Styringssystemer i den ustyrlige kroppen Elisabeth Holm Hansen
Styringssystemer i den ustyrlige kroppen Elisabeth Holm Hansen Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin 11/25/2020
Det er ikke lett å være ung. . 11/25/2020
Styringssystemer i den ustyrlige kroppen n Nervesystem n n Hva har vi kontroll over og hva styrer seg selv? Hvordan kan nervesystemet påvirke oss i dagliglivet? n Hormoner n n Hvor kommer de fra og hva gjør de? Hvordan kommer hormoner ute av kontroll i pubertet til uttrykk? n Hvordan styrer Ns og Hormoner ungdommen i pubertet 11/25/2020
Den utrolige kroppen… Er bygd opp av 5 milliarder, milliarder atomer n 100 billioner celler n Forsket på i mange hundre år, fortsatt er det mye vi ikke vet n 11/25/2020
Kroppens ”ingredienser”, 13 grunnstoffer n n n n 65% oksygen 18 % karbon 10 % hydrogen 3 % nitrogen 1 % fosfor 0, 35 % kalium 0, 15 % klor 0, 15 % natrium 0, 05 % magnesium 0, 25 % svovel 1, 6 % kalsium 0, 008 % jern 0, 00004 % jod 11/25/2020
I tillegg litt… n n n Kobber Sink Mangan Kobolt Litium Strontium Aluminium Silisium Bly Arsenikk GJ. snitt 90 microgram uran 11/25/2020
For å bygge en kropp. . Plasser hundre billioner celler på riktig sted n n n n Fettceller Blodceller Nerveceller Beinceller Begerceller Sædceller Hudceller Synsceller 11/25/2020
Ser vi litt større på det… n n n n Ca 4 flasker blod Ca 2 m 2 hud 5 millioner hår 1 bøtte fett 206 knokler bundet til 640 muskler 100 000 km blodårer Et hjerte n n n n 11/25/2020 2 lunger 2 nyrer linket til en blære 1 magesekk 9 meter tarmer En lever 32 tenner 1 hjerne Sanseorgan ++
Kroppen blir til n n n Grunnstoffene danner celler Celler blir til organer og Skjelett er et ”stativ” resten er festet til Sett inn indre organer og kople dem til hverandre Pakk alt inn i hud Skru på sanseorganene og nervesystemet 11/25/2020
Hver og en er unik n For å få et barn med samme gener som deg må mor og far få 1 000 000 000 barn til … 11/25/2020
Nervesystemets celler er spesialister i irritabilitet og ledningshastighet 11/25/2020
Hjernen består av masse nerveceller 11/25/2020
Hjernen styr kroppen n Hjernen består av storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Storhjernen er mest utviklet og inneholder sentra for blant annet muskelbevegelse, følelser, syn, tale, lukt, hørsel og minne. Først når informasjonen når hjernen blir man bevisst den Lillehjernen styrer bevegelser og balanse I hjernestammen finnes Thalamus og Hypothalamus og forlengende marg, områder som regulerer respirasjon, hjerte og blodsirkulasjon 11/25/2020
Hjernenerver n 12 par hjernenerver n Luktenerve, synsnerve, øyenerve, ansiktsnerve etc n 31 par ryggmargsnerver(spinalnerver) Disse går til skjelett muskulatur og inneholder opp- og nedstigende baner for motorikk og sansing 8 cervicale n 8 thoracale n 5 lumbale n 5 sacrale n 1 coccygeal n 11/25/2020
Ryggmargen Til hvert segment av ryggmargen finnes en spinalnerve på begge sider. Spinalnerven består av en framrot og en bakrot. Framroten inneholder axoner som leder utgående efferente impulser. Bakroten inneholder axoner som leder sensoriske inngående afferente impulser. 11/25/2020
Jenter og gutters hjerne Menn har litt større hjerne enn kvinner (også når vi justerer for større kropper) n IQ er lik n Hos kvinner er forbindelsen mellom de to hjernehalvdelene tykkere, noe man mener er årsaken til at kvinner er flinkere til å bruke begge hjernehalvdeler samtidig n 11/25/2020
Nervesystemet n Mottar informasjon gjennom sansene n Gir reaksjoner gjennom muskler og kjertler n Samordner aktiviteten i de to systemene 11/25/2020
Nervesystemet n Nervesystemet er en samlebetegnelsen på alt nervevev som finnes i kroppen n Det har et enormt kommunikasjonsnett med forgreninger til hver eneste lille avkrok i hele kroppen n Hele systemet fungerer perfekt på grunn av en spesiell type celler, den minste enheten i systemet, nervecellen (neuronet), som kan videreformidle nerveimpulser 11/25/2020
Vet du at…. n n Kroppen består av flere 100 milliarder nevroner Bunter med nevroner danner en nerve En nerve kan bli opp til 1 meter lang Nervesignaler beveger seg med ca 400 km/t 11/25/2020
Nervesystemet Sentralnervesystemet (SNS) -Hjernen (cerebrum) -Ryggmargen (medulla spinalis) n Det Perifere nervesystemet - Nerver som forbinder sns med kroppens øvrige vev, og fører impulser til og fra sns - Det Autonome nervesystemet * Sympatiske nervsystemet * Parasympatiske nervesystemet - Det Somatiske nervesystemet * Motorisk * Sensoriske n 11/25/2020
Autonome og Somatiske n n Autonomt nervesystem Styrer kroppens indre organer og denne delen har vår vilje liten kontroll over. Det autonome nervesystem sørger bl. a. for at hjertet slår med riktig hastighet, at pustemuskelen trekke seg sammen ofte nok, og at tarmmusklene skyver maten gjennom tarmen Somatisk nervesystem Denne delen bruker vi når vi skal utføre de handlingene vi bestemmer oss for å gjøre, som å snakke, gå, strekke på oss etc. 11/25/2020
Autonome nervesystem delt i to Det sympatiske nervesystemet n Responderer på stress og truende farer, øker blodtrykk og puls og andre fysiske endringer, i tillegg til å generere følelse av opphisselse Det parasympatiske nervesystemet n Er aktivt når vi hviler og føler oss avslappet, og sammentrekker pupiller, senker puls, utvider blodkar og stimulerer fordøyelse og forplantningsorganer 11/25/2020
Det autonome nervesystemet 11/25/2020
Somatiske nervesystem Motorisk n Til tverrstripet muskulatur. Hver impuls gjennom nerve frigjør acetylcholin som medfører kontraksjon av muskel (synapse) Sensorisk n Starter i sanseceller i hud, slimhinner ledd og muskler til medulla spinalis – krysser forstrengen opp til hjernen 11/25/2020
2 typer nevroner Afferente (sensitive) nevroner bringer nerveimpulsene til hjernen fra kroppens sansereseptorer n Efferente (motoriske) nevroner bringer impulser fra hjernen til muskler og kroppens andre celler n 11/25/2020
Nevron og synapser 11/25/2020
Ledningshastighet n Impulsen løper gjennom nervesystemet med ulik hastiget - jo grovere nervefibrene er jo bedre er ledningshastigheten. n I grove myelinbeskyttede nervefibrer er ledningshastigheten på 120 meter i sekundet. Myelinskjeden både isolerer, beskytter og øker ledningshastigheten betraktelig 11/25/2020
Elektrisk og kjemisk drivkraft n n Elektrisk drivkraft sender beskjeder fra enden av en nervecelle til en annen nervecelle Mellom celler skjer dette ved elektrokjemiske impulser ved hjelp av nevrotransmittere = synapse Hjernen lager mange nevrotransmittere. Mest kjent er adrenalin Synapse tar 1 -3 tusendels sekund, langsommere enn elektrisk impuls 11/25/2020
11/25/2020
Refleks En motorisk reaksjon som svar på en sensitiv påvirkning. Uavhengig av hjernen eks patellarrefleks n Medfødte n n n Suging, blunking Tillært n Sykling- starter i hjernen men blir ”banet" til underordnet refleks 11/25/2020
De fem sansene Syn n Hørsel n Luktesans n Smak n Berøring n Varme/kulde n Smerte, kløe n 11/25/2020 I tillegg n Tyndekraft- otolitter i indre øre n Bevegelse/balanse måleapparat i indre øre
Sansene og nervesystemet n n Kroppen ulike sanseorganer gir oss informasjon om omverdenen Informasjonen føres så videre til hjernen ved hjelp av hjernenerver. Det finnes ulike typer av sanseceller: Celler i øyets netthinne reagerer på lys og farge. Cellene forvandler lyset til nerveimpulser, som når hjernen via synsnerven, en av hjernenervene. Celler i indre øret registrerer hørsel - og balanseinntrykk. 11/25/2020
Sanser. . n n Impulsene ledes videre till hjernen med hjelp av hørsel - og balansenerven, som også er en hjernenerve. Smaksceller på tungen oppfatter smakene søtt, salt, surt og beskt. Informasjonen sendes videre med hjelp av to hjernenerver. I nesehulens tak finnes celler som oppfatter lukt. Informasjonen ledes videre med hjelp av en hjernenerve. Berøring, trykk, varme, kulde og smerte formidles av sanseceller og nerver i huden. Impulsene sendes videre til hjernen med hjelp av spesielle nervebaner 11/25/2020
Hvilke deler av dette stoffet egner seg til undervisning ? n Diskusjon 10 minutter 11/25/2020
Hormoner, hva er det? Vi kjenner flere hundre hormoner, og det blir stadig opp daget nye n Hormon setter kroppens forskjellige organer i stand til å kommunisere med hverandre n Ett hormon virker på en spesiell celle, et annet hormon virker på en annen mottakercelle jmf ”lås og nøkkel” n 11/25/2020
Hormoner n n n Hormon= greske hormaein= sette i bevegelse, stimulere Hormoner produsere av kroppen selv, og skilles ut via ulike kjertler Utskillelsen av hormoner styres fra hypotalamus og hypofysen Herfra sendes signaler som forteller kroppen hvilke hormoner som skal skilles ut fra kjertlene Hormonene er med på å bestemme stoffskifte, sult, tørst, væskebalanse, søvn/våken tilstand, forplantningsevne, kroppstemperatur varmeregulering og følelser 11/25/2020
Hjernen-kontroll Hjernen har full kontroll over hormonsekresjonen n Gjennom hypotalamus kontrollerer den hypofysen, som i sin tur kontrollerer de endokrine organene i kroppen n 11/25/2020
Hormoner n De fleste organer produserer hormoner. Hypofysen, skjoldbruskkjertelen, biskjoldbruskkjertlene, og binyrene har hormonproduksjon som eneste oppgave 11/25/2020
Hypothalamus og hypofysen n Hypotalamus består av en baklapp og en fremlapp. I fremlappen produseres det masse hormoner, for eksempel veksthormonet. Regulerer hypofysen, sult, tørst og temperatur n Hypofysen ertestor kjertel som regulerer blant annet benvekst og styrer aktiviteten i de endokrine kjertler 11/25/2020
11/25/2020
11/25/2020
11/25/2020
Transport av hormoner Blodet transporterer hormoner fra kjertler til mottakercelle. Det vil si at denne transporten tar mye lenger tid enn nervesignaler i nervesystemet n Hormonene virker når de kommer fram til mottakercellene, ikke før n 11/25/2020
”Hormonmålere” Kroppens behov for hormoner blir registrert av sanseceller/ måleceller n Celler i bukspyttkjertelen måler blodsukkeret og celler i hjernen overvåker vanninnholdet i kroppen (ADH). n Sansecellene har kommandoen over hvor mye hormoner som skal sendes ut i blodbanen. Ofte foregår «sansing» og hormonproduksjon i samme celle n 11/25/2020
Tilbakeføring n n Frigjørelseshomoner eller releasing hormoner dannes i nerveceller i hypothalamus Somatotropin for veksthormon Follikelstimulerende hormon; FSH og LH Releasing hormoner dirigeres av et Feed back system ved at høy konsentrasjon i blodet nedsetter produksjonen av releasing hormon 11/25/2020
Feed-back mekanismer n n n Gjensidig kontroll av hormonproduksjon Negativ feed-back: når en økt konsentrasjon av et underordnet hormon hemmer utskillelsen av det overordnede hormon Positiv feed-back: når en økt konsentrasjon av et underordnet hormon fremmer utskillelsen av det overordnede hormon 11/25/2020
Hormoner på vei. . n Når et hormon frigis til blodstrømmen, sirkulerer det til alle deler av kroppen, men virker bare på bestemte målorgan. Hormonmengden som skilles ut i blodstrømmen, bestemmes ut i fra kroppens behov på det bestemte tidspunktet. n Hormonnivåene i blodet endres som en følge av en infeksjon, stressfulle situasjoner og forandringer i den kjemiske sammensetningen av blodet. I noen tilfeller regulerer nivået av et hormon i blodet nivået til et annet. 11/25/2020
Nervesystemet samhandler med det endokrine system n • • Det endokrine system består av flere hormonsekrerende kjertler i ulike deler av kroppen Hormoner bringer informasjon fra en del av kroppen til en annen; kjemiske budbærerer som sekreres i blodet, går relativt sakte, men kan nå svært mange celler Celler (inklusive nevroner) har reseptormolekyler som responderer på spesifikke hormoner Endokrine beskjeder utløser responser i hjernen, og mentale prosesser i hjernene kan påvirke endokrin funksjon Ofte brukes både nerveimpulser og endokrine nettverk, og dette gir både umiddelbar og 11/25/2020
Pubertet og hormon I puberteten øker kroppens produksjon av testosteron, hypofysen sender melding til testiklene om at de må øke testosteronproduksjonen n Hos kvinner øker produksjonen av østrogen. . Denne produksjonen når toppen rundt 35 -års alderen. Etter det, faller produksjonen gradvis Kvinner kan også produsere det mannlige kjønnshormonet n 11/25/2020
Hormoner n Gjennom sanseinntrykk og tanker påvirker det mentale det fysiologiske. Via tanker kan det endokrine kjertelsystemet aktiviseres til produksjon av de forskjellige hormoner 11/25/2020
Nervesystem – hormonsystem, forskjeller Nervesystem n n n Elektriske impulser gjennom neuroner En nervecelle påvirker bestemte celler (”kontakt”) Signalstoff kort vei, virker hurtig 11/25/2020 Hormonsystem n n n Signalstoff med blodet Signalstoffer når alle celler Signalstoff lang vei, virker langsomt
Er ungdom opptatt av pubertet og kropp? 11/25/2020
Det er ikke lett å være ung. . Hvorfor er jeg så klossete? n Hvorfor varierer humøret mitt? n Hvorfor har jeg så store føtter? n Hvorfor har jeg kviser? n Hvorfor forandrer kroppen min form? n Er jeg sent utviklet? n Hvem er jeg ? n 11/25/2020
Puberteten begynner i hjernen n Hjernen bestemmer at ovariene og testiklene skal produsere mer østrogen og testosteron 11/25/2020
Fysiske endringer Jenter Gutter n Menstruasjon n Kjønnsorganer vokser n Brystutvikling n Muskler, særlig overkropp n Hårvekst n Kviser n Fett hofter n Svette (ekkrin/apokrin) n Stemme n Svette n Koordinering 11/25/2020
Pubertetsvekst Knoklene vokser hurtigere enn musklene n Kraftig økning i muskelmasse hos gutter n Gutter har større sensitivitet for kjønnshormoner i overkroppen og skulderpartiet enn jenter, noe som bidrar til at kjønnsforskjellen i muskelmasse og muskelstyrke blir mest fremtredende i overkroppen n 11/25/2020
Er det forskjell på gutter og jenter n n n Mange av de typiske problemene i ungdomstiden skyldes hormonelle endringer. Disse forandringene starter normalt etter 10 -11 års alderen hos jenter, og etter 12 -13 års alderen hos gutter, men det er store normalvariasjoner. Veksten mot fysisk modenhet flater ut etter 17 -18 års alderen hos begge kjønn. Under disse utviklingsårene skjer det fysiske, mentale og følelsesmessige endringer som kan gjøre det vanskelig for noen 11/25/2020
Psykiske endringer Humør- depresjon, aggresjon, usikkerhet, frykt n Noen av problemene er psykiske og andre er fysiske n I mange tilfeller kan fysiske problemer ha psykiske effekter og motsatt. F. eks. kan en ungdom med akne, et vanlig fysisk problem, reagere følelsesmessig på hudproblemet n 11/25/2020
Hvem er jeg? n Puberteten og ungdomstiden er en tid med stor utvikling, mange utfordringer og mange nye tanker. I løpet av få år vil man gå fra å være barn til å bli et selvstendig voksent menneske. På veien dit skal man finne ut hvem man er, hva som er ens identitet, og utvikle sin seksuelle identitet 11/25/2020
Følelser ute av kontroll Hormoner - testosteron hos guttene og østrogen hos jentene – kan føre til humørsvingninger og sinneutbrudd n Noen ganger har man ikke kontroll på følelsene, sinne og overreaksjoner, uten at man helt forstår hvorfor. Det er helt normalt! n 11/25/2020
11/25/2020
Tidlig pubertet n n n De som kommer tidlig i puberteten, kan være høyere enn klassekameratene sine i en periode, men kan likevel ende opp med å bli kortere enn de andre Forskning viser at det er forskjell på hvordan kjønnene opplever det å komme tidlig i puberteten. For gutter gir tidlig pubertet økt selvtillit, mens for jenter gir tidlig pubertet dårligere selvtillit Ofte opplever de som kommer tidlig i puberteten, at de blir behandlet som en voksen, mens de ennå er barn. Det kan bidra til at de føler seg annerledes eller utenfor 11/25/2020
Kropp og selvbilde n n n Samtidig kan tema som dreier seg om kropp og selvbilde være vanskelig. Mange er redde for å skille seg ut og være annerledes, og de tror at det er et bestemt utseende som er mer riktig enn andre Samtidig er vi ofte lite motiverte til å ta i mot råd fra voksne, og mange har en oppfatning om at ingen andre kan forstå hvordan unge tenker Motstridende følelser: beskyttet av foreldrene og slippe ansvar, og ønske om å være selvstendig og frigjort fra foreldrene 11/25/2020
Pubertet og foreldre n I puberteten er det vanlig å utfordre autoriteter, utsette seg selv for risiko ved å eksperimentere med ting som narkotika, sigaretter, alkohol og sex, man reforhandler ofte regler hjemme og vil ofte utfordre moralen ellers i samfunnet 11/25/2020
Den utsyrlige kroppen n Hormoner kan få ungdommer til å pendle mellom himmelstormende lykke, nattsvart depresjon og alle nyanser mellom dette bare i løpet av et par sekunder. Alle blir faktisk utsatt for slike humørsvingninger i puberteten – også gutter 11/25/2020
Figur 1. Gjennomsnittlig livstilfredshet indikert ved plassering på 10 -trinns Cantril-stige, hvor trinn 10 angir høyest mulig livstilfredshet og trinn 1 lavest, etter sosioøkonomisk status (gruppe I lavest status) og kjønn TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005, 11/25/2020
Figur 2. Prosentandel som rapporterer at de ikke har god helse, etter sosioøkonomisk statusgruppe og kjønn TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005, 11/25/2020
En liten oppsummering n n n Nervesystemet og hormoner påvirker kroppen, spesielt i ungdomstiden Pubertet - en reise fra barn til voksen Hormoner sammen med nervesystemet har stor betydning for kroppslige forandringer, humør, psyke og adferd Oppleves vanskelig for ungdom, foreldre og lærere Pubertet er normalt og går over Pubertet kommer til alle 11/25/2020
Utsagn fra ungdom ”Jeg synes at tenåringstiden har vært den verste i mitt liv. n Det er ett under att man har klart seg uten men. n Jeg ser i all fram mot å bli 20 og bli kvitt kviser, humørsvingninger og begynne å leve”. n ”Alle vil ha barn, men ingen vil ha ungdom” n 11/25/2020
Hva ønsker ungdommen fra voksne? Å bli tatt på alvor - ulike behov til ulike tider n Tydelige grenser n Respekt n 11/25/2020
Hva ønsker ungdom for seg selv? Identitet n Å høre til n Mestre n Selvtillit n Venner n Trygghet n Forutsigbarhet n 11/25/2020
11/25/2020
Diskuter n n n HUNT-ungdom undersøkelsen, NTNU viser sammenhengen mellom pubertetsutvikling og risikoatferd som alkoholforbruk og røyking. Ulikheter i fysisk og psykisk modning har fått lite oppmerksomhet i det forebyggende helsearbeidet. ”Ungdom bør i større grad få helseinformasjon tilpasset sitt modningsnivå, og ikke etter hvilket klassetrinn de går i” 11/25/2020
Hvor snakker ungdommene om pubertet, og får kunnskap om kropp og utvikling? n n n n Lærere? Helsesøster? Helsestasjon for ungdom? Sosiallærer? Foreldre? Venner? Andre? 11/25/2020
- Slides: 74