Teknologisk kompetanse og omsorgskompetanse to sider av samme

  • Slides: 31
Download presentation
Teknologisk kompetanse og omsorgskompetanse – to sider av samme sak? Fagdag for lokalgruppeledere, lærere

Teknologisk kompetanse og omsorgskompetanse – to sider av samme sak? Fagdag for lokalgruppeledere, lærere og veiledere – NSFLOS Trondheim 10. september 2005 Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Disposisjon • • • Innledning Teknologi Omsorg Kontekst Kompetanse Teknologisk kompetanse og omsorgskompetanse Universitetslektor

Disposisjon • • • Innledning Teknologi Omsorg Kontekst Kompetanse Teknologisk kompetanse og omsorgskompetanse Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Teknologi - lære om faglig kunnskap • Techne, gr. - ferdighet, dyktighet i kunst

Teknologi - lære om faglig kunnskap • Techne, gr. - ferdighet, dyktighet i kunst eller håndverk • Logos, gr. - tale, lære, forståelse, innsikt Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Teknologi er: • ”…ikke bare anvendelse av utstyr og apparatur. Begrepet omfatter også legemidler

Teknologi er: • ”…ikke bare anvendelse av utstyr og apparatur. Begrepet omfatter også legemidler og andre behandlingsmetoder, diagnostiske prosedyrer, pleie og forebyggende metoder» • NOU 1997: 18 «Prioriteringer på ny» (Lønningutvalg II) (side 77). Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Dr. Alan Barnard, en australsk sykepleier, sier at teknologi er: • fysiske ting, kunnskap

Dr. Alan Barnard, en australsk sykepleier, sier at teknologi er: • fysiske ting, kunnskap og ferdigheter, organisasjon, systemer og atferd – Barnard, A (1999) Nursing and the primacy of technological progress. International Journal of Nursing Studies, vol 36, 435 -442 • et overbyggende begrep som inkluderer alle bevisste, viljestyrte, rasjonelle handlinger som bidrar til at midler/metoder blir så effektive som mulig. – Barnard, A. (1997). A critical review of the belief that technology is a neutral object and nurses are its master. Side 126– 131. I: Journal of Advanced Nursing, nr. 26 Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

 Hva er teknologi The interrelationship between levels of technology according to Alan Barnard

Hva er teknologi The interrelationship between levels of technology according to Alan Barnard ”Technique” Kunnskaper og ferdigheter Maskiner og utstyr Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

”Technique” • Er alle metoder som er utviklet fornuftsmessig og som har slagkraft innen

”Technique” • Er alle metoder som er utviklet fornuftsmessig og som har slagkraft innen alle områder for menneskelig aktivitet. • De påvirker sosial forhold, politiske strukturer og økonomiske fenomen. • ”Technique” er ikke isolert i samfunnet, men forholder seg til alle sider ved det moderne mennskets liv. • Er et sosiologisk fenomen – Ellul, J. (2 oo 3) On the Aims of a Philosophy of Technology. In: Scharff, R. C. And Dusek, V. Ed. Philosophy of Technology. Blackwell Publishing Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Hvor møter vi teknologien? Omgivelser Handlinger Maskiner og apparater Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Hvor møter vi teknologien? Omgivelser Handlinger Maskiner og apparater Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Teknologi verdier • • Effektivitet Hurtighet Produktivitet Ressursutnyttelse Forenkling Nøyaktighet Er disse verdiene viktige

Teknologi verdier • • Effektivitet Hurtighet Produktivitet Ressursutnyttelse Forenkling Nøyaktighet Er disse verdiene viktige i omsorgen? Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Sykepleieteknologi • - er sykepleie prosesser ( kunnskap og metoder) som brukes for å

Sykepleieteknologi • - er sykepleie prosesser ( kunnskap og metoder) som brukes for å endre et individs status fra å være pasient til å være en person som ikke trenger sykepleie lenger. » Etter: Alexander, J. W and Kroposki, M ( 2001) Using a mamgement perspective to define and measure changes in nursing technology. Journal of Advanced Nursing, 35 (5), 776 - 783. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Omsorg • Vi kan snakke om moralsk, relasjonell og praktisk omsorg • Omsorgen vises

Omsorg • Vi kan snakke om moralsk, relasjonell og praktisk omsorg • Omsorgen vises i holdninger, handlinger og ferdigheter – i relasjonen mellom pasient og sykepleiere som avspeiler sykepleiers menneskesyn Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Handlingen • Skal være faglig forsvarlig og omsorgsfull (Jfr. Lov om helsepersonell) • Bør

Handlingen • Skal være faglig forsvarlig og omsorgsfull (Jfr. Lov om helsepersonell) • Bør avspeile sykepleiens normer og prinsipper: – Personorientert omsorg • hva er viktig for personen • hva opplever personen som godt og nyttig – Ivaretakelse av hele mennesket – Stimulering av egenaktivitet og ressurser – Tilrettelegging for autonomi • Etter: Kristoffersen, N. J. m. fl. (2005)(red) Grunnleggende sykepleie, bind 1. Oslo: Gyldendal akademisk Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Omsorgskompetanse • består av: – evne til å engasjere seg som medmenneske ift. pasienten

Omsorgskompetanse • består av: – evne til å engasjere seg som medmenneske ift. pasienten – forståelse av tid og sykdom i fenomenologisk forstand – observasjon – tilstand – situasjon - tolkning – intuisjon – dyktighet i kliniske handlinger • Nordtvedt, F. ( 1993) Mellom omsorg og teknologi. I: Kirkevold, M. m. fl. (red) Klokskap og kyndighet. Ad. Notam Gyldendal. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Konteksten teknologi og omsorg ”opptrer i” • Pasientens spesielle situasjon • Operasjonsykepleieren • Novisen

Konteksten teknologi og omsorg ”opptrer i” • Pasientens spesielle situasjon • Operasjonsykepleieren • Novisen - eksperten • Kirurgen • Anestesipersonellet • Omgivelser “High tech” • Prosedyrer Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Konteksten påvirker • -relasjonene og handlingene, og får konsekvenser for valg hvor balansen mellom

Konteksten påvirker • -relasjonene og handlingene, og får konsekvenser for valg hvor balansen mellom omsorg og teknologi kan utfordres – tid – oppmerksomhet Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Pasienters opplevelse av teknologi • • • Liv, trygghet Utrygghet Frykt, angst Fremmedgjøring Avhengighet

Pasienters opplevelse av teknologi • • • Liv, trygghet Utrygghet Frykt, angst Fremmedgjøring Avhengighet Prosedyrestress Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Utrygghet • Oppstår når pasienten ikke klarer å stole på: – det teknisk utstyret

Utrygghet • Oppstår når pasienten ikke klarer å stole på: – det teknisk utstyret – sykepleier som håndterer utstyret • Sykepleier som var mer oppmerksom på utstyret enn på pasienten ble opplevd som lite flink, uvennlig og farlig – Etter Bergbom-Engberg og Haljemae i Gjengedal, E. (1994) Understanding a World of Critical Illness. University of Bergen. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Omgivelser • Fremmede rom – Ukjente lyder og lukter • Mange fremmede mennesker •

Omgivelser • Fremmede rom – Ukjente lyder og lukter • Mange fremmede mennesker • Høyteknologi – forsterker alvoret - gir trygghet – hemmer kommunikasjon – hemmer ”normale” samværsformer – forsterker avhengighet av personalet Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Kompetanse • Oppstår i en vekselvirkning mellom handling og refleksjon • Er teknologi handling,

Kompetanse • Oppstår i en vekselvirkning mellom handling og refleksjon • Er teknologi handling, blir det bare teknikk, men dersom refleksjon blir en del av handlingen kan vi snakke om en teknologisk kompetanse Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Kompetanse er • beskrevet som å ha relevant kunnskap, ferdigheter, energi, motivasjon, vurderingsevne og

Kompetanse er • beskrevet som å ha relevant kunnskap, ferdigheter, energi, motivasjon, vurderingsevne og erfaring i møte med sitt profesjonelle ansvar • Etter: Locsin, R. C. (1999) Development of an instrument to measure technological caring in nursing. Nursing and Health Sciences 1, 27 - 34 Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Teknologisk kompetanse - omsorgskompetanse • Inkludert i den teknologiske kompetanse ligger relasjonen til den

Teknologisk kompetanse - omsorgskompetanse • Inkludert i den teknologiske kompetanse ligger relasjonen til den kompetansen brukes i forhold til – Hvem er personen som trenger…. • Inkludert i omsorgen er hvordan handlinger og omgivelser tilpasses pasientens spesielle situasjon Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Teknologisk kompetanse og omsorgskompetanse • Hva ønsker pasienten? • Kan man gi omsorg uten

Teknologisk kompetanse og omsorgskompetanse • Hva ønsker pasienten? • Kan man gi omsorg uten teknologisk kompetanse? • Er apparatfortrolighet et uttrykk for omsorgskompetanse? Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Teknologien • Bringer sykepleieren tilbake til pasienten – ”true nursing” • Pasienten ønsker dyktige

Teknologien • Bringer sykepleieren tilbake til pasienten – ”true nursing” • Pasienten ønsker dyktige tekniske omsorgspersoner • Sykepleie som omsorg er fundamentet for at vi kan snakke om teknologisk kompetanse som omsorg. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Apparatfortrolighet • er et nivå for mestring av teknologi • kan oppnås av både

Apparatfortrolighet • er et nivå for mestring av teknologi • kan oppnås av både pasient, pårørende og spesialsykepleieren • Kjøllesdal, , A (2004) Teknologi. I: Moesmand, A. M. og Kjøllesdal, A. Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Apparatfortrolighet har • operasjonspasienten når – apparatene oppleves som nyttige i den peroperative fasen

Apparatfortrolighet har • operasjonspasienten når – apparatene oppleves som nyttige i den peroperative fasen • sykepleieren når – hun håndterer apparatene som trygge hjelpemidler samtidig som hun har pasienten i fokus. • Moesmand, A. M. og Kjøllesdal, A. Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Sykepleie • Må være en balanse mellom teknologisk kompetanse og humanistiske verdier • En

Sykepleie • Må være en balanse mellom teknologisk kompetanse og humanistiske verdier • En utfordring er å vite når det er rett å prioritere teknologien foran omsorgen • På samme måte er det en utfordring å vite når de humanistiske verdiene må ha forrang. • Teknologien kan noen ganger tjene de humanistiske verdiene. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Sykepleie forts. • Teknologi og omsorg kan gå hånd i hånd selv når sykepleier

Sykepleie forts. • Teknologi og omsorg kan gå hånd i hånd selv når sykepleier forholder seg til apparater og maskiner dersom pasientens opplevelse er å være sett, ivaretatt og respektert. • Teknologisk omsorg er en etisk prosess Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Hvilken kompetanse trenger vi for at teknologi og omsorg kan påvirke hverandre til beste

Hvilken kompetanse trenger vi for at teknologi og omsorg kan påvirke hverandre til beste for pasienten? • Klinisk kompetanse – herunder relasjonell kompetanse • Moralsk kompetanse • Sykepleiere bør utvikle et moralsk blikk for å skille mellom situasjoner hvor teknologien er til nytte og/eller til skade for pasienten » Gjengedal, E. Referert i Nye Fagoscopet nr. 3 1995, s 7 • Organisasjonskompetanse • Pasient, produksjon, profesjon– • Organiseringskompetanse • Prioritering • Tid Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Teknologi og omsorg • Den omsorgsfulle sykepleier kan ha problemer med å uttrykke sin

Teknologi og omsorg • Den omsorgsfulle sykepleier kan ha problemer med å uttrykke sin omtanke for pasienten på grunn av kravene fra teknologi, som kan være: effektivitet, hurtighet, produktivitet, ressursstyring. • Både sykepleier og pasient kan bli utsatt for å erfare dehumanisering / umenneskeliggjøring. • Det er viktig at den teknisk dyktige sykepleier bevisstgjør og uttrykker omsorgsverdiene, de ikke tekniske verdiene, slik at det kan skapes en motvekt. • Det er ikke teknologi som er ”den store stygge ulven”. • Ansvaret legges på oss til både moralsk og sykepleiefaglig å utvikle gode omsorgsrelasjoner i den teknologiske hverdagen. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S

Aktuell litteratur • • • Det vises til litteraturliste i: Moesmand, A. M og

Aktuell litteratur • • • Det vises til litteraturliste i: Moesmand, A. M og Kjøllesdal, A (2004) Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4 Sandelowski, M. (2000) Devices and Desires. The University of North Carolina Press Kristoffersen, N. J. m. fl. (2005)(red) Grunnleggende sykepleie, bind 1. Oslo: Gyldendal akademisk Barnard, A (2000) Towards an Understanding of Technology and Nursing Practce. In: Greenwood, J. ed. Nursing Theory in Australia. Prentice Hall Health. 2. Edition Ellul, J. (2 oo 3) On the Aims of a Philosophy of Technology. In: Scharff, R. C. And Dusek, V. Ed. Philosophy of Technology. Blackwell Publishing Walters, A. J. (1995) Technology and the lifeword of critical care nursing. Journal of Advanced Nursing, 22, 338 – 346 Alexander, J. W and Kroposki, M ( 2001) Using a mamgement perspective to define and measure changes in nursing technology. Journal of Advanced Nursing, 35 (5), 776 - 783. Locsin, R. C. (1999) Development of an instrument to measure technological caring in nursing. Nursing and Health Sciences 1, 27 – 34 Orvik, A ( 2004) Organisatorisk kompetanse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, Ui. S