SPRKLYDSVANSKER Unni Espenakk 07 1 Sprklydsvansker n Tre

SPRÅKLYDSVANSKER Unni Espenakk/ 07 1

Språklydsvansker n Tre nivåer for taleproduksjon n Fonologisk nivå (organisering av lyder/lydkontraster som abstrakte enheter sentralt nivå) Fonetisk nivå (motorisk programmering av artikulasjonsbevegelser, sentralt nivå) Artikulatorisk nivå (bevegelser i taleorganene, perifert nivå) Unni Espenakk/ 07 2

n Teorier som utgangspunkt for modeller: n n n Universelle trekk i utviklingen, Kognitive strategier Modeller for analyse n n Stampes (1979) prosessanalyse Waterson 1971, prosodiske mønstre (se Simonsen 1990, Nettelbladt 1994) Unni Espenakk/ 07 3

n Modeller med universelt trekk n n Jakobson 1968 og Stampe 1972 (prosessmodellen) Kartlegging av fonologiske forenklingsprosesser har sitt utspring i en prosessanalyse, og fonologisk prosess er et naturlig begrep innen teorien naturlig fonologi Unni Espenakk/ 07 4

Trekk/kontrastiv fonologi (Jakobsons modell 1968) n n n Distinktivt trekk = et sett av fonetiske trekk som skiller ett fonem (lyd) fra andre fonem Trekkene tilegnes før selve fonemet? Artikulasjonssted, stemthet og nasalitet kan være distinktive trekk (eks. foran/bak, stemt/ustemt) Unni Espenakk/ 07 5

Tilegnelse: prinsipp om maksimal kontrast n n Foran/bak /a/ og /p/ Skillet mellom orale og nasale lukkelyder /p, m/ og mellom dentaler og labialer /t, n/ fra /p, m/ Etter hvert kommer skillet lukkelyder/frikativer /f, s/ fra /m, p/ og så mellom dentaler og velarer /t, n/ fra /k, g/ Vokalene: skillet åpen/trang /a/ fra /i/, åpningsgrad /e/, fremre og midtre /u/ fra /i/ Teorien (trekkteorien) gjør ikke rede for den store variasjonen som finnes mellom barn (Simonsen 1990) Unni Espenakk/ 07 6

Generativ fonologi (Grunwell 1987, Smiths modell 1973) n n Utviklingen ses fra to synsvinkler: n Barnets uttalemønster relatert til voksenspråket (målrelatert) n Barnets uttalemønster ses uavhengig av voksenspråket (autonomt) n Smith: barnets underliggende former tilsvarer voksnes overflateformer Modellen er dynamisk idet den opererer med ordnede regler og den viser at barnets lydutvikling skjer ved at reglene endres Unni Espenakk/ 07 7

Naturlig fonologi- prosessanalyse (Stampes modell 1972) n n Lingvistiske prinsipper styrer barns fonologiske utvikling (Grunwell 1982) Fonologisk forenklingsprosess =fonologisk inkompetanse (Stampe -79, Grunwell -82) Prosessanalyse viser barnets bruk av lyder og om de følger en normal men forsinket utvikling eller om utviklingen er avvikende Ved prosessanalyse finner vi de områder i lydsystemet det er nødvendig å hjelpe barnet med Unni Espenakk/ 07 8

n Stampes modell (1979): n n Opererer både med paradigmatiske (systemiske) og syntagmatiske (strukturelle) prosesser Jakobsons modell (trekkteorien) ivaretar bare det paradigmatiske aspektet Unni Espenakk/ 07 9

Likheter mellom teoriene/modellene n n Kontrastiv/trekk, generativ og naturlig fonologi bygger alle på teorien om at barn følger en universell tilegnelsesrekkefølge av lyder Ved fonologiske beskrivelser tar de alle utgangspunkt i voksenmodellen og relaterer barnets språk til dette Unni Espenakk/ 07 10

Modeller med eklektisk tilnærming n Kliniske momenter i undersøkelse av barns språk. Metoden bør inneholde: n En beskrivelse av mønstrene i talen n En identifisering av forskjellen mellom det normale uttalemønster og barnets uttalemønster n Beskrivelse av normal fonologisk utvikling som barnets tale kan evalueres fra Unni Espenakk/ 07 11

Fonologisk analyse bør inneholde følgende: n n n Oversikt over barnets fonetiske inventar (hvilke lyder bruker barnet) Kontrastiv analyse (hvilke lyder bruker barnet kontrastivt? ) Prosessanalyse (identifisere paradigmatiske og syntagmatiske forenklingsprosesser) Unni Espenakk/ 07 12

Fonologiske vansker n n Barn med fonologiske vansker har som hovedregel normale kognitive ferdigheter og evne til å imitere de fleste lyder Vanskene skyldes ikke artikulasjonsvansker pga svak munnmotorikk Barna har ofte vansker med å oppfatte kontraster mellom lyder Barna har ofte mer fokus på språkets innholdsside enn på språkets formside Unni Espenakk/ 07 13

Fonologisk analyse n n n På hvilke måte skiller barnets uttalemønster seg fra de voksnes uttale? Er barnets uttalemønster utviklingsmessig normalt eller ikke? Hvis ikke- er det åpenbare grunner forekomsten av uttalemønsteret? Unni Espenakk/ 07 14

Systemiske forenklingsprosesser (paradigmatiske) n Forandring av artikulasjonssted som fronting/backing n n n Normale: dutt/gutt, tate/kake, Atypiske: kog/tog, gagin/gardin, månge/måne Forandring av artikulasjonsmåte, som stopping n Eks: tem/fem, tol/sol, tott/vott Unni Espenakk/ 07 15

Strukturelle forenklingsprosesser (syntagmatiske) n Utelatelser/reduksjoner: n n Assimilasjoner: n n Normale: bille/briller, ko/sko, fant/elefant kakke/kasse, kakkpopp/kaffekopp Metateser: n stølve/støvel Unni Espenakk/ 07 16

Metafon-metoden (behandlingsmetode for barn med fonologiske vansker) n n n Endringene må skje på det kognitive planet, viktig å lytte og reflektere over språklydene Noen barn har nytte av tilnærming både på det artikulatoriske og kognitive planet Hovedbudskapet i Metafonmetoden: barna skal få forståelse for at ordenes mening forandres når en endrer lydene, eks. bil/pil, mur/sur Unni Espenakk/ 07 17

Litteratur n n Dodd, B m. fl. (2003): Clinical linguistics & Phonetics, vol. 17, no. 8 Espenakk, U. (1996): Kartlegging av fonologiske prosesser og språkforståelse hos 2 og 3 år gamle barn med dyslektiske foreldre. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo Espenakk, U. (2003): Barn med språkvansker. I TRAS håndbok. Grunwell, P. (red) (1990). Development Speech Disorders. Clinical issues and practical implications. Edinburgh: Churchill Lovingstone Unni Espenakk/ 07 18

Litteratur forts. n n n Howell, J. , Dean, E. (1994): Treating phonological Disorders in Children. Metaphon Theory to Practice. Second Edition. London: Whurr Publishers Ltd. Klem, M. (2004): Effekt av Metafon. Hovedfagsoppgave i spes. ped. Universitetet i Oslo Thomsen, IB, (1995): Metafonundervisning. Teori og Praksis Manual. Special-pædagogisk forlag, Danmark Unni Espenakk/ 07 19