skrive historie Kilder og kildebruk Rekonstruksjon og konstruksjon

Å skrive historie • Kilder og kildebruk • Rekonstruksjon og konstruksjon av fortiden • Forklaring • Sammenlikning

Typer av levninger • Naturfenomener • Menneskeskapte levninger – Ikke-språklige • Bruksgjenstander • Ikonografiske levninger – Språklige • Skriftlige • Muntlige • Språket ”selv”

Arkivet • Særegent vestlig fenomen, stor betydning for historieforskningen • Proveniensprinsippet • Glemsel og erindring

Kilder til norsk historie • Middelalderen – Diktning: et problematisk begrep – Sagaenes sannhetsformer – Lover – Diplomer

Kilder til norsk historie • Tidlig moderne tid (ca. 1500 – 1800) – Eneveldets byråkrati – Registreringer – Forklaringer – Styringspraksis

Kilder til norsk historie • Moderne tid: kildematerialets uendelighet

Skjønnlitteratur som kilde • • Det mimetiske Løgn og forbannet dikt Dårlig litteratur, gode kilder? Kvalitet som utfordring

Kildegranskning • • • Når spor blir kilder Hvilke kilder finnes? Hva slags kilder har vi? Hvordan kildene tolkes? Hva kan kildene brukes til?

Levning og beretning • Alle kilder er levninger • Noen kilder kan også leses som troverdige beretninger om det de refererer til

Kildekritikk • Kildekritikkens doble funksjon: mistanke og realisering • Ekthet • Opphav • Sjanger • Kontekst

Hermeneutikk • • Tolkningslære Fordommenes betydning Den hermeneutiske sirkel Del og helhet

• Første- og annenhånds beretninger – En distinksjon mellom øyenvitneskildringer og beretninger basert på andres opplysninger • Primær- og sekundærkilder – En distinksjon som dreier seg om forholdet mellom spesifikke kilder – Primærkilden er den eldste kjente kilden til gitte opplysninger – Sekundærkilder er basert på andre, eldre dokumenter

• Indre inkonsistens: svakhet – eller fremmedhet? • Sammenlikning med andre kilder • Forståelse i lys av konteksten

Å tolke tekster • All tolkning er relevant og nyttig • Sjangerproblematikkens økende betydning: ”Formens innhold” • Kildenes kategorier – og våre egne

Bilder og kunst som kilder • Bildets betydning • Det mimetiske ved bildet • Fortidens iscenesettelser

Francesco Maria Veracini (1690 -1768)

Jacques-Louis David: Marats død (1793)

Musikk som kildemateriale • Heinrich Ignaz Franz von Biber: Battaglia (1673) • Johann David Heinichen: Konsert i D-dur (ca. 1725? )

Å rekonstruere fortiden • • • Rekonstruksjon eller konstruksjon? Fantes det mønstre i fortiden? Klassifikasjon Periodisering Historieskriving som tekst og litteratur

Forklaringer • Årsaksforklaringer – Nødvendige og tilstrekkelige årsaker • Årsakskjeder • Genealogisk historieskrivning • Funksjonsforklaringer • Å prøve forklaringer

Komparasjon • • Komparasjon som kunnskap Mellom generalisering og fortolkning Komparasjon som eksperiment Komparasjon som oppdagelsesmåte

Oppsummering • Historie er et fortolkende fag • Forholdet mellom spørsmål og kilder er dynamisk • Levning og beretning • Primære og sekundære kilder • Førstehånds og annenhånds kilder

Oppsummering • Kildekritikkens doble funksjon: Rive ned og bygge opp • Konstruksjon eller rekonstruksjon? • Forklaringer av ulike slag • Komparasjonens muligheter