Svartedauden og dens virkninger Forelesning 5 HIS 1110

Svartedauden og dens virkninger Forelesning 5 HIS 1110 Høst 2008

Svartedaudens første fase • Pestens utbredelse – lopper, rotter og kornhandel • Byllepest og lungepest – høy dødelighet • Pesten til Norge 1349 (1348? ) • Gjentatte pestanslag i senmiddelalderen – perioder med gjenhenting av folketall, men hakkete kurve nedover • Store konsekvenser folketall og gårdsbruk og landskyld • Omkring 2/3 av gårdene lagt øde rundt 1500

Fallet i landskylda • Fall i jordpris: mellom 25 -50% av prisen før 1350 pga. mindre etterspørsel etter jord • Fall i landskylda: I 1450 var landskyldtaksten ca. 25% i forhold til tida før 1350 • Fall i tienden – ca. 40% av gammel takst på Østlandet, ca. 30% i Sogn • Endringer i jordbruket: Nedgang av kornproduksjon, økt andel februk → selvforsyning

Pestens følger for elitegruppene og deres motstrategier: Aristokratiet • Landskyldsinntekter ned til mellom 1/5 og 1/4 av tidligere nivå • Ca. 600 familier / ca. 3600 personer før 1350 → ca. 200 familier / ca. 1000 personer omkring 1450 • Rammer særlig de som har inntekter basert kun på landskyldsinntekter • Fra sysler til større og færre len – adel beholder ca. 15 % av godset (mot 20 % før 1350) – lensstyrere klarer seg forholdsvis bra • Konkurranse fra utenlandsk adel – særlig om len • Mer lønnsomt å støtte seg på handelsvirksomhet i tillegg til landskylda • Fra tjenesteytende aristokrati til fødselsadel • Oppløsning av hirden – herresveinstitusjonen - lavadel • Større skille innen adelen mellom de som lykkes i å ha flere bein å stå på, og de som kun baserer seg på landskyld fra gammel jord

Pestens følger for elitegruppene og deres motstrategier: Kirken • 75 -80 % tap i landskylda, 60 % nedgang i tienden, 60 % i bøter • Men – får jord i sjelegaver • Tilpasset kirkeorganisasjonen til folketapet • Økt andel i handelen • Viktig politisk og militær kraft i Norge på begynnelsen av 1500 -tallet

Pestens følger for elitegruppene og deres motstrategier: Kongedømmet • • Ca. 75% i tapte landskyldinntekter Kompenserer med ekstraskatter Tar opp lån – også tvangslån Pantelen, sikrer støtte fra aristokratiet Økte bøteinntekter Relativt små direkte inntekter Likevel: høy militær aktivitet – sammenheng med bruk av adelens herresveiner

Byene i senmiddelalderen • Befolkningsnedgang – unntak Bergen • Varetilførsel synker mer enn folketallet (i 1400 ca. 1/3 av oppebørselen før 1350) • Jordbruk og dyrehold i byene – jordeiere driver egen gårdsdrift, avlsgårder • Betydelig utenrikshandel– i stor grad kontrollert av Hansaen • Byprivilegier og borgerskap • Sentraliseringstendenser – Høvedsmenn – Byråd – Lagmenn

Landsbygda • Bønder får det forholdsvis lettere – mindre press på de som overlever • Lokaladministrasjon: • Kirkeverge, representant før bønder som administrerer kirkegodset • Lensmann, representant for bønder • Bygdetinget / Lagrettemedlemmer • Fogden – Statsmaktens representant – Under lensherren – Inndriver bøter, reiser påtaler

Verre i Norge enn i Sverige og Danmark? • Folketapet omtrent like stort • Landskyldstapet langt mindre Sverige og Danmark • Større grad av samlet godsdrift hindret større økonomiske konsekvenser i Sverige og Danmark