Skrive masteroppgave Valg av emne vinkling og problemstilling

Skrive masteroppgave: Valg av emne, vinkling og problemstilling Dag Wiese Schartum, AFIN

Valg av emne • Jf ”emne” i konkret forstand: ”grovt tildannet stykke til å lage noe av” • Valg av emne kan med fordel skje med utgangspunkt i emnebanken http: //www. jus. uio. no/iri/studier/oppgave/index. html, men dere er ikke bundet av å finne emne her • Valg av emne kan/bør/vil styres av én av de følgende begrunnelsene – – – Egne interesser Forhåndskunnskaper Muligheter for å samarbeide med andre Vitetrang og nysgjerrighet Yrkesrettethet Samfunnsmessig betydning • Valg av emne skal skje innen 1. februar (diskuteres med veileder i ukene 6/7 og deretter i studentgruppe i uke 7) • Situasjonen er ofte at det står mellom flere gode valg, og valget er derfor ikke så dramatisk

Mer om vinklingen av forvaltningsinformatiske emner • Faglig vinkling – Oppgaver i forvaltningsinformatikk er bundet til anvendelse av fler- eller tverrfaglig forskningsmetode som involverer jus, samfunnsvitenskap og informatikk – Kan velge vinklinger som gir ulik vekt på de forskjellige faglige aspektene • Teoretisk/praktisk vinkling – Typisk å både ha teoretisk og praktisk sikte (evaluere teori i lys av funn; hvordan bør ting gjøres? ) – Mange har fokus på styringsidealer mv, ofte med et rettighetsperspektiv • Aktørvinkling – Emnet vil ofte direkte gjelde offentlig sektor, men trenger ikke ha forvaltningen som ståsted (jf figuren på neste side)

Valg av “aktørvinkling” (Bruk av forvaltningens nettsider) Næringsliv Bruker/part (Oppgaveplikt til offentlig sektor) Problemstilling (med forvaltningen i sentrum) Forvaltningsorgan (Systemutvikling mv) Tjenesteleverandør Frivillig organisasjon (Myndighetskrav og teknologiutvikling) (Teknologi som “bærer av normer”)

Problemstilling I • Faglig innhold – Problemstillingene kan være samfunnsvitenskapelige, rettslige og informatiske og/eller de kan kombinere ulike faglige aspekter – Problemstillingene kan omfatte beskrivelse av en empiri og vurderinger av denne empirien, for eksempel i lys av en teori • Eksempel 1: ” Dokumentasjon av rettslig innhold i Lånekassens informasjonssystem” (jf rettssikkerhetsteori) – Kan Lånekassens informasjonssystem sies å være tilstrekkelig dokumentert? • Hva anses som systemdokumentasjon i LK og hvilke interne retningslinjer gjelder? • Hvordan er arbeid med dokumentasjon organisert (oppgaver, ansvar)? • I hvilken grad er rettslig innhold dokumentert og sammenholdt med grunnlaget i lov og forskrift? • Eksempel 2: ” Brukermedvirkning i offentlig IKT-prosjekter” (jf SU-teori) – Gir brukermedvirkning hos X de ansatte virkelig innflytelse? • • Hvilke rett for ansatte til brukermedvirkning eksisterer etter lov og avtale? I hvilken grad kan arbeidet i prosjekt Y sies å legge til rette for medvirkning? Mener ansatterepresentanter i prosjekt Y at de faktisk har hatt innflytelse? Mener ledelsesrepresentanter i prosjekt Y at ansatte faktisk har hatt innflytelse?

Problemstilling II • Problemstruktur – Problemstillingen kan gjerne formuleres på to nivåer, f. eks med en/to hovedproblemstillinger med tilhørende underproblemstillinger – Problemstillingen kan formuleres i to omganger, på ulike nivå, for eksempel slik at du har én problemstilling helt innledningsvis og en presisert problemstilling som resultat av gjennomgangen av relevant teori mv – Det kan være aktuelt å illustrere problemstrukturen • Problemavgrensing – Velg positiv problemavgrensning og negativ avgrensning kun når det er nødvendig (det er så mye du ikke skal skrive om!). • Problemformidling – ”Oversikt over fremstillingen” i innledningskapittelet kan med fordel skrives som en problemoversikt der poenget er å formidle hvorledes de ulike delene av problemstillingen blir behandlet i oppgaven – Det kan være lurt å minne om problemstillingen under veis i fremstillingen

Problemstilling III • Betydning – Problemstillingen er ”regissøren” og skal gjennomlyse/prege hele oppgaven – Bare det som kan begrunnes ut i fra problemstillingen skal behandles i oppgaven • Prosessen – Ved påbegynnelse av arbeidet med oppgaven er problemstillingen foreløpig, og du kan forvente at du kan/bør/må foreta justeringer etter hvert som du lærer av å gjennomføre undersøkelsene. – Problemstillingen vil ofte bli sluttført til slutt! – Det er ”god skikk” å drøfte/redegjøre noe for hvorledes en problemstilling har utviklet seg under veis i arbeidet.

Litt om å nærme seg problemstilling via en idéskisse • Er én av flere mulige måter å undersøke emne og problemstillinger på • Mulige arbeidstrinn i arbeid med idéskisse – – Utgangspunktet er valg av emne, jf emnebanken Skriv skissen i saksprosa Legg vekt på å beskrive emnet og hvorfor det er viktig Legg vekt på å angi noen spørsmål/problemstillinger idet du bruker pensum fra masteremner mv for å spavende – Legg vekt på identifisere formulere noen enkle resonnementer – Formulere gjerne foreløpige antakelser om funn/konklusjoner (som senere må bekreftes/avkreftes) – Skriv uten å ta mye hensyn til om faktiske og teoretiske antakelser mv holder mål (men sjekk etterpå og juster)

Kort om valg av metode Vanlige og basis metodiske elementer kan sies å være: • Kildekritisk metode på skriftlig materiale (også viktig ift muntlig materiale) • (Semi)strukturerte intervjuer (ofte for å supplere/bekrefte skriftlig materiale) • Rettsdogmatisk metode (ofte i modifisert form) Men de metodiske mulighetene er langt rikere enn en slik basis: • Kvantiativ metode • Intervjuer mv som hovedtilnærming • Deltakende observasjon • Rettskildestudie Det metodiske opplegget kan gjerne være forholdsvis enkelt