Skriving 2 Ulike tilnrminger til skriveopplring Oppdagende skriving

  • Slides: 23
Download presentation
Skriving 2 Ulike tilnærminger til skriveopplæring - Oppdagende skriving, skriving inspirert av rammeleik, tekstskaping

Skriving 2 Ulike tilnærminger til skriveopplæring - Oppdagende skriving, skriving inspirert av rammeleik, tekstskaping som metode lesesenteret. no

Oppfølging etter forrige samling Noe å tenke over - hvordan du veileder de ulike

Oppfølging etter forrige samling Noe å tenke over - hvordan du veileder de ulike elevene i skriveprosessen? - hvordan du bygger stillaser rundt elevenes skriving både på makronivå og mikronivå? Noe å prøve ut - modellere skriving av felles tekst sammen med elevene - snakk høyt mens du skriver, hvordan synes du det fungerer? 2

Formål med økta § Få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette

Formål med økta § Få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene § Reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene 3

Hvorfor legge til rette for skriving fra skolestart? Hva sier ulike språkforskere: § Carol

Hvorfor legge til rette for skriving fra skolestart? Hva sier ulike språkforskere: § Carol Chomsky: Barn utforsker på egenhånd og oppdager forholdet mellom lyd og bokstaver. De bygger opp sitt eget regelsystem som gradvis vil nærme seg det ortografiske. Barn er klare for å skrive før de er klare for å lese. § Rutt Trøite Lorentzen: Barns tekster må verdsettes som de kommunikative ytringene de er, selv om de primært består av skribling. De voksne må hjelpe barna til å utrykke seg skriftlig ved å stille som samtalepartnere, sekretærer og veiledere. § Marie Clay: Barnets skriftkompetanse vokser fram i det sosiale samspillet med omverdenen. Den voksne må tilpasse den støtten som gis. 4 Korsgaard K. , Hannibal S. , Vitger M. (2011)

Lev Vygotsky- nærmeste utviklingssone Elevenes mulige utviklingsnivå Lise kan skrive navnet sitt, men trenger

Lev Vygotsky- nærmeste utviklingssone Elevenes mulige utviklingsnivå Lise kan skrive navnet sitt, men trenger hjelp av en voksen til å lytte ut lyder i ord når hun skal skrive selv. 5 Eleven mestrer med støtte Eleven El mestrer alene Ove kan skrive enkle tekster, men trenger hjelp til å strukturere det han vil skrive.

Oppdagende skriving

Oppdagende skriving

Oppdagende skriving- tilnærming for de tidlige skrivere Begrepet oppdagende staving referer til den eksperimenterende

Oppdagende skriving- tilnærming for de tidlige skrivere Begrepet oppdagende staving referer til den eksperimenterende stavingen som barn bruker når de forsøker å skrive ord ut fra det de vet om bokstavnavnene og/eller bokstavlydene. (s. 14 i Korsgaard K. , Hannibal S. , Vitger M. (2011) § Barn kan skrive skribleskrift som de selv kan lese. § Målet er at barna skal oppdage skriftens lydprinsipp ved selv å eksperimentere gjennom å skrive. § Ved å respektere at selv den mest skriblende skrift har et budskap som kan leses, bekrefter man for barnet at skriving er et redskap for kommunikasjon. 7

Gjennomføring av oppdagende skriving § Felles opplevelse som utgangspunkt for skrivingen § Samtale: Felles

Gjennomføring av oppdagende skriving § Felles opplevelse som utgangspunkt for skrivingen § Samtale: Felles samtale om opplevelsen. § Modellering: Den voksne viser et eksempel for å inspirere barna. § Tegn og skriv: Barn tegner og skriver om opplevelsen § Oversettelse/veiledning: «Barneskrift» oversettes til «Voksenskrift» . Læreren oversetter skribleskrift til ortografisk skrift samtidig som hun lyderer sammen med eleven. § Publisering: Tekstene deles 8

Elevene bruker de bokstavene de kan Elevens tekst: Lærerens oversettelse: Så kjørte vi med

Elevene bruker de bokstavene de kan Elevens tekst: Lærerens oversettelse: Så kjørte vi med buss. 9

Ved å gi elevene tilgang til flere ruter får de mulighet til å skrive

Ved å gi elevene tilgang til flere ruter får de mulighet til å skrive en fortelling som har en tydelig fortellerstruktur.

Diskusjon Muligheter og begrensninger oppdagende skriving? 11

Diskusjon Muligheter og begrensninger oppdagende skriving? 11

Skriving inspirert av rammeleik

Skriving inspirert av rammeleik

Skriving inspirert av rammeleik (Brostrøm, 2002) Mykje av barns leik kan innehalda skriveaktivitetar. §

Skriving inspirert av rammeleik (Brostrøm, 2002) Mykje av barns leik kan innehalda skriveaktivitetar. § Rammeleik er iscenesett og regissert leik. § § § Døme på iscenesett leik: -Flyplass -Avis -Gartneri -Butikk -Politikontor -Skole -Sjukehus 13 Elevane får tildelt ulike roller. Læraren er pådrivar. Leiken gir rom for læringsfremjande dialogar om språk. Elevane skriv seg til bokstavkunnskap. Leiken blir den felles opplevinga som rammar inn skrivinga.

Sjukehusleik på 1. trinn § Læraren er sjukehusdirektøren, initierer skriving § Skrivinga kan gå

Sjukehusleik på 1. trinn § Læraren er sjukehusdirektøren, initierer skriving § Skrivinga kan gå føre seg på ulike stasjonar slik som: Namn på medisiner på apoteket Skriving av resept på legekontoret Utfylling av blodprøveskjema Skriving av journalar på sengepostar § osv § § § Elevane må ha tilgang til enkelt leike- og skriveutstyr (skjema, etikettar, plakatar, strimler, stetoskop, pilleglass, sprøyter etc. )

Legekontor: Skriving av reseptar. Innskrivingskontor: Namnet på pasienten på armband Sengepost: Skriving av journalar

Legekontor: Skriving av reseptar. Innskrivingskontor: Namnet på pasienten på armband Sengepost: Skriving av journalar

Diskusjon Moglegheiter og begrensningarrammeleik og skriving? 16

Diskusjon Moglegheiter og begrensningarrammeleik og skriving? 16

Tekstskaping som metode i begynnaropplæringa

Tekstskaping som metode i begynnaropplæringa

Tekstskaping som metode § Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974) § Eit ynskje

Tekstskaping som metode § Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974) § Eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten. § Rutt Trøyte Lorentzen har utvikla Leimar sine teoriar (2000). § Tekstskaping som metode § «innhylla i dialog» § Tekst som elevar har laga sjølv er ”lettlest” i eigentleg forstand fordi elevane kjenner innhaldet i teksten før lesinga startar. § I lesesamanheng er det eit poeng å bruka tekstar med gjentakingsmønster. Gjentakingsmønsteret gir ein struktur som gjer teksten lett å lesa, lett å skriva/dikta (Håland, 2005). 18

Ulike fasar i tekstskaping § 1. Opplevingsfasen § Felles fagleg emne, høgtlesingsbok/tekst, erfaringar etc.

Ulike fasar i tekstskaping § 1. Opplevingsfasen § Felles fagleg emne, høgtlesingsbok/tekst, erfaringar etc. § 2. Samtale- og forteljefasen § Samtalar om den felles opplevinga § 3. Nedskrivingsfasen § Læraren er sekretær og skriv ned elevane sine utsegner. Læraren lyderer samstundes med skrivinga. § Kan også fokusera på fonologisk medvit, stavingar, rimord, setningsstruktur osv. § 4. Etterarbeidsfasen § Teksten som arbeidstekst § Fokus på bestemte lesebestillingar: § markera utvalde ord og bokstavar i teksten som elevane kjenner. § Markera rimord, finna adjektiv etc. alt etter kva ein tidlegare har fokusert på i undervisninga (tilpassa den einskilde eleven). § 5. Gjenlesingsfasen § Gjera stas på tekstane 19

Bruk av mønster 20

Bruk av mønster 20

Elevane sin tekst 21

Elevane sin tekst 21

Diskusjon Moglegheiter og begrensningartekstskaping som metode? 22

Diskusjon Moglegheiter og begrensningartekstskaping som metode? 22

Noe å tenke over før neste leksjon Noe å tenke over Hvilke tilnærminger tenker

Noe å tenke over før neste leksjon Noe å tenke over Hvilke tilnærminger tenker du passer for deg som lærer med de ressursene du har til rådighet på din skole og for dine elever? Noe å prøve ut Velg en måte å iscenesette en helhetlig skriveprosess for dine elever. Ta utgangspunkt i en eller flere av de tilnærmingene som vi har presentert. På neste samling kan dere dele disse erfaringene. 23