Tema Se risikofoten Niv 1 Niv 2 Kompetansehevingsprosjekt

Tema: Se risikofoten! Nivå 1 Nivå 2

Kompetansehevingsprosjekt Mål Å forebygge amputasjoner hos personer med diabetes i samarbeid med annet helsepersonell Hvordan? Ø Alle medlemmer skal kunne identifisere en risikofot på nivå 1 Ø Fotterapeuter med videreutdanning inne diabetes skal utføre risikofot nivå 2 Ø Fotterapeuter med videreutdanning inne diabetes skal utføre Ankel-arm-indeks (systolisk blodtrykk)

Nivå 1 - Utføres av alle Utstyr: Ø Monofilament 10 g trykk mot huden, 4 cm lang nylontråd (5, 07/10) Ø Stemmegaffel 128 MHz Ø Side 1 i journalen fylles ut og sendes videre

Nivå 2 – utføres av fotterapeuter med diabetesfordypning Utstyr, i tillegg til i nivå 1: Ø Manuelt blodtrykksapparat med standard arm -mansjett og godt lesbart display Ø Doppler som har målesonde med frekvens 8 MHz Ø Side 1 og 2 i journalen fylles ut og sendes videre

Screening Ø Perifer karsykdom Ø Perifer sensorisk nevropati Ø Generell inspeksjon Ø Puls Ø Sensibilitet

Generell inspeksjon Ø Fottøy Ø Hud Ø Ødem Ø Redusert hårvekst Ø Negler Ø Sopp Ø Kalositeter (hyperkeratose)

Perifer karsykdom (sirkulasjonssvikt) Ø Palpering av fotpuls ØArteria. dorsalis pedis ØArteria tibialis posterior

Puls Ø Palpering med fingertuppene Ø NB! 15 % av befolkningen har ikke følbar a. dorsalis pedis, men følbar puls i a. tibialis posterior. = sirkulasjon i foten. Ø Palpert puls = ingen alvorlig sirkulasjonssvikt (stort sett) Ø Ingen palpert puls + andre indikasjoner på risikopasient = send til fotterapeut med fordypning i diabetes, evt. fastlegen

Arterie Dorsalis Pedis

Arteria Dorsalis Pedis

Arteria Tibialis Posterior

Tibialis Posterior Arterie

Perifer sensorisk nevropati Ø Testing av sensibilitet ØMonofilament (følesans) ØStemmegaffel (vibrasjonssans)

Sensibilitet Hva er monofilament? Et håndtak/skaft med 4 cm nylontråd (5, 07/10) festet på enden Gir 10 gr. trykk når den settes vinkelrett på foten og bøyer seg

Stemmegaffel 128 MHz Test av vibrasjonssans Prøv ut på pasientens hånd/knokkel NB! Pasienten skal kjenne vibrering, ikke berøring Test på Mediale malleol og grunnleddet første tå Kjenner vibrering = ingen tegn på nevropati Kjenner ikke vibrering = tegn på nevropati Dersom tegn på nevropati: Skriv i journalen og videresend pasient til fotterapeut med diabetesfordypning

Stemmegaffel 128 MHz

Fremgangsmåte Mediale malleol Dorsalt tå 1

Bio-Thesiometer Ø elektronisk måleinstrument for testing av vibrasjonssans. Ø måler mer nøyaktig Ø Enkelte videreutdanninger lærer studentene denne metoden

Risikofaktorer Ø Forhøyet blodsukker (hyperglykemi) over tid Ø leddproblem Ø infeksjon Ø Perifer karsykdom Ø langvarig diabetes Ø Perifer nevropati Ø høy alder Ø Dårlig tilpasset fottøy/såler Ø nedsatt syn Ø tidligere fotsår/amputasjon Ø eldre aleneboende (menn) Ø mental reduksjon Ø kallositeter Ø røyking Ø fotdeformiteter Ø negledeformiteter Ø ødem

Risikovurdering Lav risiko Ø Ingen perifer karsykdom, ingen perifer nevropati Behandling: Årlig kontroll. Generelle råd og veiledning.

Moderat risiko Ø Perifer karsykdom eller perifer nevropati(en av delene)+en eller flere risikofaktorer Behandling: Kontroll hver 3 -6 mnd. Helst hos fotterapeut med diabetesfordypning. Grundig opplæring, særlig om fottøy.

Høy risiko Ø Perifer karsykdom og/eller perifer nevropati + flere risikofaktorer Behandling: Kontroll hver 1 -3 mnd. Hos fotterapeut med diabetesfordypning. Grundig opplæring, særlig om fottøy. Sår Henvises fastlegen

Charcotfoten Ø sjelden, men alvorlig tilstand Ø plutselig hoven, rød, varm og smertefri, kan være en begynnende Charcotfot Ø NB! ca. 30 % har smerter og ubehag selv om de har nevropati Ø Forstadium: den ene foten kan være 2 -4 grader varmere enn den andre. (Anbefalt å måle temperatur m/spesialtermometer for å finne det ut). Ø Viktig: Tidlig behandling og avlastning – unngå at medial fotbue kollapser Ø Kan forveksles med artritt og akutt osteomyelitt Ved mistanke Henvis pasient umiddelbart til fastlegen, som må videresende til spesialhelsetjenesten, helst et diabetesfotteam.

WORK SHOP Ø PULS Ø MONOFILAMENT Ø STEMMEGAFFEL TAKK FOR MEG

Forelesning for fotterapeuter med videreutdanning i diabetes ved Universitetet i Sørøst-Norge

Måling av Ankel-arm-index (AAI) Hensikt Ø pasienter med legg-/fotsår eller ødemer for å vurdere om det kan legges kompresjon Ø art. dorsalis pedis og art. tibialis posterior ved hjelp av ultralyddoppler Ø arteriell sirkulasjonsforstyrrelse, og eventuelt grad NB! Man skal ikke måle ankeltrykk på pasienter som har operert distal bypass.

Måling av Ankel-arm-index (AAI) Fremgangsmåte Ø Pasienten skal hvile i horisontalt leie i 5 -10 minutter før måling Ø Sengen/benken justeres slik at midtpunkt av ankel kommer i hjertehøyde (evt. legg pute under ankel)

Måling av Ankel-arm-index (AAI) Trinn 1 Ø Blodtrykksmåling på begge armer Ø Ultralyd dopplerteknikk bør benyttes også her Ø Midtpunktet av mansjetten skal være i hjertehøyde Ø Dopplersonden plasseres over arteria brachialis etter at en klatt gel er lagt på. Ø Høyeste verdi gjelder

Måling av Ankel-arm-index (AAI) Trinn 2 Ø Blodtrykksmåling på begge bein Ø Mansjetten festes over ankelen, ikke leggen Ø Legg gel på fotryggen og bak mediale malleol Ø Trykk dopplerapparatets målesonde lett ned i 45 -60 graders vinkel – lytt Ø arteria dorsalis pedis Ø tibialis posterior Ø Pump opp til lyden blir borte + 20 – 30 mm. Hg. Max til 200 mm. Hg Ø NB! Stopp ved stive årer! Ø Les av systolisk trykk når lyden kommer tilbake Ø Benytt høyeste trykk i utregningen Prosedyren gjentas på det andre beinet

Utregning av AAI iht Christina Lindholm Ankelindeks = Ankeltrykk: Armtrykk Eksempel Hvis pasientens ankeltrykk er 160 og armtrykket er 175, ser regnestykket slik ut: AAI= 160: 175 = 0, 9 Tolkning av ankel-/arm-index 0, 9 – 1, 3 = Normalt >1, 3 = Kan tyde på inkompressible arterier (ikke pålitelig måling). Vanlig hos diabetikere, ved langvarig kortikosteroidbehandling eller terminal uremi. < 0, 9 = Arteriell insuffisiens sannsynlig. Obs i fht kompresjon. 0, 6 - 0, 8 = Tyder på middel svær ishæmi. Har pasienten symptomer som klaudikatio, bør karutredning gjennomføres. Obs i fht kompresjon. < 0, 5 = Uttalt arteriesykdom. Pasienten henvises for videre utredning. Skal ikke ha noen grad av kompresjon.

Mer info Ø Last ned veiledere: www. fotterapeutforbundet. no/se-risikofoten Ø Grunnleggende veiledning Ø Einar Strandens veiledning Ø Helsedirektoratet 2011, Nasjonale kliniske retningslinjer. DIABETES. Forebygging, diagnostikk og behandling, Ø Helsedirektoratet 2013, Informasjon og råd om diabetesfotpleie og sårbehandling IS-0385 01. 07. 2013 Ø ” International Concensus on the Diabetic foot”, by the International working Group on the Diabetic Foot 2011, Ø ”Managing the diabetic Foot, ” by Michael E Edmonds & Althea VM Foster 2006 Ø Veiledning AAI av Professor Einar Stranden Ø Christina Lindholm, 2. utgave opplag 4, 2009, s. 63 og 64. SI/17. 13. 01 -19 Sår – Kompresjonsbehandling Ø NIFS-retningslinjer: Venøse leggsår, www. nifs-saar. no

HOVEDBUDSKAP • Diabetisk nevropati er underdiagnostisert. Det foreslåes et enkelt screening verktøy som bør brukes årlig hos de fleste diabetespasienter. • Diabetes nevropati rammer 20 -30% av diabetespasienter og gir gjerne sensibilitetstap eller smerter.