Smerter hva er det Smertesykepleier ved UNN Lars

Smerter, hva er det? Smertesykepleier ved UNN Lars Røslie

WHO(1948) n n Biomedisinske definisjonen av helse er fravær av sykdom En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter

VAS (Pain Measurement) n Pain Measurement • Scales, questionnaires, tests, and other methods used to assess pain severity and duration in patients or experimental animals to aid in diagnosis, therapy, and physiological studies. Year introduced: 1987 (Pubmed)

Smerte n n n En fysiologisk reaksjon Det er en normal reaksjon I de fleste sammenhenger en nødvendig respons Av og til en uhensiktsmessig respons Noen smerter er langvarige, blir ofte definert som kroniske

Smerte n n Noen er kortvarige, defineres som akutte Psykisk smerte/psykogensmerte, finnes det? Sitter det bare i hode? Er en kroppslig opplevelse

Positiv smerte?

Mer positiv smerte

Hva forsterker smerten? n n n Tidligere erfaringer Forventninger Hvilke betydning har smerten for pasienten Hvordan blir pasienten møtt av leger, sykepleier, annet personale Angst Tidligere medikamentforbruk/misbruk

Hva forsterker smerten? n n Hvilke holdninger har helsevesenet til smerter/smertebehandling og ikke minst til smertepasienten? Blir pasienten tatt på alvor?

Sykepleierens rolle n n n Er nøkkelen til medisinskapet Blir ofte stående med pasienten alene Har mangelfulle forordninger fra legen angående smertestillende Ikke alltid gode rutiner på avdelingen om hva som kan gis av medikamenter Stoler ikke alltid på egen kunnskap

Sykepleierens rolle n n Blir gitt for lite opioider, redd for overdosering Viktig å lære seg de medikamenter som en bruker hver dag. Les i felleskatalogen eller i FASS Får en ikke hjelp på avdelingen, søk assistanse andre steder Bruk erfarne kolleger

Sykepleierens rolle n n n Lage smertegruppe på avdelingen, kan bli en viktig ressurs for å beholde kunnskap i avdelingen Mye utskiftninger av sykepleiere Lage noen ”kjøreregler/algoritmer” for smerte behandling

Kan smerte måles? n n Pain Threshold Amount of stimulation required before the sensation of pain is experienced. Year introduced: 1993 Sensory Thresholds The minimum amount of stimulus energy necessary to elicit a sensory response. Year introduced: 1979

Kan smerte måles? n n n Tja En kan jo snakke med pasienten, det vil gi viktig informasjon Eller bruke en VAS skala Problemet er at smerten er subjektiv Ikke alltid samsvar mellom hvor vondt pasienten sier han har og hvor fysisk aktiv han er eller hans kropps språk.

Post opr smertebehandling ved UNN n n n Per os- Paracet, Voltaren, opioider IV- Morfin, Ketorax, Petidin IVPCA EDA Plexus- femoralis/ischias kateter, axilære kateter, poplitea kateter, interscalene kateter

Post opr n n n Ketalar iv infusjon Fortecortin injeksjon Catapresan enten som IV eller po

Doseringer/medikament valg n n EDA- Marcain 1, 25 mg/ml 5 -10 ml/t Evt øke konsentrasjonen på Marcain til 2, 5 mg/ml, merk at anbefalt døgndose er 400 mg. Gir som oftest Morfin på EDA fra 1 til 3 mg inntil 3 ganger i døgnet Ved toleranseutvikkling forandre til Naropin 2 mg/ml

Dosering n n n Siste året oftere brukt Breivikblanding Plexus - Naropin pga mindre toksisk og høyere døgndose 800 mg tolererer voksne godt Antall ml/t 5 til 15 med Naropin 2 mg/ml Ketalar 2 mg/kg/døgn som en kontinuerlig iv infusjon Fortecortin 16 eller 24 mg som en 1 gangs dose på opr dagen

Dosering n n Catapresan - 50 mikrogram gange 4, en vanlig start dose Kan evt økes til 75 mikrogram gange 6 Dette medikamentet kan administreres IV, po, EDA IVPCA – Morfin 3 mg, sperretid 15 minutter

Vanligste problemer med EDA n n n Er halvsidig For lav konsentrasjon på lokalanestesi middelet For dårlig utbredelse EDA er lagt enten for høyt eller lavt i forhold til opr såret Kløe eller kvalme pga opioider

Vanligste problemer med EDA n n n Knekk på EDA kateter Kateter autoseponert Kateter seponert av lege eller sykepleier pga manglene forståelse av hensikten med EDA

Vanligste problemer med Plexus n n n Dårlig effekt Utsatt for å komme ut av posisjon For lav konsentrasjon av lokalanestesi middel Autoseponering Problemer med pumper, vanskelig for personalet å programmere pumpene Pumpeskrekk, vil ikke lære seg pumpene

Vanligste problemer med IVPCA n n n n For lav dosering på bolusdosen Kvalme Kløe Sedasjon Ingen eller liten effekt av Morfin Ikke egnet for behandling over lang tid – 5 dager. Gå over til kontinuerlig infusjon i stede.

Bivirkninger Ketalar og Catapresan n Ketalar kan gi hallusinasjoner dersom dosen overstiger 2 mg/kg/døgn Catapresan er et blodtrykksenkende medikament, derfor obs hypotensjon. Kan også gi hallusinasjoner, sjelden!

Rusmisbrukere n Hvordan blir rusmisbrukeren møtt i helsevesenet?

Er det forskjell på rusmisbrukere? n Hva er en typisk rusmisbruker?

Hvordan skal en behandle rusmisbrukeren? n n n Dekke døgnbehovet, VIKTIG!! Det er verken tid eller sted for avvenning i den post operative fasen. Smerteklinikken tar ansvar for smerte behandlingen. Lage avtaler som ikke skal fravikes Ikke la pasienten få mulighet til å manipulere personalet

Tidligere rusmisbrukere n n n I den grad det er mulig skal en benytte EDA, plexus anestesi eller lokal dersom det lar seg gjennomføre Dersom det må benyttes IV evt Metadon Er ikke det noe annet alternativ IV Morfin i kombinasjon med Paracet, Ketamin, Voltaren eller Fortecortin