Sprklige virkemidler Hva er sprklige virkemidler Alle sprkbrukerne

Språklige virkemidler

Hva er språklige virkemidler? �Alle språkbrukerne har den samme verktøykassa med virkemidler til rådighet. �Vi velger kanskje ulikt, avhengig av situasjon, sjanger og personlighet, men vi har alltid valget. �Og vi kan alle bli dyktigere språkbrukere om vi lærer oss å bruke verktøyet som språket tilbyr �I analyse er det viktig å peke på ulike virkemidler du kan finne og hvilken funksjon disse har. �Det viktigste i analyse er alltid å få frem effekten av virkemidlene!

allegori �Teksten som bilde på noe annet �Ordet allegori er hentet fra gresk og betyr "å tale annerledes, å tale i bilder". �En allegorisk tekst er en konkret fortelling som i tillegg kan eller bør oppfattes som et bilde på noe større og (mer) vesentlig. �Kan være en måte å forenkle en innviklet problemstilling på.

Inversjon (framflytting) �Normalt i norsk setter vi ordene i en naturlig rekkefølge med subjektet i setningen før verbalet og deretter andre setningsledd. Ved å flytte ord eller uttrykk helt foran i setningen på en litt uvanlig måte gir vi det større vekt og oppmerksomhet. Det kan også oppstå en ny betydning. �Eksempel: Ham ville hun ikke gå på kino med i dag.

Fortetting (oppregning) �Å ramse opp flere ord, uttrykksmåter eller hele setninger brukes for å få med mer på en kortfattet måte. Det gir også en forsterkende virkning og det øker tempo og gir dramatisk effekt. �Eksempel: «havet er deres selskap, deres rådgiver, deres venn og deres fiende, deres erverv og deres kirkegård. » (Alexander Kielland, Garman & Worse)

Bruk av dialekt eller slang �Det kommer oftest inn i tekstene i valg av enkeltord og uttrykksmåter og i replikker som personene i teksten sier. �Det brukes for å karakterisere personer og miljø og gjøre dem mer ekte for leserne. �Det kan også brukes fordi forfatteren føler at det er mer naturlig å uttrykke tanker og følelser på egen dialekt. �Ulempen kan være at kanskje ikke alle lesere vil forstå dialekt- eller slanguttrykk.

Overdrivelse (hyperbol) �Det er veldig vanlig i dagligspråket. Det kan virke spennende og morsomt, men kan lett bli oppfattet som en billig måte å gjøre seg mer interessant på. �Oppfattes ikke bokstavelig, men må forstås ut i fra sammenhengen. �Eksempel: «han ble så sint at han sprang i luften» «Vi lo oss i hjel. » �Selvmotsigende overdrivelse: «Han er grusomt snill. »

Underdrivelse (litot) �Det motsatte av overdrivelse, er underdrivelse. Det kan også forsterke det du vil få fram. Det kan gi en morsom virkning og få leseren til å tenke seg litt om. �Kalles «understatement» på engelsk og brukes mye i britisk humor. �Eksempel: «Han var ikke helt heldig med den der» om noen som har gjort en kjempetabbe. �Sørlandsk uttrykk «Æ kan’ke si at æ liår det» om noe du misliker sterkt.

Retorisk spørsmål �Stille spørsmål uten egentlig å vente svar. Brukes gjerne for å vekke interessen hos leseren, få ham til å tenke over poenge og følge ekstra godt med i fortsettelsen. � «Og hvorfor er det nå egentlig slik? » (og så forklare sammenhengene)

Setningsemner �En forkortet setning, eller et enkelt ord. Den mangler enten subjekt eller verbal eller en del av verbalet. Kan også mangle begge. �Interjeksjoner (svarord og uttropsord) regnes ikke som setningsemner. �Overskrifter i blader og aviser har mye setningsemner. �Når det brukes i litteratur skaper det større oppmerksomhet og konsentrasjon hos leseren og en sterk poengtering. �Ofte brukt på tanker og følelser hos en person, det øker intensiteten og tempoet i skildringen. �Eksempel: «Rett i mål. Praktfullt. »

paradoks �Det betyr selvmotsigelse. Når det brukes riktig, blir det bare en tilsynelatende selvmotsigelse fordi den har en dypere mening. �Eksempel «evig eies kun det tapte» (Henrik Ibsen, Peer Gynt)

Parodi �Etterligne personer på en slik måte at en overdriver enkelte typiske kjennetegn slik at det virker komisk og latterlig. �Leseren må kjenne til den personen eller samfunnsgruppen som blir parodiert for å forstå poenget. �Kan være mild og harmløs, men også skarpere og latterliggjøre noen.

allusjon �Hentydning til andre tekster �En allusjon er en bevisst hentydning til en annen tekst eller uttalelse. Den som bruker en allusjon, regner med at leseren eller tilhøreren vet hvor allusjonen er hentet fra. �Eksempel fra reklame for badedrakt: «når dagene blir lange, og varmen setter inn»

Poetiske (språklige) bilder �Språklige bilder. Bruker ordet eller uttrykksmåten som en annen enn den direkte betydningen. �Forfattere anstrenger seg for å finne nye og originale bilder som kan friske opp språket og gi leserne en ny innfallsvinkel og forståelse av hva forfatteren egentlig vil si. �Eksempel «Legge hodet i bløt»

metafor �Språkbilde som likner på sammenligningen, men mangler sammenligningsordet. Det får derfor en mer direkte virkning. �Fungerer best når det er nyskapende, kreativt og uvanlig, slik at det får leseren til å tenke seg om og se ting på en ny måte eller få nye idéer. �Eksempel: «Du er en engel» (litt klisjé) �Nyskapende «Det paret er en borrelås»

Simile (sammenligning) �Basert på likhetstrekk mellom to fenomener eller situasjoner. Kan ligne på metafor, men bruker om, som, lik, i likhet med, minner om. �Sammenligninger, metaforer og faste uttrykk blir noen ganger blandet og brukt på feil måte. Dette er viktig å unngå. �Eksempel: «Han minner om en sjiraff. »

Klisjéer �Uttrykksmåter som er brukt så ofte at de er blitt forslitte og uorginale, kalles klisjéer. Det virker ofte negativt når vi skriver. Det kan være faste uttrykk, ordtak eller velbrukte metaforer og sammenligninger. �Eksempel «Like som to dråper vann. »

forsterking �En påstand eller skildring kan forsterkes ved å legge på flere lag av ordets betydning i rask rekkefølge. Dette kan gjøres ved å gradbøye et adjektiv. � «Etter hvert ble bakken ble bratt, og til slutt ble den brattere enn brattest. »

besjeling �"Døde" ting blir levende �Vi kaller det besjeling når vi tillegger gjenstander, dyr og naturfenomener menneskelige egenskaper. Besjeling er svært vanlig både i hverdagsspråket og i litteraturen. �Eksempel «Hvert tre stod og tenkte»

eufemisme �En eufemisme er et uttrykk som "pakker inn" noe som vi ville oppfatte som skremmende, uhøflig eller støtende om vi hadde uttrykt oss direkte. �Vi bruker for eksempel ofte eufemismer når vi snakker om temaer som død, krig, sykdom, kroppsfunksjoner og sex. Men eufemismer kan også være helt enkelt humoristiske. �Eksempel: «Jeg skal en liten tur til rommet med hjerte i døra»

dysfemisme �Dysfemismen er det motsatte av eufemismen: Her bruker vi ord som har nedsettende betydning. �Akkurat som eufemismer, kan også dysfemismer noen ganger være humoristiske �Eksempel: «ordet potet, brukt om en lyshudet person»

gjentakelse �Et allsidig virkemiddel �Det er nesten uråd å beskrive alle typer gjentakelser som fins, og alle mulige bruksmåter. �Vi kan gjenta lyder, rytmer, enkeltord, setninger og avsnitt. �Til og med ulike deler av handlingen i en tekst kan bli gjentatt. �Gjentakelsene trenger ikke være helt like, de kan avvike noe fra hverandre. �Eksempel «vi gikk og gikk. »

ironi �Ordet ironi kommer fra gresk og betyr opprinnelig "forstilt tale, som sier én ting og mener det motsatte". Det taleren sier, skal altså ikke oppfattes "rett fram". Ordene har en annen betydning under overflaten, og taleren forutsetter at mottakeren oppfatter dette skjulte budskapet. �"Ja, her har du jobbet hardt!" kan for eksempel foreldrene si til ungdommen som laget rot på kjøkkenet. Ironien er lettest å oppfatte når vi hører eller ser den som snakker, men den kan også brukes i skrift.

sarkasme �Med sarkasme mener vi en hånende, nedsettende uttrykksmåte. Formålet er å latterliggjøre en person, situasjon eller ting. Sarkasme kan uttrykkes gjennom stemmebruk og kroppsspråk, for eksempel ved å overdrive, vektlegge ord eller setninger ekstra sterkt, himle med øynene osv. : �"Nei, tenk det, jeg kan dessverre ikke ane at du har prøve i morgen når du ikke forteller meg det!" �Den som er sarkastisk, sier ofte ting rett ut, men også ironi kan brukes til å være sarkastisk, ramme andre og få dem til å føle seg små.

Kontrast �Kontraster skaper spenning �Kontraster eller motsetninger forsterker hverandre og skaper spenning. Kontrastering er et viktig virkemiddel ikke bare i tekster, men også i bildekunst, arkitektur, klesdesign, musikk og mange andre uttrykksformer �Eksempler: Svart og hvitt, lyst og mørkt, gammel og ung osv.

metonymi �Ord får en ny, men beslektet betydning �Hvis læreren din spør: Har du lest Tolkien? , vil du sannsynligvis skjønne med en gang at det ikke er personen Tolkien han sikter til, men bøkene denne forfatteren har skrevet. Det språklige bildet læreren din da har brukt, kaller vi metonymi. Med metonymi menes at et ord får en annen, men beslektet betydning. Det er en tydelig forbindelse mellom ordet vi bruker (Tolkien) og tingen vi egentlig sier noe om (bøkene til Tolkien).

synekdoke �En spesiell form for metonymi kalles synekdóke (delen for helheten): �Kjenner du den kjekke krølltoppen fra B-klassen? (Håret står for hele personen) �Vi trenger flere varme hender. (Hendene står for menneskene)

personifikasjon �Abstrakte begreper får menneskelige egenskaper �Når abstrakte begreper blir tillagt menneskelige egenskaper, kaller vi det personifikasjon. Personifikasjon er vanlig både i hverdagsspråket og i litteraturen: �Redselen lyste ut av øynene hennes. �Aksjemarkedet er snart friskmeldt. �Epidemien tok livet av mange hundre tusen mennesker. �Sorgen og gleden, de vandre tilhope. . .

Symbol � Når en konkret gjenstand, en tegning eller en handling betyr noe helt annet enn det den vanligvis gjør, har den en symbolsk betydning. � Det kan minne om en metafor, men et symbol kan ofte være mer komplisert og mangetydig, med mer innhold lagt inn i det. � Forfattere bruker symboler for at leseren lettere skal forstå innviklede og vanskelige ting. Tradisjonelle symboler som farger «sort=sorg» , flagg, logoer osv. er tydelige, men det kan være mer utydelig, som for eksempel at en elv symboliserer et menneskeliv. � Noen ganger kan en hel handling eller tekst oppfattes symbolsk. � Når du vil finne det symbolske i en tekst må du studere hele teksten og ikke bare enkeltdeler eller

Visuelle virkemidler �Det grafiske oppsettet, det vil si linjeskift, bruk av bokstavtype og størrelse og form og utseende på selve teksten kan også være et virkemiddel. �Dette er mest vanlig i lyriske tekster. �Husk at når du snakker om linjene i et dikt, heter det verselinjer. En samling verselinjer kalles en strofe. Når et dikt har like strofer hele veien, kalles det strofisk.

Rytme �Rytme er en gjentakende bevegelse. Når rytmen gjentas, oppstår det en takt. �En tekst kan også ha en spesiell rytme. Musikalitet gjennom rytme er spesielt viktig i lyrikk, men det finnes også i andre tekster. �Regelmessig rytme er viktig i noen type tekster. �Når taktmønsteret er regelmessig og veksler mellom trykktung og trykklett stavelse, kalles det versemål. Det er vanlig i strofiske tekster. �Et versemål er bygd opp av verseføttene jambe (lett-tung) og troké (tung-lett)

Rim �Rim er ulike lyder og lydkombinasjoner som blir gjentatt. I tillegg er klangeffekten rimet gir med på å binde teksten sammen. �Rim finnes oftest i lyriske tekster, men kan også finnes i andre type tekster, som for eksempel reklame, slagord, ordtak og avisoverskrifter. Dette gjelder både fullrim, halvrim, enderim, innrim og bokstavrim.

Ulike rimtyper �Fullrim har klang og lydlikhet fra og med siste trykksterke vokal. «v-åken/t-åken» �Enderim er når rimet står sist i verselinja. �Ulike rimmønster er: Parrim «aabb» , kryssrim «abab» og kiastisk rim «abba» �Halvrim er når rimene har delvis klanglikhet mellom ordene. Det kan ofte være inni verselinjen og kalles da innrim. �Alliterasjon (bokstavrim) er når den første bokstaven i trykktunge ord har samme konsonant, mens vokalene er forskjellige. «hus og hytte» fugl og fisk»

Kilde �Jåsund, R. (1997) Dikting og skrivekunst, Gimlevang forlag �http: //arkiv. ndla. no/norsk/laerestoff_norsk/spraklig e_virkemidler