Stabilitet og endring i utviklingsforlp Forskning p risiko
Stabilitet og endring i utviklingsforløp Forskning på risiko og resiliens PSY 2201 Vår-2004 Trine Waaktaar NWI Waaktaar/ NWI 2004
Utviklingsforløp Figure 1. Divergent pathways of development during adolescence. Path 1: stable adaptive functioning; Path 2: stable maladaptive functioning; Path 3: adolescent turnaround; Path 4: adolescent decline; Path 5: temporary deviation or maladaptation during adolescence. From: Compas: Annu Rev Psychol, Volume 46(1995). Annual 1995. 265 -293 Waaktaar/ NWI 2004 2
Life Events • • • • • • 100 73 65 63 63 53 50 47 45 45 44 40 39 39 39 38 37 36 35 31 30 Ektefelles død Skilsmisse Separasjon Fengselsopphold Nærtstående slektnings død Større ulykke eller alvorlig sykdom Giftermål Oppsagt fra jobben Ekteskapelig gjenforening Pensjonering Viktig forandring i familiens helsetilstand Graviditet Seksuelle problemer Tilvekst i familien Vesentlig forandr. i egen forretningsvirksomhet Vesentlige forandr. i økonomien Nær venns dødsfall Overgang til andre arbeidsoppgaver Vesentlige forandr. i forholdet til ektefellen Stor økonomisk gjeld Avslag på lån • • • 29 29 29 28 26 25 24 23 20 • • 20 20 19 19 • • 15 13 12 11 18 17 15 Waaktaar/ NWI 2004 Vesentlige forandr. i ansvarsområde Sønn/datter forlater hjemmet Problemer med svigerforeldre /barn Stor personlig innsats Ektefelle begynner/slutter arbeid Vesentlige forandr. i leveforholdene Vesentlige forandr. i pers. vaner Problemer med sjefen Vesentlige forandr. i arbeidsforholdene Skiftet bopel Skiftet skole Vesentlige fritidsforandr. Vesentlige forandr. i kirkelige aktiviteter Vesentlige forandr. i sosiale aktiviteter Mindre økonomisk gjeld Vesentlige forandr. i forbindelse med familiesammenkomster Vesentlige forandr. i spisevaner Ferie Jul Mindre lovovertredelser 3
Moderne risiko-begrep • 1) hvilken risiko (type, mengde, varighet, relevans) fører til • 2) hvilke type problemer via • 3) hvilke prosesser eller mekanismer. A. I. H. Borge Waaktaar/ NWI 2004 4
Transaksjonsmodellen Medfødt Før belastning Befolkningsgruppe Under belastning Traume Etter Senreaksjoner belastning Høysymptomgruppe stress livsbelastning Lavsymptomgruppe Risikofaktorer/ Beskyttelsesfaktorer Waaktaar/ NWI 2004 5
Barn med kriminalitet/ mentale lidelser ved 18 år -Hvem er de, og hvordan går det videre? Waaktaar/ NWI 2004
Werner’s Kauai-studie • Alle født på Kauai i 1955: 837 personer • Flere sjekkpunkter : – – – i svangerskapet og rett etter fødsel 1 år 2 år 10 år 18 år 31/32 år • Hva er risikofaktorer for kriminalitet/mentale lidelser ved 18 år, og hvordan går det med dem videre? Waaktaar/ NWI 2004 7
Design, Werners studie Kriminalitet Gutter Jenter Psyk. lidelser Gutter Jenter Svangerskap/ fødsel 1 år 2 år 10 år Waaktaar/ NWI 2004 18 år 31 år 8
Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser– risikofaktorer hos barnet • • • organisk defekt knyttet til svangerskap og fødsel uro og problemer omkring søvn og mating som spedbarn høyt aktivitetsnivå og dårlig regulering som 1 -åring gjentatte raseri-episoder før 2 -årsalder (krim. ) mindre enn gjennomsnittlig fysisk utvikling og ferdighetsmessig selvstendighet som 2 -åring IQ-under 80 ved 2 år (krim. ) Under gjennomsnittlig utførings-IQ som 10 -åring Vurdert i behov av spesialundervisning ved 10 -årsalder Registrert behov for psykiatrisk hjelp ved 10 -årsalder (jenter) Fortsatt fysisk handikap ved 10 år Konflikt med foreldre/venner i tenårene Waaktaar/ NWI 2004 9
Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser – risikofaktorer i omgivelsene • Foreldre med alkoholproblemer, kriminalitet, psykiske lidelser eller mental retardasjon • lav utdannelse hos mor • lav sosioøkonomisk status, kronisk fattigdom • mor eller far borte pga samlivsbrudd • langvarig separasjon fra mor første leveår • nytt søsken født før fylte 2 år • Alvorlig og varig uenighet mellom foreldrene under oppveksten • Far med kriminelt rulleblad • Søskens død • Forelder gifter seg på nytt • Flere skift av skole • Fosterhjemsplasseringer i tenårene Waaktaar/ NWI 2004 10
Hvordan går det videre med de kriminelle 18 -årigene? • 72% av guttene ingen arrestasjoner eller dommer etter fylte 18 år. • 90% av jentene som hadde et kriminelt rulleblad som tenåringer har ikke gjort noe kriminelt på nytt fram til 30 år. • Mange av guttene hadde teknisk eller militær utdannelse, eller arbeidet som funksjonærer. Mange av jentene er gifte, men har ikke jobb. • Sammenlignet med ikke-ungdomskriminelle var de mer bekymret for arbeidet, ektefellen og barna sine. Waaktaar/ NWI 2004 11
Hvem er det som fortsetter med kriminalitet etter 18 år? • • 15% av guttene og 38% av jentene hadde organisk problematikk knyttet til svangerskap og fødsel Jentene: • • 75% hadde foreldre med alkoholproblemer, psykiatriske problemer eller mental retardasjon 3/4 oppvekst med kronisk fattigdom Guttene: • • • 1/2 av guttene oppvokst i ustabile familier 1/3 far med kriminelt rulleblad beskrevet av lærere som ekstremt irritable, med raseriutbrudd og ukontrollerbare følelser beskrevet av lærere og foreldre: mobbing og lyving i skolealder 2/3 utførings- IQ under 90 målt ved 10 år 4/5 vurdert i behov av støtteundervisning innen 10 -årsalder gjennomsnittlig 4 arrester før fylte 18 år fosterhjemsplassering i tenårene hjalp ikke for å forhindre vedvarende kriminalitet 45% hadde selv brutte ekteskap, kone/barnemishandling ved 31 år. 1/3 av guttene var vurdert for mentale lidelser (men få hadde fått psykologisk hjelp) Waaktaar/ NWI 2004 12
• Hvordan går det videre med de med psykiske vansker? Guttene: • • 1/2 -parten har ingen problemer som krever intervensjon fra psykiatrien, fra sosialkontoret eller fra politi/rettsvesen. Mange av de som fortsetter har også hatt atferdsvansker som barn og kriminalitet som tenåringer Bare en av fem tar utdannelse etter videregående skole. De har større problemer med å finne en jobb de trives med enn jevnaldrende uten psykiatriske problemer, og de bytter også ofte jobb. Færre enn halvparten er gift ved 30 -årsalder, og betydelig andel av disse er bekymret for ekteskapet. 30% rapporterer at de mottar økonomisk støtte fra venner og slekt, og de har lav selvtillit på å håndtere store livsvansker. Jentene: • • • 2/3 ingen problemer som krever intervensjon fra psykiatrien, fra sosialkontoret eller fra politi/rettsvesen. Bare 8 % trengte psykiatrisk hjelp mellom 19 -32 år Halvparten har utdanning etter videregående skole. De skifter oftere jobb enn lav-risiko jevnaldrende, og er misfornøyde med den jobben de har. 3/4 er gift, hvilket er mer enn både lav-risk jevnaldrende kvinner og høy-risk jevnaldrende menn. 1/3 er likevel misfornøyde med forholdet til ektefelle og barn. Waaktaar/ NWI 2004 13 De har også flere barn enn lav-risk jevnaldrende kvinner.
Konklusjon, Werners studie • De fleste ungdommer med psykiske vansker/kriminalitet har hatt flere risikofaktorer i oppveksten • De har vist symptomer gjennom store deler av oppveksten • Tiltross for dette vil de fleste ikke ha sterke symptomer i voksen alder • De som fortsetter å ha vansker i voksen alder hatt mange risikofaktorer gjennom hele oppveksten • Svært få jenter fortsetter med kriminalitet. De som gjør det, har STORE oppvekstbelastninger organisk og psykososialt • De som klarer seg dårligst er de med både psykiske vansker og kriminell atferd som tenåringer Waaktaar/ NWI 2004 14
Moffitt, T. (1993): Adult antisocial behaviour virtually requires childhood antisocial behaviour, yet most antisocial youths do not become antisocial adults Waaktaar/ NWI 2004 15
Beskyttelsesfaktorer Salutogenese og resilience Waaktaar/ NWI 2004
HVA ER RESILIENS? • Prosesser som fører til positiv tilpasning på tross av betydelig stress, traumer og/eller livsbelastninger Waaktaar/ NWI 2004 17
Kjennetegn ved resiliensforskning • Metoder: – Longitudinelle studier – Epidemiologiske studier • Typer fenomener involvert: – Overraskende god fungering hos omsorgssviktede barn – Opprettholdelse av god fungering på tross av stressende livshendelser – Gjenhentet fungering etter alvorlige traumer som krig og politisk vold Waaktaar/ NWI 2004 18
Viktige nivåer i resilience Barnet selv Familien Waaktaar/ NWI 2004 Nettverk/venner/slekt 19
Individuelle resilien. S-faktorer: • • • medfødt robusthet sosiale ferdigheter, lett temperament selvstendighet mestring, følelse av egenverd kognitiv kapasitet opplevelse av mening og sammenheng • kreativitet • hobbies, interesser Waaktaar/ NWI 2004 20
Familiemessige resilien. S-faktorer • • bedre foreldre/barn-samspill i spedbarnsalder fastere strukturer, regler, ritualer, grenser minst en resilient forelder foreldre som tillater hjelp fra andre felles verdioppfatninger i hjemmet sterke slektsbånd høyere sosio-økonomisk status Waaktaar/ NWI 2004 21
Resilien. S-faktorer i nettverket • Minst EN betydningsfull person som har brydd seg reelt • Prososiale venner/gruppetilhørighet • Felles delte verdier individ/ samfunn • samfunns-strukturer som støtter personens mestringsstrategier Waaktaar/ NWI 2004 22
Resiliensbaserte intervensjoner • Reduser antall risikofaktorer i miljøet • Reduser negative kjedereaksjoner – Risikofaktorer er farligst når de er mange • Minsk individuell sårbarhet for stress – Styrk individuelle og familiemessige mestringstrategier – Motvirk uhensiktsmessige mestringsstrategier (rus, skoleskulk, tenåringsgraviditeter) – Tverretatlig samarbeid • Skap positive kjedereaksjoner • Minimer virkningen av stress – Unngå syndebukkeffekter omkring symptomer – Tilrettelegg for unngåelse av stress (i familie, i vennekrets/nettverk) – Styrk sterke sider over flere domener – Tverretatlig samarbeid • Tilrettelegg for erfaringer som åpner nye muligheter – vendepunkter Waaktaar/ NWI 2004 23
Kritikk av resiliensforskning Resiliens er prosesser som fører til 1) positiv tilpasning på tross av 2) betydelig stress, traumer og/eller livsbelastninger Waaktaar/ NWI 2004
Kritikk: Definisjonen av risiko • For brede definisjoner av risiko og beskyttelse – Resultatene er basert på antatt risiko, ikke faktisk risiko – En risikofaktor kommer sjelden alene – Kumulative effekter av risiko mer enn summen av delene – Effektene av faktorer er både direkte og indirekte over tid, inngår i negative og positive kjedereaksjoner – Overdreven miljøoptimisme, genene viktigere enn antatt • ): Fra faktorer til risiko-og beskyttelsessprosesser Waaktaar/ NWI 2004 25
Kritikk: definisjonen av resiliens som resultat – Fravær av patologi? – Tilstedeværelse av kompetanse? – Men: symptomer og ressurser er ikke helt komplementære – Resiliens er ikke globalt, det er domeneavhengig, tids, situasjons- og utviklingsstadium-avhengig – ’overlevelse’ kan koste som individuell smerte, egen eller andres – Samfunnets kriterier for vellykkethet vs. subkulturers kriterier – ’The American Dream’ – vellykkethet vs. forbedring vs. opprettholdelse av fungering – Uenighet om kriterier, og dårlige måleinstrumenter Waaktaar/ NWI 2004 26
Resiliensforskning som basis for intervensjon, viktige punkter • Godt grunnlag for klinisk nytenkning og målrettede, meningsfulle terapeutiske tilnærminger • Resiliensintervensjon er forskningsinspirert, men ikke evidensbasert • Viktig med gode måleinstrumenter og systematisk evaluering av tiltak • Ressurser og problemer er moderat korrelerte – begge sider viktige i utredning og intervensjon • Betydningen av arv/genetikk undervurdert, implikasjonene for intervensjon uklart Waaktaar/ NWI 2004 27
Viktigste bidrag: Perspektivendring Sykdom Helse Patogenesehva skaper sykdom? Salutogenese hva skaper helse? Waaktaar/ NWI 2004 28
- Slides: 28