Systematisk sndekke underskelse NVE skredproblemer Oppdatert 10 11

Systematisk snødekke undersøkelse NVE- skredproblemer Oppdatert 10. 11. 2016 Ha!. . . der var det kritiske laget! DAV Panorama 6 2005

Ingen flakskred uten svakt lag I tillegg til en bestemt bratthet er det to forutsetninger som må være tilstede for at et flakskred skal kunne løsne: 1. 2. Et lag i snødekket der initialbruddet kan forplante seg, et såkalt svakt lag. Bundet snø som ligger over det svake laget. Norges vassdrags- og energidirektorat

Prosesstenkning ■ Ofte varierer tykkelsen på det overliggende laget, særlig i områder snøfordelingen er påvirket av vind. ■ I samme heng kan man ha områder det svake laget er dekket av lite snø og dermed er nær snøoverflaten samtidig som det også finnes områder det svake laget ligger dypt under snøoverflaten Snødekkets stabilitet er et resultat av forholdet mellom styrken i det svake laget og de kreftene som påvirker. BLWD Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvilken prosess ligger bak det svake laget? ■ Prosesser som foregår i snødekket skjer som regel ikke bare på et punkt, men har som oftest en større utbredelse. ■ Tar man hensyn til høyde, eksposisjon og terrengform er det mulig å overføre resultater til større områder og andre enkeltheng Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Systematisk snødekkeundersøkelse Enkel snøprofil / den lille blokktesten Analyse av det svake laget Vurdering av det svake laget Norges vassdrags- og energidirektorat

1. Enkel snøprofil / den lille blokktesten Den ”lille blokktesten” er et av hjelpemidlene som brukes for å lokalisere og analysere svake lag i snødekket og deres egenskaper. 1. Grav en profil ned til en meter eller til bakken (til under svakt lag) 2. Stikk ut en ev. flere mindre blokker (ca. 40 x 40 cm) 3. Lokaliser ev svakt lag ved lett klapping Norges vassdrags- og energidirektorat

2. Analyse av det svake laget Kornform og bindinger 1. Nedsnødd eller nedføyket svakt lag med løs nysnø 2. Nedsnødd eller nedføyket svakt lag med overflaterim 4. Nedsnødd eller nedføyket svakt lag med kantkornet snø 5. Dårlig binding mellom glatt skare og overliggende snø 6. Dårlig binding mellom lag i fokksnøen 7. Svakt lag av kantkornet snø ved bakken 8. Svakt lag av kantkornet snø over skarelag 9. Svakt lag av kantkornet snø under skarelag Terreng ■ ■ Høyde Eksposisjon (sol/skygge, vind) Terrengform Hyppig kjørt heng Har disse faktorene påvirket snødekkets oppbygning? 10. Vann ved bakken/ Smelting fra bakken 11. Snødekket gjennomfuktet og ustabilt fra overflaten 12. Opphopning av vann i/ over lag i snødekket 13. Ubundet løs snø Finnes det flere svake lag i snødekket , analyseres disse etter hverandre, ovenfra og nedover. Norges vassdrags- og energidirektorat

Vurdering av egenskaper i det svake laget Sammenligning av snødekkets NÅtilstand/svake lag med de fem ugunstige egenskapene til svake lag A. B. C. D. E. Det svake laget bryter lett og glatt (bruddforplantningen skjer lett) Laget der bruddet skjer ligger innen en meter fra snøoverflaten Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm Det overliggende laget er mykt Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget Norges vassdrags- og energidirektorat

A. Det svake laget bryter lett og glatt ■ Resultatet, det svake laget bryter lett og ■ ■ glatt, har man dersom snølagene lar seg forskyve allerede ved isolering eller ved lett klapping med spadebladet. Hvor hardt man slår, spiller en underordnet rolle. Mye viktigere er bruddflatens art. Det er her man finner den egentlige informasjonen om mulig bruddforplantning. Jo glattere bruddflaten er, desto lettere kan et brudd forplante seg i dette lagets krystallstruktur. For å kunne gjenkjenne dette, er det viktig, at glideflaten beholdes uforstyrret og ikke ødelegges ved slag. Ved ujevne/kantete brudd besvares spørsmålet ”bryter lett? ” med nei. Norges vassdrags- og energidirektorat Ausbildungshandbuch, Tirol

B. Laget der bruddet skjer ligger innen en meter fra snøoverflaten ■ Kreftene en skiløper utsetter snødekket for avtar nedover i snødekket. ■ Jo dypere det svake laget ligger, desto større må belastningen være for å skape brudd. ■ På 80 cm dyp er skiløperens kraft bare ¼ av den som er 20 cm under overflaten. ■ Statistikk fra Sveits viser at 97% av alle fatale ulykker hadde en bruddkant på under en meter. Middelverdien var 4550 cm. Ausbildungshandbuch, Tirol Norges vassdrags- og energidirektorat

C. Laget der bruddet skjer er tynt < 3 cm ■ På grunn av tyngdekraften kryper/siger snødekket seg nedover henget. Lagene nær overflaten beveger seg raskere enn de nær bakken. Denne bevegelsen skaper skjærbelastning i det svake laget som ligger under. ■ Et tykt svakt lag tar opp spenninger bedre enn et tynt svakt lag som derfor bryter lettere Norges vassdrags- og energidirektorat Ausbildungshandbuch, Tirol

D. Det overliggende laget er mykt ■ Myk snøoverflate fører til at kraften man utsetter snødekket for er større og går dypere. ■ Ved en bærende snøoverflate spres belastningen i bredden. ■ Det medfører også at i situasjoner der personer er underveis uten avstander vil kreftene mer eller mindre slås sammen. Norges vassdrags- og energidirektorat Ausbildungshandbuch, Tirol

E. Stor, tydelig gjenkjennbar krystall i det svake laget ■ Jo større krystallene i et svakt lag er, desto færre berøringspunkter har den. ■ Statistisk sett er en krystall størrelse fra > 1, 25 mm gunstig for bruddforplantning. Ausbildungshandbuch, Tirol Norges vassdrags- og energidirektorat

Vurdering av skredfaren ■ Vurdering av skredfarene følger en lignende struktur som snødekke undersøkelsen. ■ Når man har dannet seg et bilde av om og hvor i terrenget det finnes svake lag, når man har vurdert det svake laget på grunnlag av de ugunstige egenskapene, og gjort seg tanker om det overliggende lagets variabilitet i terrenget, handler den videre vurderingen om muligheten for skred. Norges vassdrags- og energidirektorat

Løssnøskred eller flakskred? et u nd u b t e nd bu Ausbildungshandbuch, Tirol Norges vassdrags- og energidirektorat

Slik bruker vi SSU i fastsetting av skredproblem Norges vassdrags- og energidirektorat

Øvelse i bruk av systematikken: ■ Ta utgangspunkt i snøprofilene ■ Bruk SSU og prosesstenkning ■ Meld inn skredproblem ved å bruke demo regobs ■ Gå gjerne sammen i grupper på 2 og 2. Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Flere øvingsoppgaver: Norges vassdrags- og energidirektorat

Snødekke Over et gammelt snølag ligger et 2 cm tykk rimlag Over rimlaget ligger en halv meter nysnø ECT Det svake laget går lett i brudd Det svake laget er tynt Bruddet forplanter seg Over det svake laget ligger et flak Det svake laget er mindre enn en meter under overflaten Norges vassdrags- og energidirektorat

Forskjell i hardhet Hardhet = F Hardhetsprofil Forskjell i kornstørrelse Korn > 1 mm Dybde < 1 m Korn > 1 mm Forskjell i hardhet Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Snødekke Over et gammelt snølag ligger et 2 cm tykk rimlag Over rimlaget ligger et hardt, 5 cm tykk skarelag Over skarelaget ligger en halv meter nysnø ECT Det svake laget går lett i brudd Det svake laget er tynt Bruddet forplanter seg Over det svake laget ligger et bærende sjikt Det svake laget er mindre enn en meter under overflaten Norges vassdrags- og energidirektorat

Forskjell i hardhet Hardhetsprofil Forskjell i kornstørrelse Korn > 1 mm Dybde < 1 m Korn > 1 mm Forskjell i hardhet Norges vassdrags- og energidirektorat

Snødekke Over et gammelt snølag ligger et 2 cm tykk rimlag Over rimlaget en meter vindtransportert nysnø Etter snøfallet kom det en rask oppvarming pga. sol og temperaturstigning ECT Det svake laget går lett i brudd Det svake laget er tynt Bruddet forplanter seg Over det svake laget ligger et flak Det svake laget er omtrent en meter under overflaten Norges vassdrags- og energidirektorat

Hardhetsprofil Forskjell i kornstørrelse Korn > 1 mm Forskjell i hardhet Korn > 1 mm Norges vassdrags- og energidirektorat

Snødekke Over et gammelt snølag ligger en halv meter nysnø Snøfall gikk over i regnvær ECT Ingen svake lag funnet God binding mellom nysnø og gammel snø Ingen store hardhetsforskjeller Norges vassdrags- og energidirektorat

Hardhetsprofil Forskjell i kornstørrelse Korn > 1 mm Norges vassdrags- og energidirektorat

ref ■ ■ Jürg Schweitzer, Ian Mc. Cammon, 2002: A field method for identifying structural weak-ness in the snowpack Jürg Schweizer, 1998: Schneebrettauslösung durch Skifahrer, “Die Alpen“ 1. Januar 1998) Norges vassdrags- og energidirektorat