Standardisert pasientforlp for lymfom Lymfom Det standardiserte pasientforlpet

Standardisert pasientforløp for lymfom Lymfom Det standardiserte pasientforløpet for lymfom tar for seg forløpet fra pasienten oppsøker fastlegen eller andre leger, og det oppstår berettiget mistanke om lymfom, via henvisning til spesialavdeling og ulike former for behandling. • • Forekomst Lymfom er den vanligste formen for kreft i blod- og lymfesystemet. Det oppstår i kroppens lymfeceller overalt i kroppen. Lymfom deles inn i to hovedgrupper: • Hodgkin lymfom (HL) • Non-Hodgkin lymfom (NHL) Kriterier for henvisning til pakkeforløp: • En eller flere forstørrede lymfeknuter > 2 cm i største diameter, som ikke kan forklares av infeksjon eller andre årsaker • Påvirket allmenntilstand, spesielt nattesvette, feber av uklar årsak og vekttap, og i tillegg forstørrede lymfeknuter • Pasienter som har vært undersøkt med røntgen thorax, CT, MR, ultralyd eller andre undersøkelser grunnet uklare symptomer der undersøkelser gir mistanke om lymfom og som ikke allerede er i pakkeforløp. Radiolog anbefales å gi rask tilbakemelding til henvisende lege. • Pasient der biopsi av lymfeknute eller svulst viser lymfom og som ikke allerede er i pakkeforløp. Patolog anbefales å gi rask tilbakemelding til henvisende lege. HL og NHL deles videre inn i mer enn 50 undergrupper, med betydning for behandling og prognose. De fleste er NHL. Det karakteristiske ved HL er Reed-Sternberg-celler (RS) eller store Hodgkin-celler i et inflammatorisk miljø. RS- og Hodgkincellene ser ut til å være resistente mot apoptotiske stimuli. Disse cellene er helt essensielle når man skal stille diagnosen HL. NHL har svært ulikt utseende avhengig av subtype. I Norge har universitetssykehusene ansvar for behandling av pasienter • med HL • med agressive NHL < 65 -70 år det foreligger et kurativt behandlingsmål Lymfom utgjør i dag cirka 4 % av alle nye krefttilfeller, og insidensen er økende. Mange pasienter blir helbredet, men det er også et stort antall som lever med sykdommen over lang tid. Således utgjør sykdommen en betydelig andel av pasientene ved kreft- og medisinske poliklinikker. Symptomer som kan gi mistanke om lymfom: • Økt infeksjonstendens • Vedvarende feber • Blødningstendens • Blodpropp i armer/ben eller lunge Utilsiktet vekttap Nattesvette Forstørrede lymfeknuter Forstørret milt Ved Burkitt lymfom, lymfoblastlymfom, CNS-lymfom eller andre lymfomtyper som har medført alvorlige medisinske problemer som for eksempel vena cava syndrom, tverrsnittslesjon, hydronefrose, tumor lyse syndrom eller benmargsvikt bør pasienten legges inn ved regional avdeling som øyeblikkelig hjelp. Behandling Følgende hovedtyper av lymfombehandling benyttes, alene eller i kombinasjon: • Kjemoterapi • Immunterapi • Stråleterapi • Observasjon uten behandling Arbeidsgruppen har bestått av: • Unn Merete Fagerli, onkolog Kreftklinikken (Regional forløpsansvarlig) • Annbjørn Johansen, overlege (Forløpsansvarlig HNT) • Per Arne Standal, seksjonsoverlege (Forløpsansvarlig HMR) • Robert Brudevold, seksjonsoverlege hematologi • Annbjørn Johansen, overlege endokrinologi • Bottolf Lødemel, overlege indremedisin • Tarjei Skeide Rønning, overlege medisinsk avd. • Margaret Garnes, overlege hematologi • Elin Osvik Velle, overlege indremedisin • Anne Marita Vågan, overlege hematologi • Håkon Hov, overlege patologi • Thomas Morten Keil, seksjonsoverlege nuklærmed. • Åsmund Straum, seksjonsoverlege radiologi • Elin Dahl Sørsæther, spes. sykepleier onkologi • Janne Grønli, helsefaglig rådgiver, Regionalt senter for helsetjenesteutvikling Standardisert pasientforløp for lymfom. Forløpsansvarlig onkolog Unn Merete Fagerli (overlege Kreftklinikken )