Slik deler vi gode erfaringer Perspektiver for ledelse

”Slik deler vi gode erfaringer” Perspektiver for ledelse av lærende skoler Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå

Historien om et utviklingsprosjekt… l Fra ord til handling l Fra ide til prosjekt l Fra problem til løsning l Fra initiativ ovenfra til bedre læring for elevene

Hvordan politikerne mente det Hvordan DEP tolket det Hvordan UDIR beskrev det Hvordan kommuner iverksatte Hvordan konsulentene forklarte det Hvordan prosessen ble dokumentert Hvordan lærerne iverksatte Hvordan elevene opplevde det Hvordan det ble støttet med ressurser Hva elevene egentlig trengte

To typer utviklingsprosjekt lÅ gjøre noe helt nytt l Å gjøre det vi allerede gjør på en bedre måte

Om ledelse av prosjektet vårt…. . l Hva vi har gjort l Hva vi har lært l Hva sier teorien om lærende skoler? l Hva vi vil ta med videre

Et skoleutviklingsprosjekt lÅ velge ut et tema l Å bestemme innholdet i prosjektet l Å gjennomføre et prosjekt l Å skape resultater i prosjektet

Fra ord til handling i Modum, - starten… l l l l Plangruppa drøfter ulike tema for et eventuelt prosjekt Rektor lager prosjektskisse Plangruppa drøfter denne Viktig innspill, - Artikkel om fagtekster Temaet skaper oppslutning Vi begynner å jobbe med søknaden Flere skoler må med

Fra ord til handling – eierforhold til prosjektet l Informasjon om temaet fagtekster til lærerne l Ståstedsanalysen l Innholdet i søknaden drøftes med – Personalet – Elevrådet – FAU l Drøftinger om arbeidstid

Framtida nå, les og forstå – arenaer for kompetanseutvikling og refleksjon l l l l Fagtekstsamlinger 4 -5 pr år Plangruppe Personalmøter Teammøter Fagmøter Kollegaveiledning – skygging og speiling i klasserommene Ledermøter

Framtida nå, les og forstå – hvem gjør hva? Lesing av fagtekster i alle fag, - hele personalet er med 2 -3 fagpersoner på skolen. Faglige ressurspersoner. Følger opp prosjektet, veileder lærere, deltar i styringen av prosjektet l Ledelsen på skolen sørger for at skolen har fokus på prosjektet, setter av tid, etterspør resultater, viser interesse, stiller krav…… l Skoleeier er formelt ansvarlig, er aktiv deltaker i prosjektet og sørger for spredning l Kompetansemiljøene veileder og dokumenterer l l

Tre nøkkelaktører i prosjektet Skole • Lokale behov • Forankret i ledelsen • Hele personalet er med Skoleeier • Formelt ansvarlig Kompetansemiljø/ resurspersoner • Aktiv deltaker • Tett på praksis • Lokal spredning • Veilede og dokumentere

Eksempler på læring og erfaringsdeling på skolen l l l l Refleksjon i forbindelse med ståstedsanalysen og arbeidet med søknaden. Hva er vi gode på, og hva må vi lære mer om? Drøfting mellom lærere fra ulike skoler, hva skal tas med i planen for innføring av læringsstrategier på de ulike trinn? Diskusjon på teamene om hvordan arbeidet med å lære elevene å lese fagtekster skal synliggjøres i læringsplanene Lærere orienterer om prosjektet til foreldre og til andre lærere Lærere diskuterer tilpasset opplæring for en elev i lys av ny kunnskap de har fått om ulike lesestrategier Fagpersonene leder erfaringsutveksling om lesestrategier i personalmøter. Teamlederne legger fram aktuelle problemstillinger i plenumsmøter, fra arbeidet med lesing av fagtekster

Skygging og speiling En metodikk for systematisk observasjon og refleksjon over praksis Tema og fokus avtales på forhånd Den som skygger noterer, gjør lydopptak, tar bilder/film Dette materialet blir bearbeidet til et speil som presenteres den som ble skygget. l Speilet brukes som utgangspunkt for en felles refleksjon med sikte på felles læring l Etter avtale kan speilet brukes som utgangspunkt for refleksjon på team eller i plenum l Vi har erfaring med skygging og speiling: l l – – – Kompetansemiljøet fra ILS i forhold til enkeltlærere Kompetansemiljøet fra ILS i forhold til ledelsen Ressursperson i PPT i forhold til enkeltlærere Prosjektleder i forhold til ledelsen Lærere i forhold til lærere

Å være i en lærende organisasjon l Kontinuerlig refleksjon over mål og veivalg – Hva ønsker vi å oppnå? – Hva er det vi gjør? – Er det samsvar mellom det vi gjør og det vi vil oppnå? l Fellesskap om realisering av mål

Lærende skole – noen kjennetegn l l l En velfungerende organisasjon der lærerne føler at de er en del av et fellesskap Hvor det er mye erfaringsutveksling og hverdagslæring Hvor organisert læring og hverdagslæring fungerer i et samspill Hvor organisasjonskulturen er preget av samspill, samstemthet og høye ambisjoner koblet opp mot klare mål Hvor det er en synlig, velfungerende ledelse

Enkeltkretslæring Målsettinger Tiltak (Argyris & Schön 1996) Evaluering

Dobbeltkretslæring Målsettinger Tiltak (Argyris & Schön 1996) Evaluering

Stopper ledelse og skoleutvikling ved klasseromsdøra? l Det kan synes som om det utviklingsarbeidet som gjøres i skolen i liten grad har innflytelse på elevenes læring. Dette omfatter også skoler hvor lærere og ledelse er opptatt av utvikling og innovasjonsarbeid (Imsen 2003) l Det er behov for tettere kobling mellom læringsmål og aktiviteter i skolen. Skoleforskere påpeker nødvendigheten av å knytte utvikling av skoleledelse nærmere til læring i klasserommet (Fevolden og Lillejord 2005) l Studier viser sterk effekt når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser, moderat effekt når ledere engasjerer seg i målsettingsarbeid, koordinering, evaluering av undervisning og læreplanarbeid (Robinson 2008)

Viktige forutsetninger for et vellykket prosjekt l Tydelig ledelse l Involvering l Forankring i personalet l Tidsbruk l Motivasjon for å utvikle noe på skolen l Struktur, møtearenaer