkning • Utgangspunkt: lovteksten • Øvrige rettskilder (forarbeider, rettsavgjørelser mv. ) Faktum • Anførslene i oppgaven • Øvrige opplysninger i oppgaven Subsumsjon • Regelens anvendelse på faktum = standpunkt til rettsspørsmål tirsdag 5. juni 2018 38

LYKKE TIL! tirsdag 5. juni 2018 39

Ekstra lysark tirsdag 5. juni 2018 41

Akvakulturloven § 30 første ledd • Akvakulturloven § 30 første ledd hadde på vedtakstidspunktet denne ordlyd: «Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Gebyret skal stå i forhold til den fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen. Det kan videre tas hensyn tilsynsmyndighetens kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken. » • Bestemmelsen ble endret ved lov 21. juni 2013 nr. 74. tirsdag 5. juni 2018 42

Akvakulturloven § 30 1. ledd – ny ordlyd) 1) Et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Dette gjelder selv om ansvaret for overtredelsen ikke kan rettes mot noen enkeltperson. tirsdag 5. juni 2018 43

Akvakulturloven § 2. 30 2. ledd - skjønnstema Ved avgjørelsen av om foretaket skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen av gebyret kan det særlig legges vekt på: a) overtredelsesgebyrets preventive virkning, b) overtredelsens grovhet, c) om foretaket ved internkontroll, retningslinjer, instruksjon, opplæring eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, d) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser, e) om foretaket har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, f) foretakets økonomiske evne, g) om det foreligger gjentakelse, h) hvilke tiltak som er iverksatt for å forebygge eller avbøte virkningene av overtredelsen og i) om overtredelsen innebærer fare for eller har ført til alvorlig eller uopprettelig miljøskade. tirsdag 5. juni 2018 44