Suturkurs 2 0604 16 Oslo Chirurgiske Slskab Agenda

Suturkurs 2 – 06/04 -16 Oslo Chirurgiske Sælskab

Agenda 1 17. 00: Teori: Sår, sårbehandling og anestesi 2 17. 20: Demonstrasjon av infiltrasjons- og ledningsanestesi 3 17. 30: Dyp/subkutan sutur: Demonstrasjon og trening 4 18. 00: Vertikal madrass-sutur: Demonstrasjon og trening 5 18. 30: Horisontal madrass-sutur: Demonstrasjon og trening 6 19: 00: Hjørnesutur (evt. flapp): Demonstrasjon og trening Oslo Chirurgiske Sælskab

Sår – basal teori Hudens anatomi • Epidermis • Dermis • Overflatisk fascie inkl subucutant fett • Dyp fascie • Muskel

Sår – basal teori Sårtilheling Hemostase: Minutter til timer Inflammatorisk respons • Granulocytter: Peak etter 12 -24 timer, forsvinner etter ca. 3 dager • Lymfocytter og immunglobuliner • Makrofager: Opptrer etter 1 -2 døgn, dominerer etter ca. 5 dager Epitelialisering: Begynner ila. 12 timer, foregår over dager til måneder Neovaskularisering: Begynner innen 3 dager, peak etter 7 dager, beskjeden etter 3 uker Collagensyntese og –remodellering: Begynner innen 2 dager, peak produksjon etter ca. 5 -7 dager

Sår – basal teori Viktigste faktorer som påvirker sårtilheling og kosmetisk resultat Skademekanisme • Kuttskader: Rene sår og minimal vevsskade – bedre tilheling • Tensjonsskader: Ofte angulære sår og mer vevsskade – dårligere tilheling • Kompresjon/stumpe traumer: Deformerte sår og uttalt vevsskade – ofte dårlig tilheling med betydelig arrdannelse Komorbiditet • Kardiovaskulære: Diabetes, annen karsykdom, lungesykdom med hypoksi • Sykdom som krever behandling med kortikosteroider Statisk og dynamisk tensjon i huden Behandlingstekniske faktorer • Inadekvat forbehandling • Overdreven suturtensjon

Sår – klinisk teori Hva ønsker vi å oppnå med sårbehandling? Kort og enkelt at såret gror med best mulig kosmetisk resultat! Hva Hvorfor Hvordan Hemostase Hindre hematomdannelse som hemmer tilheling og disponerer for infeksjon Tilnærmet alltid vha. kompresjon Anestesi Spare pasienten for smerte og få god til behandling Infiltrasjon eller ledning Rengjøring Viktigste tiltak for å forebygge infeksjon. Bidrar også til bedre kosmetisk resultat. Skylle RIKELIG med saltvann Fjerne dødt vev – beholde vitalt vev Dødt vev disponerer for infeksjon. Vitalt vev dekker bedre og gir mindre arr, samt kan brukes ved senere plastikk-kir. Intervensjon Revisjon. Gås gjennom ved senere kurs. Adaptasjon Primært for å sikre tilheling og best mulig kosmetisk resultat. Kan også forebygge infeksjon. Div. suturteknikker Tildekking Sår leges best i fuktig miljø. Fuktige saltvannsbandasjer første 2 -3 dager, deretter overgang til tørre bandasjer.

Sår – klinisk teori Noen kliniske poenger ALLE sår gir arr. Bedre adaptasjon med everterte sårkanter gir finere arr – det viktigste er å adaptere dermis mot dermis Den vanligste komplikasjonen til sår er infeksjon – det viktigste tiltaket for å forebygge infeksjon er grundig rengjøring! Når vi fjerner suturene (etter 7 -14 dager) er såret på sitt mest fragile med ca. 5% av original styrke! Arret tar 6 -12 mnd. før det er ferdig modulert, organisert og når max. styrke Oslo Chirurgiske Sælskab

Sår – klinisk teori Hva gjør du når en pasient dukker opp med et sår? Såranamnese: Skademekanisme? Tidspunkt? Funksjonstap (sensorisk/motorisk)? Tidligere sykehistorie: Kronisk sykdom/komorbiditet (eks. diabetes, perifer karsykdom), medisiner (steroider), allergier (lokalanestesi), siste tetanusbooster? Konfigurasjon: Enkelt rett? Vinklet? Undersøkelse • Beskrive såret: Størrelse/omfang, lokalisasjon, rent/forurenset • Funksjon: F. eks. fleks. -/ekst. senere i hånd • Distal nevrovaskulær status skal ALLTID gjøres – NB ALLTID før anestesi Sette anestesi og vaske og rense etter beste evne Vurdere lukning og evt. lukke hvis indikasjon Oslo Chirurgiske Sælskab

Anestesi Infiltrasjon vs. ledning – når bruke hva? Lidocain 1% og 2%, lidocain m/adrenalin og marcain – når bruke hva? Hvor mye skal man bruke? Komplikasjoner: Kardiovaskulære, nevrologiske og allergiske Buffer med bikarbonat Demonstrasjon! Oslo Chirurgiske Sælskab

Vertikal madrass-sutur Oslo Chirurgiske Sælskab

Horisontal madrass-sutur Oslo Chirurgiske Sælskab

Hjørnesutur Oslo Chirurgiske Sælskab

Flapp-sutur (hvis tid) Oslo Chirurgiske Sælskab

Ting å tenke på NÅR du syr… God adaptasjon Ikke for stramt, ikke for slakt Ikke dra i trådenden 1 dobbel, to enkle knuter Ikke for lange og ikke for korte trådender Oslo Chirurgiske Sælskab

Ting å tenke på ETTER du har sydd… God adaptasjon – ser det pent ut? Vaske over med Na. Cl Hva skal du dekke med – vått eller tørt? Hvor lenge skal stingene sitte? Videre sårstell – NØYE INFO! OBS INFEKSJON! Foreskrive evt. AB-profylakse/ -behandling, evt. ”vente-og-se-resept” Oslo Chirurgiske Sælskab

To the trenches… 1 17. 00: Teori: Sår, sårbehandling og anestesi 2 17. 20: Demonstrasjon av infiltrasjons- og ledningsanestesi 3 17. 30: Dyp/subkutan sutur: Demonstrasjon og trening 4 18. 00: Vertikal madrass-sutur: Demonstrasjon og trening 5 18. 30: Horisontal madrass-sutur: Demonstrasjon og trening 6 19: 00: Hjørnesutur (evt. flapp): Demonstrasjon og trening Oslo Chirurgiske Sælskab

Kilder Bildene er hentet fra: http: //www. jpatrick. net/WND/woundcare. html