Teknologi programmering og naturfagdidaktikk Kursdag 3 16 september

Teknologi, programmering og naturfagdidaktikk Kursdag 3 16. september 2020 Liv Oddrun Voll og Subashini P. Ruben

Program 1. Repetisjon 2. Oppdrag: Koble og programmere elektriske anlegg til et modellrom 3. Utstillling av modellrom 4. Gjennomgang – gjøre tenking synlig 5. Oppsummering

Innhold i samling 1: • Faglig del – Elektrisitet og elektriske komponenter: aktiviteter fra undervisningsopplegg om elektrisitet – Lage en strømvarsler – Faglig påfyll – elektrisitet • Didaktisk del – – Likheter og ulikheter mellom fagområdene naturfag og teknologi Om opplegget Elektrisitet Diskusjon om naturfaglig og teknologisk innhold i dagens aktiviteter Kan det vi har gjort kalles utforskende undervisning?

Innhold i samling 2: • Faglig del – Elektriske krefter, motstand og energi – Komponenter i en elektriske krets – Programmering og bruk av micro: bit • Didaktisk del – Modeller – Støttestrukturer i programmering

Repetisjon • Diskuter repetisjonsspørmålene i par (30 min) • Noter ned det som dere er usikre på • Par + par (10 min) – Gå gjennom og diskuter det dere er usikre på NB: hensikten er å repetere og å finne ut for egen del hva du er usikker på.

Egenskaper til materialer - leder materialene strøm? Utforskende undervisning? ? Leder strøm Leder ikke strøm 6

Didaktiske grep i programmering: • • Gode støttestrukturer (manual) Elevene arbeider i eget tempo Spør tre før du spør lærer Gi gode feilsøkingsstrategier

Naturfag. no/Elektrisitet

e ll o r v Ele Oppdrag: • Dere velger hva slags rom, og komponentene dere vil ha i anlegget. • Det elektriske anlegget må inkludere bruk av programmert micro: bit. • Det elektriske anlegget (koblingsbokser, batteri og mesteparten av ledningene) skal monteres utenpå eska. • Ledningene legges i elektrikerrør (sugerør).

SIKKERHET

Det første elektrikere gjør før de begynner å jobbe, er å skru av strømmen. Det er viktig å tenke på sikkerhet rundt elektrisk strøm. Kan føre til brann. Foto: Annica Thomsson Selv om det ikke er like mye strøm i vanlige batterier, er det viktig å tenke på sikkerhet. 12

Foto: Petter Brodal God kobling. Plasten går helt inn i koblingsboksen. Foto: Petter Brodal Dårlig kobling. Metallet i de to ledningene kan komme i kontakt med hverandre. 13

Men den må ikke avisoleres for mye. Da kan metall fra ulike ledninger komme borti hverandre. Foto: Annica Thomsson Ledningen må avisoleres nok til at metallet inni ledningen kan festes skikkelig. 14

MODELL AV SKJULT ELEKTRISK ANLEGG

I vanlige, moderne hus ligger det elektriske anlegget inni veggene. Er det farlig å slå inn en spiker i veggen? Hva skjer hvis spikeren treffer en ledning? Derfor ser vi vanligvis ikke koblingsboksene og mesteparten av ledningene. Hva hvis en av ledningene må byttes? Må hele veggen rives? 16

Elektrikeren legger ledningene i rør. Rørene beskytter ledningene. Rørene gjør at ledningene kan byttes uten å rive veggen. 17

Vi skal bruke sugerør som elektrikerrør. Ledningene utenpå eska skal legges i sugerør. Foto: Kari A. Øverby. Blakstad skole 2018. 18

GJØRE TENKING OG LÆRING SYNLIG

Dokumenteringsmetode: Læringskart

Læringskart: fire kategorier Fantastiske feil Ahaopplevelser Skaperglede Læring om elektriske kretser og programmering

Bruk læringskart: Fantastiske feil Læring om elektriske kretser og programmering Ahaopplevelser Skaperglede Skriv lapper undervegs i hver kategori

Bruk læringskart Skriv lapper undervegs i de fire kategoriene Fantastiske feil Ahaopplevelser Læring om programmering Læring om elektriske kretser

PLANLEGGING

• Planleggingsark – fyll ut • Bruk koblingsskjema og manual til micro: bit til å velge komponenter i det elektriske anlegget, og til å koble og programmere.

• Spør tre medelever før du spør lærer’n • Tips til feilsøking – micro: bit-manualen side 24 – Lærlingheftet side 20 • Læringskart: dokumenter tenking og læring på post it-lapper og heng dem på tavla Fantastiske feil Læring om programmering Læring om elektriske kretser Ahaopplevelser

Etter hvert som dere blir ferdige med å koble og programmere det elektriske anlegget, kan dere begynne å designe rommet.

ARBEID MED MODELLROM

LÆRINGSKART - REFLEKSJON

Prinsipper for dokumentasjon Gjøre tenking og læring synlig Ha en hensikt for elevene i prosessen Ikke rive ned engasjement og positive følelser Når elevene har eierskap til prosess og produkt, må de også ha eierskap til dokumentasjon av tenking og læring • Serendipity – gå på læringsjakt • Være del av prosessen ( «tenke-stopp» undervegs, ikke bare til slutt) • Kan med fordel gjøres i grupper • •

Gjøre tenking synlig med læringskart Læringskart

Gjøre tenking synlig med læringskart Fantastiske feil Ahaopplevelser Skaperglede Læring om elektriske kretser og programmering

Hva har vi lært sammen? • Klassens verktøy – hva har vi lært og erfart. • Dele den enkeltes erfaringer med de andre i klassen. • Flytte fokus fra den enkeltes læring til hva har vi til sammen lært (delingskultur i et skaperverksted) • Den enkelte elev kan bruke læringskartet til å bli bevisst egen læring • Fungerte det?

GRUPPENE PRESENTERER

• Presenter modellrommet: – Hvem er bruker og hva er brukernehovet? – Fortell om funksjonen til ett element i rommet dere er fornøyde med. – Fortell om ett element i rommet som dere strevde med å få til. .

Til neste samling (18. november): • Prøv ut i egen klasse (noen aktiviteter fra opplegget) • Test ut bruk av læringskart • Vi sender ut refleksjonsskjema ca en uke før neste samling • Erfaringsdeling på neste samling

Takk for oss! facebook. com/Naturfagsenteret naturfagsenteret. no/nyhetsbrev