Skolen skal legge til rette for lring for

Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. Trond Hansen Riise Molde 02. 03. 20

Gapet mellom teori og praksis Håndtering av problemer som ikke lett lar seg løse

Visste du at: • Utdanning har aldri betydd mer for voksenlivet enn i dag • Fullført vgs • Ikke fullført vgs : 2, 8 % trygd : 19, 5 % trygd • 8 % av 20 -25 åringene marginaliseres hvert år • Pris: 15 mrd/årskull • 30 % oppnår ikke yrkes/studiekompetanse etter 5 år i vgs • Babysvømming + 1 år ved skolestart

Fem trender 1. Forventningseksplosejonen 2. Prestasjonskulturen vinner fram 3. Økt foreldreoppbacking 4. Kort barndom – lang ungdomstid 5. Utdanning blir viktigere

Menneskelig variasjon – passer min skole for alle disse? Einar Lunga

Dette bekymrer

Barnehage og skole må ta økt ansvar for å bygge en god psykisk helse 10. 000 t i barnehagen 10 år i grunnskolen Pedagogene møter barna hver dag Endringer i skolen er lett å foreslå, vanskelig å implementere og særdeles vanskelig å videreføre. Hargreaves/Fink 2006)

Skole – hjem samarbeidet Forventninger skolen hjemmet • • •

Skole – hjem samarbeidet • Forståelse • Familie i sorg/krise • Barn/ungdom i kaos/krise fase • Anerkjenn at familien har det vanskelig, og at det slettes ikke er slik at vi kan forvente at familien klarer å følge opp alle krav fra skolen. • Øv deg på å svelge kameler • Vær «større, sterkere, klokere»

Skole – hjem samarbeidet Rettigheter – opplæringsloven ü§ 1. 3 Tilpasset opplæring ü§ 5. 1 Spesialundervisning ü§ 5. 3 Sakkyndig vurdering ü§ 9 A Generelle krav elevens psykososiale miljø. ü§ 2 -16 ASK (alternativ og suppelerende kommunikasjon)

Skole – hjem samarbeid Foreldre som eksperter - Søk informasjon om tiltak som fungerer hjemme. - Lytt og forstå foreldres frustrasjon og bekymringer, selv om det Kan virke som bagateller. - Informasjon

Samarbeidet omkring ditt barn/eleven Individuelt – 3. min, Hvilke tre utfordringer har skapt mest stress/utfordringer i familien rundt ditt barn? Med sidemannen: 8 min - del forventningene dine, bytt Plenum – Noe vi kan dele med gruppa?

Hvordan kan vi hjelpe eleven i læringsposisjon?

Kva tenkjer Stian før ein dag på skulen? Nokon kjem til å plage meg Eg er redd for at nokon skal gjere narr av meg Ingen likar meg Eg er redd for kva andre tenkjer om meg Eg kjem til å dø, bli mobba og plaga, utestengt og få ein ball hardt i hovudet Eg er redd for å seie eller gjere noko feil. Ikkje alle er slem, men dei gjer ikkje noko snilt heller… Viss eg seier frå til læraren, er det monge som seier imot og at eg tar feil. Då høyrer læraren på dei andre og kjeftar på meg i staden. Når gutane i gjengen vil tøffe seg, vel dei meg, fordi eg er aleine og har ingen til å beskytte meg. Sliten Hodepine Kvalme Hyperventilerer Gruer seg til skulen Får ikkje sove Har ikkje matlyst Når andre er slem mot meg, kan dei ikkje forvente at eg er snill tilbake, men eg er ikkje den som begynner med å vere slem. Om nokon er slem mot meg, er det ingen som hjelper meg, men hjelper dei som er slem.

Effekten av spesialundervisning • Hovudfunnet i studien er at elevane har ei opplæring som er kjenneteikna av svak inkludering, ekskludering og fragmentering. Resultata synte at spesialundervisninga primært vart organisert gjennom segregerte løysingar. Det faglege var i stor grad bygd opp på individuell tileigning, samarbeid elevar i mellom var det langt mindre av. Opplæringa er såleis langt meir avgrensa kognitivt enn sosialt orientert. Samla indikerer dette at eleven si samla opplæring ber preg av både personleg, sosial og fagleg ekskludering. • Inkludering ser ut til å vere ein sovande ideologi. (Anne Randi Fagerlid Festøy, Hivolda 2020)

Opplæring • Tydelige og oversiktlige planer • Planen må inneholde informasjon om: • • Hva skal foregå? Hva skal jeg gjøre? Hvor skal jeg være? Hvem skal være der? Hvor lenge skal jeg holde på? Hvordan vet jeg at jeg er ferdig? Hva skal jeg etterpå?

Skole – hjem samarbeidet matematikkvansker Autisme Skolens kompetanse Asperger Mobbing Tourette Språk vansker AD/HD Lese og skrive vansker synsvansker omsorgssvikt Minoritetsspråk generelle lærevansker Psykososiale vansker Atferdsvansker konsentrasjonsvansker hørselstap

Tilrettelegging i skolen Foreldre: Hvilke vansker har ditt barn som du tenker er en utfordring i skolen? Skole: Hvilke vansker innenfor autismespekter vansker, tenker du er en utfordring i skolen?

Positiv samhandling 2. Begrens antall beskjeder

Tilrettelegging i skolen Struktur – rammer – rutiner - planer - forutsigbarhet - konkret - tydelige beskjeder - forberedelse Hent sekken din i garderoben

Skolen – en maurtue av impulser • Mye som skjer i friminutt • Trange garderober • Mylder av beskjeder/oppgaver • Får ikke tid til å gjøre seg ferdig • Forsterkede sanseinntrykk • Overganger • Lekser • Mange rundt • Vikarer • Dagplanen fungerer ikke 21

Tilrettelegging i skolen Innhold i planer ü Hva skal skje? ü Hva skal jeg gjøre ü Hvordan skal jeg gjøre det ü Hvor skal det skje ü Hvem skal være der ü Når begynner det ü Når er det ferdig ü Hva skal jeg etterpå

Skolevegring – hva gjør vi? • Skolen: Dersom du har en elev med ASF, ring hjem og prat med foresatte allerede 1. dag med fravær. IKKE forvent at de foresatte skal ta kontakt. • Opprett dialog med PPT «Veien tilbake» • Ålesund: Send henvendelse til Ressursbasen • Det haster med å få en vegrer tilbake til skolen. • • Tid borte = tid det tar å komme tilbake Dialog med foresatte, helsesøster/fastlege og PPT for å finne ut av årsaker til vegring. Sørg for at du møter eleven på en annen arena Sørg for at eleven sitter med en følelse av at han/hun er savnet, og velkommen tilbake.

Aggresjon= Negative handlinger hvor det er en hensikt å skade andre • Aggressiv atferd er resistent - vanskelig å endre • Negativ innvirkning på psykisk helse og læring • Hemmer deg i foreldrerollen • Reaktiv aggresjon vs proaktiv aggresjon

Aggresjon – reaktiv ”Førskolebarn som viser aggressiv atferd blir gjerne avvist av kamerater i tidlig alder. Avvisningen har tendens til å vedvare hos barna selv om aggressiviteten avtar. . . ” Hva kan gjøres med aggresjon i barnehager? • Særlig viktig med fokus på barn som viser proaktiv aggresjon i kombinasjon med tidlig autoritetskonflikt • Disse har svært dårlig prognose! • Never too early! (Loeber, 1999)

• Teorier om aggresjon • Medfødt instinkt/drift? (Freud) • Frustrasjon? (Dollard og Miller) • Sosial læring? (Bandura) • Dårlig/feil oppdragelse? (Baumbrind. . . ) • Naturlig atferd blant de yngste? (Tremblay) • Biologiske / Kroppslige tilstander • Som følge av miljøpåkjenning, f. eks. i familien

Reaktiv aggresjon Tittel på temaet (Roland) Tolkning Sinne Hindring Aggresjon Krenkelse (Frustrasjon) (Redsel) Kognitivt sammenbrudd Roland, 2015 27

Reaktiv aggresjon • Fortolker andres handlinger og intensjoner negativt og fiendtlig • Lett provoserbar, lav frustrasjonsterskel • Voksnes grensesetting tolkes negativt • Smart grensesetting • Forholdet til jevnaldrende – avvisning • Drivstoff: Frustrasjon/skuffelse

Barn og ungdom psykiatri barnehage Skole Pedagogisk psykologisk tjeneste HAB Helsetjenesten Rusteam ungdom Barnevern Familievern kontoret Kommunal psykisek helsetjenste eam Politi Familie 25. 02. 2021 Sosialtjenesten Alt skoletilbud 29

Å ikke høre til …. . dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i ……. . Det verste: «Lærer vet, men unnlater å gjøre noe» God vilje er ikke nok

Forebyggende universalmedisin Vennskap! «Barndommen er menneskets hårdeste tid» Knut Hamsun

BARNE-HJERNE-VERNET kortisol Noradrenalin Serotonin Det biologiske prinsipp i barnevernet

Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker elever • Rektor og skoleeier skal alltid varsles • Undersøkelser og tiltak skal straks iverksettes • Om det er en i skoleledelsen som krenker, skal skoleeier varsles direkte av den som fikk mistanke eller kjennskap til krenkinga 33

Hva trenger skolen? • Lærere med høy kompetanse i klasseledelse (autoritativ klasseledelse) • Lærere med kompetanse i relasjonsbygging mellom lærer og elev. • Lærere med kompetanse i relasjonsbygging mellom skole og hjem • En autoritativ skoleledelse • Lærere med kunnskap om sin egen og skolens innvirkning på elevenes atferd og psykiske helse i skolen

Kapasitet på individ nivå Flashpoler 2008 • Kompetanse • Motivasjon • Verdier

Autoritativ foreldrestil • Diana Baumrind (60 - og 70 -tallet) • Foreldre med høy grad av både kontroll og varme: • De hadde trygg og tydelig struktur og kontroll for barna, men viste også innlevelse og varme og oppmuntret til selvstendighet • Autoritativ foreldrestil • Kontroll – varme - monitoring • Banking time • Den autoritative voksen-stilen anbefales også for skoler og barnehager!

Positive lærer-elev relasjoner: Støtte og kontroll • Den viktigste årsaken til at elever ikke ønsker å gå på skolen eller misliker skolen er at de ikke liker lærerne sine, • Positive lærer-elev relasjoner forutsetter at lærere kan lytte, at de kan vise empati og omsorg og formidler at de har respekt for elevene, • Lærerne viser at de bryr seg om at elevene lærer noe, at de kan se ting fra elevenes perspektiv og formidler dette til elevene, • De reduserer arbeidsmengden for elever som føler seg presset eller hjelper dem til bedre å mestre forventninger og prestasjonspress Hattie, 2009; EPPI rapport 2002

May Britt Drugli førsteamanuensis ved RBUP Midt Norge, NTNU. Noen funn «God kvalitet på lærer-elev- relasjonen synes i seg selv å være et forhold som virker inn på elevenes faglige nivå, samt sosiale og atferdsmessige fungering på kort og lang sikt i skolen. » Noen forslag «Det bør videre raskt iverksettes intervensjoner for å endre relasjoner som har blitt negative. «Barn jobber hardere og lærer bedre sammen med lærere de liker. » Det bør rettes et særlig fokus mot gutters relasjoner til sine lærere. » «Det er godt dokumentert at jenter har bedre relasjoner til sine lærere enn gutter. » «Det bør vektlegges å evaluere effekt av tiltak som kan endre negative lærer-elev -relasjoner. » «Ved økt alder hos eleven synker relasjonskvaliteten spesielt for elever med motsatt kjønn av lærer. » .

Daglige strategier som fremmer gode relasjoner Høflig og vennlig i møtet med elevene. Innby til kontakt • Blikkontakt og vær fysisk nær. • • Bruke navn ved positiv kontakt • • Anerkjennende kommentarer. Anerkjenn mestringsforsøk og prosess både sosialt og faglig • Mye positiv kontakt. Noen trenger mer enn andre • Jakte på muligheter • Bruk humor • • Adekvat kroppskontakt. Må tolke elevens nonverbale signaler • Vise interesse for elevens liv også utenfor skolen

Relasjonen kommer først ” Når noen er glad i deg, sier de navnet ditt på en annerledes måte. Du bare vet at navnet ditt har det trygt i munnen deres. ” Filip 4 år

Mobbing: • Mobbing er gjentatt negativ atferd fra en eller flere sammen, rettet mot en elev som ikke kan forsvare seg

§ 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt miljø Består av 5 delplikter: 1. Plikt til å følge med 2. Plikt til å gripe inn 3. Plikt til å varsle 4. Plikt til å undersøke 5. Plikt til å sette inn tiltak «HANDLINGSSLØYFE» 5. Sette inn tiltak og evaluere 4. Undersøke 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle

Flykt ikke Frykt ikke Forarges ikke Muligheter – digital mobbing Jette Kofoed

Skolearbeid • Arbeid med tema som engasjerer • Må få arbeide seg ferdig • Ikke avbryt når han har kommet i gang • En beskjed i gangen • Sosiale historier • Kroppsøving kan være utfordrende • Behov for avvik/vurderingsfritak i fag – vurder nøye 44

Fordeler med autismespekter • Holder fokus på samme tema lenge (om interessant) • Gode til å oppdage og utnytte detaljer • Flink til fakta læring • Er til å stole på • Flink i arbeid • Ærlige • Oppdage ting andre ikke tenker på • God hukommelse

Tiltak autismespekter • Tiltak 1: Forstå hva barnet strever med • Tiltak 2: Forstå hva barnet strever med • Tiltak 3: Forstå hva barnet strever med • Tiltak 4: Forstå hva barnet strever med • Tiltak 5: Forstå hva barnet strever med • Tiltak 6: Forstå hva barnet strever med • Tiltak 7: Forstå hva barnet strever med • Tiltak 8: Forstå hva barnet strever med

Opplæringslov/forvaltningslov • Beskriver rettigheter og kort om saksgang • Rammer for spesialundervisning • Forvaltningsloven har rammer for behandlingstid mm • Noen opplever at de må være advokat for eget barn

Kan vi ha det slik?

Rettigheter • Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen har rett til spesialundervisning (oppl lov § 5 -1) • Beskrevet i læreplanen (Kunnskapsløftet, LK 06) og gjelder for personlig, sosial og faglig utvikling • Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring (oppl lov § 9 a-2) • Skolen har aktivitetsplikt for å sikre elever et trygt og godt skolemiljø (oppl lov § 9 a-4) • Skolens tilpasning, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP og gjennomføring • Rett til å klage – kan klage på alle forhold vedr spesialundervisning • Veileder i spesialundervisning (Udir) • Kommunale retningslinjer

Saksgang • Foresatte ber skolen undersøke om barnet trenger spesialundervisning, skolen sender søknad til PPT • PPT kartlegger og skriver sakkyndig vurdering (3 mnd) • Skolen fatter skriftlig enkeltvedtak (3 uker, forvaltningslov) • Foresatte kan klage på alle forhold i enkeltvedtaket – sendes den som fattet vedtaket • Dersom vedtak opprettholdes skal klagen videresendes Fylkesmannen • Fylkesmannen kan overprøve kommunens vedtak • IOP

Kompetanse • Praktisk hjelp og bistand i klasse, overganger og friminutt (assistent) • Opplæring gjennomføres av kompetent personale (spesialpedagog, miljøterapeut eller vernepleier) • Det skal være sammenheng mellom spesialundervisningen og tiltak i klassen • Alle skal i tillegg være personlig egnet

Nye kommunikasjonsmåter • SMS anbefales Vær forsiktig med bildedeling Sosiale nettsted frarådes Hvordan kan SMS utnyttes i hverdagen? ?

Overbelastning • Vil ikke inn • Begynner, men gir seg • Vegrer seg for oppgave/sted • Nekter • Uro i kroppen • Sær/utfordrende atferd • Må på do

Det autoritative perspektivet (Baumrind 1991) Kontrollakse Relasjonsakse, eksempler: Autoritær Autoritativ – perspektivtaking – småprat – lek Forsømmende Ettergivende – aktiviteter – «banking time» – mestringsopplevelser - sensitiv kommunikasjon - positivt klima

Barn i risiko og foreldresamarbeid • Lav sosioøkonomisk status • Lavt utdanningsnivå • Aleneforeldre • Flytter mye • Annen etnisk bakgrunn • Psykisk syke eller rusproblemet • Barn med atferdsvansker

Hvordan problematferd utvikler seg over tid Barndom Tidlige skoleår Ungdom Voksne Atferdsproblem Lav skolemotivasjon Kriminalitet Familieproblem Dårlige prestasjoner Alkohol og rus Familieproblem Dårlige venner Lav skolemotivasjon Dårlige prestasjoner Dårlig nettverk Lav utdanning Familieproblemer Arbeidsløs Dårlige venner Dårlig økonomi Skulk Skilsmisse Psykiske vansker Familievold Psykisk sykdom Tidlig død Stattin, 2004

Tettere på - PPT Meld. St. 18 har forventninger om at PP-tjenesten: 1. Er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng 2. Arbeider forebyggende 3. Bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole 4. Er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner Kommunene har ansvaret…………

Hvor brenner det mest?

Akuttpedagogisk førstehjelp • • • Senk kravene Gi ekstra god og tilpasset omsorg – forståelse Snakk med barnet – alle skal ikke vite alt Ulydighet er normalt Mer struktur og forutsigbarhet Få regler som håndheves Ha kontroll på egne følelser – støtte fra partner Vær obs på eget livsstress (jobb, familie, syke foreldre) Vær oppmerksom på overgrepsproblematikk Drøft: Hvilken ferdigheter hos den voksne trenger et aggressivt barn?

Informasjon til andre ? • Hvem trenger informasjon ? • Hvem skal informere? • Hvordan informere(skriv, eleven, fortelle om. . ? ) • AVMYSTIFISERE

Oppsummert Forståelse er den viktigste ressurs (TTT) Ting tar tid Vær oppmerskom på ”fix it” Framstå som kyndig, men vær tydelig når din kompetanse ikke er tilstrekkelig Hold det du lover Etabler et relasjonspreget samarbeid med foreldre (HPM) Sjekk hvordan det går Mark Twain: Mange bekymringer har jeg hatt, svært få ble det noe av

Takk for meg og lykke til videre! Aure - Averøy - Kristiansund - Smøla