Skriving 1 Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner Iris

Skriving 1 Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner Iris Hansson Myran og Anne Håland lesesenteret. no

Formål med økta § Få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer. § Reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner. § Noe å reflektere over nå (samtale i gruppe). Dele i plenum. Hva vet du om elevenes skriveferdigheter? Hvordan tenker du å legge til rette for skriving? 2

Skriveutvikling Fra tidlig skriving til ortografisk skriving.

Tidlig skriving Skribling: Barnet etterligner den skriften det observerer rundt seg. Noen barn begynner med dette før de er to år, mens andre begynner mye senere. Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut og utforsker dem. Barna er ikke så nøye med skriveretningen og de speilvender ofte når de skriver. Logografisk skriving: Barnet skriver enkelte ord som bilder slik som de husker dem (logo betyr bilde). De har lært seg ordene utenat, men de har ennå ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav. Her er det ingenting som heter rett eller galt! 4

Semifonografisk skriving Barnet har oppdaget skriftens lydprinsipp. De kjenner flere og flere bokstaver, og de kan nå koble lyd og bokstav. Barnet prøver ut kunnskapene sine ved å skrive ordene slik de høres, eller slik de kjenner lydene i munnen sin. Her er det heller ingenting som heter rett eller galt. 5

Fonografisk skriving Ordene staves lydrett, og de har mellomrom mellom ordene. Teksten er leselig for andre. Overgangsskriving Barna prøver ut de reglene de har lært. Her er det naturlig med en del skrivefeil. Noen er her allerede på 1. og 2. trinn, mens andre ikke når dette nivået før langt senere. Ortografisk skriving Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving. På dette nivået skriver barna forholdsvis ortografisk rett.

Bokstavlyden Barna må møte bokstavlyden så tidlig som mulig. Det er bokstavlydene (fonemene) elevene bruker når de skal skrive og lese. Å arbeide med fonologisk bevissthet må være en sentral del av skriveopplæringa. Læreren må modellere hvordan en analyserer lydene i det talte ordet og koble det til skrifttegnet. Elever som ikke har automatisert lydene, utelater ofte vokalene når de skriver. kåpe (For noen er det vanskelig å avlære bokstavnavnene dersom det er kun disse de har lært seg. ) 7

Skriveprosessen § For de yngste skriverne består skriveprosessen av mange små skriveprosesser, og det er lærerens oppgave å lede elevene gjennom disse. § Elevene er på ulike nivåer i sin skriftspråklige utvikling, og det er derfor viktig at læreren gir råd og veiledning knyttet til elevenes nivå. § Noe å reflektere over nå (samtale i gruppe). Del i plenum: Hvordan møter du Ove som har skrevet mye (fonografisk skriver) og som kan lese og gjerne vil skrive fagtekster? Hvordan møter du Lise som har lært seg noen bokstaver, men er usikker på lydene (semifonografisk skriver)? 8

Veiledning og respons Ø Modellering av lærer ØLærer tett på hele tiden. Ø Lærer veileder gjennom dialog Øspørsmål som fremmer refleksjon og utfordrer eleven. Ø Respons ØUnderveis, kan gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevens nivå. ØPå sluttprodukt, lærer og elever bør kun gi positive tilbakemeldinger. Ø Elevene kan gi respons til hverandre 9

Veiledning og respons – eksempel Ø Modellering av lærer Ø Lise: Modeller hvordan du lyderer et ord og prøver å skille ut de ulike lydene. Ø Ove: Lærer kan vise eksempler fra bøker eller andre modelltekster. Ø Lærer veileder gjennom dialog Ø Lise: «Kan du høre den første lyden i ordet du vil skrive? Skal vi si det høyt sammen? » Ø Ove: «Hva vil du skrive om? » «Hvilke ord tror du er viktige i en slik tekst? » Ø Respons Ø Underveis Ø Lise kan veiledes på det å skrive fine bokstaver og utfordres til å bruke alle bokstavene hun kan. Hun kan eventuelt bruke bokstavhjelper som støtte. Ø Ove kan veiledes både på struktur og ortografi. Ø Sluttrespons Ø Både Lise og Ove må ha positive tilbakemeldinger på sluttproduktet sitt. Ø Elevene skriver tekst sammen Ø Ove og Lise samarbeider om å skrive. Ove er sekretær. Lise kommer med innspill til innhold og får observere hvordan Ove gjør de muntlige innspillene om til skrift. 10

Etter 2. årstrinn forventes det at elevene skal kunne: § vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk § trekke lyder sammen til ord § skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur § skrive enkle beskrivende og fortellende tekster § arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing § skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving (Utdanningsdirektoratet, 2015) § Noe å reflektere over nå (samtale i gruppe). Del i plenum: Med utgangspunkt i disse kompetansemålene hva tenker du om din rolle som skrivelærer på 1. og 2. trinn? 11

Å planlegge skrivesituasjoner

Å planleggja skrivesituasjonar Kva må eg som lærar gjera for at elevane skal ha noko meiningsfylt å skriva om ? Kven skal lesa tekstane? Skal dei publiserast? Korleis må eg leggja undervisninga til rette for at elevane skal få utrykkja seg på ein formålstenleg måte? 13

Planlegging i heil klasse og mot einskildleven Bruk av PC Makronivå iscenesettelse av undervisninga Samskriving Stillasbygging Mikronivå rettleiing av eleven 14 Modelltekstar Kva treng Ove? Kva treng Lise? Kva for lyd høyrer du først i ordet…?

Å byggja stillas i skriveprosessen: 1. Emnebygging / byggja kunnskap § Elevane må ha noko å skriva om – skriveoverskot. § Kjennskap til dei tekstane dei skal skriva. 2. Modellering § Læraren modellerer skriving og korleis ho tenkjer når ho skriv. § § «Eg trur eg vil starta med å skriva at …» «Her må eg hugsa på mellomrom mellom orda. » «Her passar det med eit nytt avsnitt fordi no byrjar eg på noko nytt …» «Eg må hugsa å ha med ei helsing til slutt sidan dette er eit brev …» 3. Samskriving av felles tekst: lærar og elevar § Lærar og elevar skriv tekst saman og diskuterer korleis ein kan skriva teksten. § Samtalane kan både fokusera på formål med skrivinga, teksttype, komposisjon, setningsstruktur, ordval og ortografi. 4. Parskriving/samskriving § Samskriving er når elevane arbeider saman om å skriva ein felles tekst. § Samskriving gir moglegheiter til viktige samtalar om tekst og skriving. § Samskriving har god effekt på elevane si skriveutvikling (Graham, 2007). 5. Sjølvstendig skriving (Sylvia Read (2010): A Model for Scaffolding Writing Instruction: IMSCI)

Tekststruktur og sjangertrekk Begreper og førforståelse Bygge kunnskap • Idemyldre og diskutere emnet som elevene skal skrive om. • Arbeide med begreper. • Innhente informasjon/ emnehjelp. • Vurdering for læring: Lærer observerer elevdeltagelse og gir eksplisitt tilbakemelding. Dekonstruere modelltekst • Undersøke en modelltekst for å identifisere tekststruktur og språklige kjennetegn. • Plukke teksten fra hverandre i mindre deler for å se på innhold og språk. • Vurdering for læring: Lærer og elever utarbeider kriterier for skriveoppgaven. Skrive individuelt • Tenke over hva teksten skal handle om og hvordan den skal publiseres med utgangspunkt i tidligere modelleringer. • Elevene skriver selv eller samskriver med en medelev. Konstruere tekst i fellesskap • Lærer og elever skriver en tekst eller deler av en tekst i fellesskap. • Gjennom samtalen om teksten synliggjør læreren skriveprosessen. • Vurdering for læring: Læreren gir • Vurdering for læring: Læreren og tilbakemeldinger og veiledning gjennom hele skriveprosessen. elevene vurderer i fellesskap om teksten er i tråd med kriteriene. Modellering Utprøving (Sirkelen for læring og undervisning)

Noe å tenke over før neste leksjon Noe å tenke over - Hvordan veileder du de ulike elevene i skriveprosessen? - Hvordan bygger du stillaser rundt elevenes skriving både på makronivå og mikronivå? Noe å prøve ut - Modeller skriving av felles tekst sammen med elevene. - Snakk høyt mens du skriver. Hvordan synes du det fungerer? 17