Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk problemstilling disposisjon generelt om

Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk - problemstilling - disposisjon - generelt om veiledning mv. Dag Wiese Schartum

Masteroppgaver i forvaltningsinformatikk bør: 1) ha et omfang på 15. 000 - 20. 000 ord (inklusive fotnoter og litteratur- og kildeliste). Veileder kan godkjenne avvik fra denne rammen; 2) utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid utført på en forskningsetisk forsvarlig måte; 3) ha en avgrenset, tydelig, fruktbar og forskbar forvaltningsinformatisk problemstilling, dvs. en problemstilling som kombinerer minst to av følgende tre perspektiver: juridiske, informatiske og samfunnsvitenskapelige; 4) inneholde drøftelser av egne forskningsmetoder med vekt på diskusjon av problemer og usikkerheter knyttet til gjennomføring av det metodiske opplegget, og den mulige betydningen av dette for funnene i undersøkelsene; 5) inneholde anvendelse av relevant teori. I oppgaver som ikke har teoretiske problemstillinger, er det ikke krav om redegjørelse for teori ut over det som kreves for teorianvendelsen; 6) inneholde redegjørelse for og drøfting av egne funn. Eksisterer det andre undersøkelser som belyser samme eller nært beslektet problemstilling, skal egne resultater drøftes opp mot disse undersøkelsene; 7) ha en konklusjon som forholder seg til problemstillingene. En del av konklusjonen kan gjerne være begrunnet kritikk av den teori som er anvendt, og reformforslag med bakgrunn i resultatene fra de undersøkelser som er gjort; 8) sammen med det skriftlige arbeidet kan det også leveres prototyp systemløsning, eller lignende

Om problemstilling (I) • Faglig innhold – Problemstillingene kan være samfunnsvitenskapelige, rettslige og informatiske og bør kombinere ulike faglige aspekter – Problemstillingene kan omfatte beskrivelse av en empiri (case) og vurderinger av denne empirien, for eksempel i lys av en teori • Eksempel 1: ” Dokumentasjon av rettslig innhold i Lånekassens informasjonssystem” (jf. rettssikkerhetsteori) – Kan Lånekassens informasjonssystem sies å være tilstrekkelig dokumentert? • Hva anses som systemdokumentasjon i LK og hvilke interne retningslinjer gjelder? • Hvordan er arbeid med dokumentasjon organisert (oppgaver, ansvar)? • I hvilken grad er rettslig innhold dokumentert og sammenholdt med grunnlaget i lov og forskrift? • Eksempel 2: ” Brukermedvirkning i offentlig IKT-prosjekter” (jf SU-teori) – Gir brukermedvirkning hos X de ansatte virkelig innflytelse? • • Hvilke rett for ansatte til brukermedvirkning eksisterer etter lov og avtale? I hvilken grad kan arbeidet i prosjekt Y sies å legge til rette for medvirkning? Mener ansatterepresentanter i prosjekt Y at de faktisk har hatt innflytelse? Mener ledelsesrepresentanter i prosjekt Y at ansatte faktisk har hatt innflytelse?

Om problemstilling (II) • Problemstruktur • Problemstillingen kan gjerne formuleres på to nivåer, f. eks. med en/to hovedproblemstillinger med tilhørende underproblemstillinger (men det er underproblemstillingene som er viktige!) • Problemstillingen kan formuleres i to omganger, på ulike nivå, for eksempel slik at du har én problemstilling helt innledningsvis og en presisert problemstilling som resultat av gjennomgangen av relevant teori mv • Det kan være aktuelt å illustrere problemstrukturen • Problemavgrensing • Velg positiv problemavgrensning og negativ avgrensning kun når det er nødvendig (det er så mye du ikke skal skrive om!). • Problemformidling • ”Oversikt over fremstillingen” i innledningskapittelet kan med fordel skrives som en problemoversikt der poenget er å formidle hvorledes de ulike delene av problemstillingen blir behandlet i oppgaven • Det kan være lurt å minne om problemstillingen under veis i fremstillingen

Om problemstilling (III) • Betydning av problemstillingen • Problemstillingen er ”regissøren” og skal gjennomlyse/prege hele oppgaven • Bare det som kan begrunnes ut i fra problemstillingen skal behandles i oppgaven • Prosessen • Ved påbegynnelse av arbeidet med oppgaven er problemstillingen foreløpig, og du kan forvente at du kan/bør/må foreta justeringer etter hvert som du lærer av å gjennomføre undersøkelsene. • Problemstillingen vil ofte bli sluttført til slutt! • Skjer det store endringer er det ”god skikk” å drøfte/redegjøre noe for hvorledes en problemstilling har utviklet seg under veis i arbeidet

Litt om å nærme seg problemstilling via en idéskisse • Er én av flere mulige måter å undersøke emne og problemstillinger på • Mulige innholdselementer i og retningslinjer for arbeid med idéskisse Skriv skissen i saksprosa Legg vekt på å forklare hvorfor du synes idéen til oppgave er viktig Legg vekt på å angi det du forventer blir hovedinnholdet i oppgaven Legg vekt på de sentrale resonnementene Formulere gjerne foreløpige antakelser om funn/konklusjoner (som senere må bekreftes/avkreftes) • Skriv uten å ta mye hensyn til om faktiske og teoretiske antakelser mv holder mål • • •

Ta utgangspunkt i nyheter, pågående debatt e. l. Forskningsstatus kan være eget punkt, men kan også integreres i diskusjonen av problemstillingene Generelt om ditt metodisk opplegg her + om selve gjennomføringen mv i 3. 3. Skal ikke være om metode generelt Også ellers kan det være lurt å «ta leseren i hånden» og forklare hva du gjør og hvorfor I kap. 2 kan du introdusere alle teoretiske perspektiver + eventuelle rettslige rammer, tilstrekkelig til at de kan utdypes og anvendes i den grad drøftelsene i kap. 3 gjør det nødvendig Oppgaven bør fortrinnsvis skrives på basis av et case som gjør at du må «ut i verden» . Undersøkelsen kan imidlertid også primært bestå i dokument-/tekstanalyser mv Problemst. : Trekke inn, utdype og anvende teori, rettslig regulering mv. som er introdusert i kap. 3. Mulig intern disposisjon: Funn/faktum utdypende redegjørelse, jf kap. 3 drøfting av funn/faktum i lys av teori mv. jf. kap. 3 delkonklusjon som inngår i samlet drøftelse i avsnitt 3. 6 Mulig å gå «opp ett hakk» mht. funn (mulighet for generalisering? ); ny innsikt; refleksjon rundt prosessene knyttet til masterarbeidet mv. En perfekt avslutning kan være å diskutere og kritisere anvendt teori, eventuelt foreslå endring og supplering av teori.

Generelt om å skrive masteroppgave • Det går en linje fra FINF 4022 FINF 4031 FINF 5002 • Kan gjerne/bør skrive masteroppgave med bakgrunn i semesteroppgaven (FINF 4031) • Behøver ikke beholde akkurat samme tema og problemstillinger; kan bruke aspekter fra semesteroppgaven, men kan også helt skifte tema (selv om det kan være lurt å unngå) • Må uansett skrive ny tekst: Ikke klipp og lim • Bruk eventuelt semesteroppgaven som 1) litteratur, og 2) som en bakgrunn som har gitt deg generelle innsikter, oversikt mv. som gjør at det blir lettere å skrive masteroppgaven, eller som har gjort at du skjønner hva du må styre unna!

Gruppeoppgaver Det vanlige er at masteroppgaver er et individuelt arbeid Det er likevel mulig at to (men ikke flere) skriver oppgave sammen Gruppeoppgaver godkjennes av veileder En viktig forskjell fra individuelle oppgaver er at gruppeoppgaver kan/bør ha flere og/eller mer arbeidskrevende problemstillinger • Øvre grense for gruppeoppgaver er ca. 30. 000. Vi vil imidlertid ikke være rigide på dette • Gruppeoppgaven innleveres som et kollektivt arbeid der bedømmelsen skjer under ett for begge • •

Valg av veileder og veiledningens innhold og form • Hver student er tildelt en veileder i forbindelse med FINF 4031 • Det er mulig også å ha biveileder for best mulig å dekke hele den faglige bredden i oppgaven • Dere kan likevel foreslå en annen veileder, men SERI har ikke midler til å lønne en ekstern person • Veiledningen skal minst inneholde støtte til å formulere problemstilling, litteratur- og kildesøk, disponering, metodiske spørsmål og språklig rettledning • Veileder skal dessuten være studentens diskusjonspartner og skal gi synspunkter som er til hjelp for studenten ved utprøving av resonnementer og argumentasjon • Veiledningen kan skje ved hjelp av ulike veiledningsmetoder, herunder individuell veiledning, fellesveiledning og veiledningsseminarer • Foreløpig er det satt av tid til to fellesveiledninger tidlig i semesteret (denne + 27. februar om undersøkelsesopplegg og anvendelse av metode) • Veiledningen for øvrig blir individuell og behovsstyrt, etter nærmere avtaler mellom student og veileder • Husk at det er dere som skal be om veiledning, og at dere ikke må være beskjedne! • Lurt med relativt mye veiledning i første del av arbeidet • Ikke gå å vær frustrert over arbeidet med oppgaven – søk om hjelp før du blir frustrert!

Veiledningens varighet, hyppighet og progresjon • Hver student har til sammen krav på 15 timer veiledning på masteroppgaven. For gruppeoppgaver gis det 25 timer veiledning • I disse timetallene er det inkludert tid til forberedelse til veiledningsmøter • For hver gang med fellesveiledning eller veiledningsseminar som veileder oppfordrer studenten til å være med på, belastes det et forbruk på ½ time • Studenten har krav på veiledning med den hyppighet som studenten selv finner ønskelig • Veiledningen følger i utgangspunktet den progresjon som studenten selv velger • Dersom veileder mener det er nødvendig, kan han kreve at det settes opp en gjennomføringsplan som studenten må forholde seg til • Veiledningen tar normalt utgangspunkt i studentens disposisjon, manuskript, notat eller lignende • Veileder kan fastsette hva studenten skal gjøre fram til neste veiledning og kan angi med hvilken frist skriftlig materiale må foreligge før en veiledningstime • Dersom studenten eller veileder ikke er i stand til å overholde avtalte frister skal de straks gi beskjed og ta initiativ til at ny avtale kan inngås • Masteroppgaven bør leveres til sensur når veileder har gitt sin støtte til dette, men oppgaver kan også leveres uten at slik støtte er gitt • Frist for innlevering av masteroppgave (FINF 5002) er 15. mai 2020.