Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelmisbruk i graviditet

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelmisbruk i graviditet og i småbarnsperiode Erfaringer fra prosjekt TIGRIS NARVIK 13. 10. 11 Spesialkonsulent Liv Drangsholt Ko. Rus –Sør Borgestadklinikken

Tidlig Intervensjon i forhold til rusmiddelmisbruk i Graviditet og I Småbarnsperiode • Hovedmål: Hindre bruk av rusmidler under graviditeten Hindre belastende rusmiddelbruk blant sped- og småbarnsforeldre. Delmål: • • • Innarbeide interne rutiner som sikrer at temaet blir tatt opp i samtaler med gravide og småbarnsforeldre på i de ulike etater. Innarbeide gode rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid når det gjelder oppfølging av gravide og foreldre som har et bekymringsfullt rusmiddelbruk, eller det er mistanke om dette. Avdekke problemer så tidlig som mulig- og tilby individuelt tilpasset tverrfaglig hjelp

Hanne, Hans og Jonas

Ressursgruppen – suksessfaktor • • Jordmor Helsesøster Barnevern Ruskonsulent • • • Lege Barnehagekonsulent? ? ++++ • Utvikle rutiner • Spre kunnskap internt i egen etat og blant kommunens innbyggere • Konsultasjonsgruppe i enkeltsaker

Et prosjekt tilpasset den enkelte kommune • • • • Skien 52. 000 innbyggere Bamble 14. 000 innbyggere Horten 25. 000 innbyggere Hægebostad 1. 500 innbyggere Nome 6. 500 innbyggere Ringerike 28. 000 innbyggere Grimstad 20. 000 innbygger Søgne 10. 000 innbyggere Songdalen 6. 000 innbyggere Sauherad 4. 000 innbyggere Notodden 12. 000 innbyggere Sandefjord 38. 000 innbyggere Drammen 63. 000 innbyggere • + Oppdal, Sunndal, Levanger og Verdal

Felles undervisning fire samlinger av to dager v Rus i familieperspektiv – konsekvenser for barnet v Hvordan kan rus skade fosteret. Tidlig hjelp til barn skadet av rus i svangerskapet v Aktuelt lovverk – i graviditet og barnevern v Tilknytning og tidlig samspill, viktige foreldrefunksjoner v Kommunikasjon om sårbare tema – egne barrierer v Implementering

Tidlig intervensjon gravide – alvor og uvanlige muligheter

Alle rusmidler kan skade fosteret, men det er alkohol som er mest skadelig • • • 96% helt eller delvis uenig i påstand ”jeg drakk selv om jeg visste jeg var gravid” Hver andre kvinne oppgir at de kjenner noen som drakk litt i svangerskapet 34% oppgir bekymring fordi de har drukket alkohol før bekreftet graviditet 69% sier at lege eller jordmor ikke forklarte noe om hvilke konsekvenser det kan få om man drikker alkohol under svangerskap 14% sier at de kjenner noen som har fått annet råd fra helsepersonell enn totalavhold Synovate/helsedir. Sept. 11

Noen tall 1999 - 2009 • • • Totalt 648 622 barn født Mor har oppgitt bruk av rusmidler – 598 (0, 9%) Mor har oppgitt bruk av subutex eller metadon – 229 (0, 4%) Totalt 773 (1, 2%) der det er registert at mor har brukt alkohol, opiater, cannabis, benzodiazepiner, metadon, subutex eller en kombinasjon av flere rusmidler • Barn registrert med neonatalt abstinens syndrom 469 53% av mødrene til barna som utviklet abstinens oppgav ikke bruk av rusmidler • Folkehelseinstituttet juli 2011

Hvor mange blir født med alkoholrelatert skade? ? • Eks Hordaland • 0, 33 med FASD pr 1000 fødte i 1988 • Fokus på tema • 1, 2 med FASD pr 1000 fødte i 2004 • Viktigste tiltak – tidlig hjelp • Elgen, Bruarøy, Lægreid 2006

Barn som lever sammen med foreldre som misbruker alkohol • I løpet av det siste året var det 90. 000 barn (8. 3%) som hadde foreldre som misbrukte alkohol • Rundt 70. 000 barn (6, 5%) hadde foreldre med såpass alvorlig misbruk at det sannsynligvis går utover daglig fungering • Rundt 30. 000 barn (2, 7%)hadde foreldre med alvorlig alkoholmisbruk • Det ser ut til at det er omtrent dobling av risiko for å utvikle psykisk lidelse, oppleve mishandling, bli utsatt for seksuelle overgrep o. a. når en av foreldrene misbruker alkohol • Folkehelseinstituttet Rapport 2011: 4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Vanlige utfordringer ved oppstart • Vanskelig å komme tidlig inn og avdekke problemer • Vi må jobbe med egne barrierer i forhold til å ta opp tema - og følge opp meldeplikt

Vanlige utfordringer ved oppstart • Uklart samarbeidsforhold etatene imellom • Behov for mer kunnskap om hverandres oppgaver og arbeidsmetoder – spesielt barnevern og ruskonsulent

Andre utfordringer • Behov for mer kunnskap om spesifikke tema • Manglende samarbeid med spesialisthelsetjenesten • Økonomiske nedskjæringer • Mangler tiltak/ressurser/vakante stillinger • Står foran enda en omorganisering • etc

Hvordan har det gått? ? ?

Suksesskriterier i henhold til Sandefjord ressursgruppe, enkeltsaker sent i prosjektperiode • Tydelige og avklarte roller i samarbeidet • Tydelighet i kommunikasjonen med den gravide • Rask respons, og tidlig etablering av hele hjelpeapparatet. • Forventningene til hverandre er avklart, noe som gjør at vi handler i tråd med felles forståelse og vi formidler trygghet og autoritet. • Lik prioritering i fht å vurdere disse sakene som hastesaker.

Erfaringer • • • Alle rapporterer om at de har vært en meget god effekt at de har blitt bedre kjent på tvers av etater. Det gjelder både personer og fagfelt Personlig engasjement har smittet – spesielt gjelder det engasjementet for gruppen gravide, jfr jordmors betydning Noen har opprettet ny konsultasjonsgruppe. Der det var slik gruppe får de flere henvisninger, jfr erfaring fra Ringerike og Sandefjord Flere innleggelser § 6 -2 a (erfaring fra avdeling) Bruk av screening – alkohol i graviditet alle siste fem kommuner

Rutiner • Interne rutiner • Flyt skjema • Tiltak inn i rusmiddelpolitisk handlingsplan

Eksempler på spesielle tiltak • Artikler i lokalavis, • Oversikt over brosjyremateriell, rutine for bruk, • Oppslag om farer ved bruk av alkohol i graviditet i dagligvarebutikker, • Samarbeid med apotek, • Utprøving av informasjonsfilmer i videregående skole, • Utprøving av TWEAK for helsedirektoratet, • Konsultasjonsgruppen har etablert kontakt med andre eks LAR,

Spesielle tiltak forts. • • Informasjonsrunde i barnehagene, Flere henvisninger til utredning rusrelatert skade Informasjon innad i lederteam og kommunestyre Har hatt egne møter med fastleger for informasjon • Har innledet spesifikt samarbeid med politi • Har jobbet med rutiner for samarbeid med fødeavdeling – epikriser, helsekort, muntlige meldinger etc