Teknikktrening i teori og praksis Emne Hvordan optimalisere

Teknikktrening i teori og praksis Emne: Hvordan optimalisere teknikkutviklingen i ungdomsårene Av: Espen Tønnessen

Prestasjonsbestemmende faktorer Koordinative egenskaper Balanse Rytme Dynamikk Øye/fot Øye/hånd Romorientering Tekniske ferdigheter Taktiske egenskaper Psykiske egenskaper Prestasjon Medfødte anlegg Sosiale egenskaper Fysiske egenskaper Utholdenhet Styrke Hurtighet Bevegelighet YTRE FAKTORER (miljø) Geografi (høyde, tidssoner), klima (værforhold, temperatur), treningsforhold, treningsutstyr, sosial situasjon (familie, venner, skole, arbeid, media, fritid), økonomi, kultur, støtteapparat (trener, ledere, lege, fysioterapeut) og publikum

Tekniske ferdigheter • Med teknikk mener vi utøverens løsning av en gitt bevegelsesoppgave. En som har god teknikk finner frem til hensiktsmessige og effektive bevegelsesløsninger basert på organismens oppbygging og funksjon og mekanikkens lover. – Utholdenhet (arbeidsøkonomi) – Kraft (størst mulig kraft, høyest fart) • Med stil tenker vi på det estetiske, at det tar seg pent ut. Turn, skihopp, kunstløp og dans er eksempler på idretter hvor stilen spiller en stor rolle når man skal vurdere prestasjonen.

Fellestrekk for gode tekniske løsninger • Rytmisk og avspent utførelse • God «timing» i kraftutviklingen mellom utøver/utstyr og underlag • God «timing» i bruk av ulike kroppsdeler • Gode «linjer» som sikrer optimal kraftoverføring • Optimal stabilitet i involverte ledd- og leddkjeder • Minimalt energiforbruk per tidsenhet

Forutsetninger for å lære og utvikle teknikk 1. Indre motivasjon 2. Antall gjentakelser / repetisjoner (10 000 t) 1. Ca. 10 % avvik i hastighet 3. Mentalt: Indre bilde / visualisering / fokus 4. Fysiske forutsetninger for teknikkutvikling 5. Koordinativt / læringsevne – Software 6. Analyse og fastsettelse av teknikkfokus 7. Teknikk metoder (Hel-, del-, og problembasert) 8. Instruksjonsmetoder (Visuell, verbal, baning) 9. Fremover melding / tilbakemelding 10. Utøver og trenerforberedelser – uthvilt/forberedt 11. Bruk av utstyr og hjelpemidler 12. Apemetoden / kontrastmetoden

Teknikktreningsmetoder • En bør være oppmerksom på at ikke bare en metode er aktuell på de ulike stadiene i innlæringsprosessen. Når en vurderer hvilke læringsmetoder en bør benytte, er det greit å ta utgangspunkt i teknikkens karakteristiske trekk og utøverens evne til overføring av læring.

Del-metoden i fotball

Teknikktreningsmetoder • Hel-metoden – Utøveren trener på hele bevegelsen fra starten av. – Som oftest den beste metoden – Brukes mer og mer desto nærmere en kommer konk. per. • Del-metoden – Ved delmetoden deler man opp teknikken i ulike faser som en lærer hver for seg for så å sette dem sammen til en helhet. – Svakheten med metoden er at summen av delene ikke alltid vil bli det samme som helheten. – Fordelen med metoden er å kunne dele opp kompliserte teknikker. Dette gjelder spesielt i teknikker som medfører stor risiko dersom man velger hel-metoden. – Det er viktig å dele opp øvelsen/teknikken på en hensiktsmessig måte. – Del-metoden forutsetter en svært individualisert fremgangsmåte. – Mange progresjonstrinn er vanskelig å lære seg. Ikke del opp mer en nødvendig. – Sørg for progresjon i øvelser, eller i oppgaver i øvelsen

Teknikktreningsmetoder • Problemmetoden – Vedkommende skal løse oppgaver ut fra egne forutsetninger. – Det er selvsagt treneren som gir oppgaver: • Kan du kjøre ned den bakken uten å falle? • Hvordan er det mulig å komme over den kassen? • Kan du satse uten å bruke armene?

Instruksjonsmetoder 1. Visuell instruksjon – Øvingsbilde: Trener, utøver, video. . 2. Verbal instruksjon – Trener forklarer hva som skal gjøres. 3. Manuell instruksjon – Manuell instruksjon eller baning av bevegelsen vil si at treneren hjelper utøveren gjennom bevegelser med egne hender eller ved hjelp av et spesialapparat. I turn og friidretthar denne formen for instruksjon en bred plass.

Systematisk variasjon i teknikkinnlæringen • En undersøkelse utført av polakken Starosta (1988) viser en fordelaktig prestasjonsutvikling hos håndballspillere som systematisk trente den såkalte ”dårlige” siden, i forhold til de som bare trente ”godsiden”. • I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å utføre teknikktreningen ved hjelp av ulike tekniske hjelpemidler. Variasjonen kan bestå i å utføre øvelsen under lettere/tyngre betingelser eller på varierende underlag. (tåle mer, syklusvei og syklusfrekvens) • Betydningen av systematisk variasjon vil være størst i de åpne idrettene. Hvorfor

Tilbakemelding ved teknikkinnlæring • Det er meget viktig at utøveren får tilbakemelding på måten han eller hun utfører teknikken på. Slik informasjon gjør utøveren i stand til å lære, styre, omforme og gjøre små tilpasninger i teknikken. • Utøveren utfører en øvelse tilbakemelding mottak av informasjon nytt forsøk • Utøveren må skape seg et bilde av hvordan øvelsen skal utføres. I mange idretter ser man at utøverne benytter seg av ulike mentale teknikker i forbindelse med teknisk trening (visualisering og imagery).

Objektiv tilbakemelding • Sovjeteren Farfell har i en årrekke arbeidet med teknikktrening. I 1977 ledet han et forsøk hvor de ville se hvor effektiv objektiv tilbakemelding var. Farfell påpekte at jo hurtigere informasjonen kommer tilbake til utøveren, og jo mer objektiv den er, desto større effekt vil den ha på utøverens neste forsøk. Dette er et vesentlig poeng for alle teknikktreningsmodeller. • Eksempel: Espen trener løpshurtighet (1988)

Tilbakemelding fra egen kropp • Det vil ikke alltid være mulig å få objektiv tilbakemelding. I den forbindelse må vi stole på tilbakemeldingen fra egen kropp. Denne formen for tilbakemelding er svært viktig. Ved overdreven bruk av tilbakemelding fra trener kan medføre at utøveren ikke utvikler sin egen bevisstgjøring av bevegelsen. • Hva opplevde du nå? Hvordan føltes det? • Hvordan er denne evnen utviklet hos toppidretts ut; vere

Verbal (subjektiv) tilbakemelding • Hva er effekten • Vanedannende

Interferens (læringshindring) • Badminton og tennis • Spensthopp og skihopp

Forhold som påvirker kvaliteten på teknikktreningen: • Hvor uthvilte er vi før og under trening? – Har vi sovet godt? – Kommer teknikktreningen tidlig i økten? – Har treningen dagen før vært tilpasset? – Har vi ”gode nok” pauser mellom forsøkene? • Hvordan er ernæringsstatusen? • Hvordan er de ytre forholdene? – Gode treningsforhold – Vind/varme/ • Hvordan er utstyret?

Hvordan går enn frem? • Lære seg en ny teknisk ferdighet • Hvordan forandre en innarbeidet teknikk? – Analyse av utøverens bevegelsesløsninger • Hvilke bevegelser må/bør endres? • Er det fysiske begrensninger? Bevegelighet? – Hvilke momenter tas først? • Momenter som påvirker prestasjonen positivt • Momenter tidligst i hendelsesforløpet – Hel- eller del-metoden? Hver case avgjør! – Dele videoer på Facebook eller coaches eye

Hvordan går du frem som trener? • Ta deg god tid i analysefasen – ikke gi svar for raskt til utøveren. Kjøp deg tid! • Involver utøveren i prosessen, og sikr at han/henne får eierskap til prosessen • Definer 1 -2 oppgaver det skal jobbes med over en definert tidsperiode (4 -6 uker). • Film og synliggjør dine forventninger til utøver • Følg opp, og utfordr utøveren i prosessen – Hver på utøveren i treningssituasjon – Film og legg ut på facebook eller coaches eye • Film når «prosjeketperioden» er over. Er målet nådd? Er vi klare til å ta neste steg?

Oppsummering / konklusjon • Bruk tid sammen med utøvere for å definere og forstå de teknisk utviklingsoppgavene (trener/utøver) – Maksimalt 1 -2 oppgaver – Definert utviklingsperiode – Utvikl utøverns forståelse/indre bilde av oppgaven(e) • Tren og utvikl forutsetninger som mangler • Lag gode svømmeøkter med hensiktsmessig bruk av del-øvelser og hel-øvelsen. Mange reps! • Følg opp, og utfordr utøveren i prosessen – Hver på utøveren i treningssituasjon - instruksjon – Film og legg ut på facebook eller coaches eye • Film når «prosjektperioden» er over. Er målet nådd? Er utøver klar til å ta neste steg?