Sped og smbarnsdagane 2012 Sped og smbarn i

Sped og småbarnsdagane 2012 “Sped og småbarn i risiko” Anne Kristin Kleiven Utviklingsdirektør Helse Førde

Deltakarar frå 20 kommunar og frå 2 lina Pedagogisk personell Pedagogisk- psykologisk tenestekontor , pedagogiske leiarar, førskulelærarar og barnehagepersonell Helsestasjonar; helsesøstre, jordmødre, miljøarbeidarar Helse Førde v/barneavdeling, føde/barsel, barnehabilitering Psykisk helsevern for vaksne /barn og unge LIS-legar, kommunelege, kommunal teneste for psykisk helsevern, fysioterapeut Barnevern Kommunalt barnevern Barne-ungdom- og familieetaten (Bufetat) v/fagteam, fosterheimsteneste og Barn- og foreldresenteret og Familiekontora Andre Jurist, Krisesenteret, Fylkesmannen si sosial/familieavdeling, Barne/ungdomslina ved vidaregåande skule, tannlege, kyrkja si trusopplærar, Helse Førde sitt Lærings- og meistringssenter, samt nokre frå private psykolog- og barnevern tiltak.

Christoffer "Undersøkjingar etter dødsfallet syner at Christoffer hadde 22 skader på kroppen, uten at noen hadde fanget opp hva gutten hadde vært utsatt for" Vibeke Samsonson, Universitetet i Stavanger, BT 07. 10. 2012.

I eit av verdas rikaste land. . . . • har vi mange familiar med sped- og småbarn som er i risiko – Kven er dei? – Har vi ein klar oppfatning av risiko? – Ser vi dei? – Har vi kunnskap om vårt eige arbeid med gruppa?

Førekomst – barnevern Bufetat, 2012 • For første gang har vi systematisk oversyn over omfanget av omsorgssvikt ovanfor småbarn i Norge. (NOVA) • Antallet barn under seks år som mottar tiltak fra barnevernet som følgje av omsorgssvikt og mishandling har auka med 22 prosent, fra 6754 til 8256 barn frå 1995 - 2008. • Auken har vore størst blant barn i alderen 0 -1 år, kor talet er nær dobla

Førekomst av psykiske lidingar • Psykiske lidingar er det største helseproblemet blant barn og unge idag (Fhi) • Problem i tidlige barneår held seg for mange barn stabile (Caspi, 2000) • Fordeling av vanskar innan ulike problemområder tilsvarer den som finnes for større barn (Skovgaard, 2007) 6

Tryggleikskultur = “Måten vi gjer ting på her hos oss” Dei verdiar, haldningar, oppfatningar, kompetanse og åtferdsmønster som får innverknad på korleis tryggleik vert prioritert i behandlinga

Innsatsfaktorar • • • Kunnskap og metodar Klar oppfatning av oppgåver og mål At vi ser heilskapen og tek vårt ansvar Felles, koordinert innsats Involvere av foreldre / nettverk

Samordna innsats - mange aktørar • • • • Barnehagen Helsestasjonen Fastlegen Barnevern/Bufetat Avlastningsheim Beredskapsheim Fosterheim Tilsynsførar PPT BUP Barneavdelinga Bistandsadvokat Fylkesnemnda Politiet • Familie foreldre/steforeldre søskjen, besteforeldre • Foreldres støttepersonar • Foreldres advokatar • Naboar

To livsverder: • Barn i risiko får eit offentleg nettverk i tillegg til det private • Mellom og innad i desse kan det vere verdisyn og konflikter Privat Offentleg

«Hvis klær kunne fortelle» • «Tusenvis av barn rundt om i landet er redde i sin eigen heim. Redde for å bli banka opp og mishandla av eigne foreldre eller nær slekt. « – For barn skal heimen være den tryggaste stad på jord, der blir grunnsteinenlagt for eit lite menneske. For mange barn i Noreg skjer akkurat det motsette» Øivind Aschjem, utstillar

Konsultasjonsteam for sped og småbarn – fylkesdekkande • Styrke kunnskapsnivået • Styrke handlingskompetansen • Fagleg nettverk – auka samarbeid • Avdekke og avhjelpe manglar

Samarbeid gir resultat!