Skogbrann John Magnus Birkeland KOMPETENT PEN PLITELIG ENGASJERT
Skogbrann John Magnus Birkeland KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG ENGASJERT
Etter dødsulykke • Arbeidstilsynet ber nå brannsjefen om opplysninger knyttet til 15 ulike punkter som går på rutinene ved arbeidsstedet. • Det stilles blant annet spørsmål ved bruk av verneutstyr, opplæring, pause og hvile
Hva fungerte bra i 2018 • • • Ansvar for brannen ? Få oversikt, utkikkspunkt Tidlig varsling helikopter , Sivilforsvar Samband , Liason Skape utholdenhet tidlig, pauser, hvile Drone Stab Presse Værvarsel skogbrann inndeks Logistikk hvem er hvor, når
Forbedringer • Kunnskap. Mer fokus i forkant. teori og øvelser • Flere selvreisende kar, innkjøpt 2000 liter • Lage planer for utholdenhet 3 -4 dager • Hva bør vi gjøre………. med brannen • Opplæring, eksterne, ressurser. • Streaming • Helikopter nett, utstyr • Innhenting av informasjon eksterne aktører.
Skogbrannteori målsetting: Teoriundervisningen skal gi grunnleggende kompetanse på hvordan en skogbrann utvikler seg, samt hvilke faktorer som påvirker dette. Innhold: • • Bekjempelse og sikringstiltak HMS Vognkonsept – BB Sikringstiltak ved etterslokking • Ferdighetsøvelse OPA-skog er en viktig del av skogbrannopplæringen, det samme gjelder vannføring og trykktap OPA-vann Disse ferdighetsøvelsene skal gjennomføres om våren.
To po gr a fi Skogbranntrekanten
Årsaker til skogbrann 10 % naturgitte årsaker (f. eks. lynnedslag) 10 % ukjente årsaker 80 % menneskeskapte årsaker (næringsvirksomhet, påtenning, fritidssysler m. v. )
Brannens forløp faktorer • type brensel • topografi • temperatur • vind • sol-/skyggeside
Skogbrannfareindeksen er delt i 4 nivåer Ø Meget stor skogbrannfare Ø Stor skogbrannfare Ø Liten skogbrannfare Ø Ingen skogbrannfare Det er viktig å huske at lokale forhold har stor betydning! www. met. no
Skogbrannfare - Yr
Den typiske skogbrannskogen • Ungskog av furu som vokser på grunnlendt mark i hellende terreng!
Påvirkningsfaktorer - brennstoff • Bestemmer maksimum energi som er tilgjengelig. Dets konsistens kan påvirke lufttilgang, vertikal spredning og horisontal spredning • Størrelsesfordeling påvirker sannsynlighet for første tenning • Kvaer og oljer i brennstoffet kan øke flambarheten eller som høyt mineralinnhold senke den
Påvirkningsfaktorer - brennstoff Skogtypen/brenselet bestemmer brannrisikoen:
Påvirkningsfaktorer - klima • Klimaets betydning er avgjørende for skogbrannrisikoen – klima bestemmer vegetasjonens produktivitet og dermed hastighet i akkumulering av brennstoff • Nedbør og fuktighet bestemmer fuktighet i brennstoff. Økt vanninnhold kombinert med høy relativ fuktighet senker sannsynligheten for tenning, forbrenningshastighet og dermed spredningshastighet.
Påvirkningsfaktorer - vind • Forårsaker tørking av brennstoff og øker oksygen-tilførsel forbrenningen. • Forvarmer og tenner brennstoff foran brannens front; kan bidra til spredning av brennstoff gjennom gnistsprang og «fakkelspredning» , som igjen kan tenne langt foran fronten. • Endringer i vindretningen kan øke bredden på brannfronten.
Påvirkningsfaktorer - topografi • Forårsaker variasjon i lokalklima og dermed brannens forløp, for eksempel gjennom fuktighet i brennstoff, relativ fuktighet og påvirkning av vind • Betinger bedre forvarming av brennstoff og dermed raskere tenning og spredning av branner som brenner oppover åssider • Utgjør naturlige brannbarrierer. Bestemmer kvalitet og fordeling av brennstoff gjennom utbredelse av plantesamfunn og utvikling av vegetasjon (brennstoff) med forskjellig flambarhet.
Begreper og type brann
Begreper og type brann Lav løpebrann Normal ildhastighet 9 -10 m/min Høy løpebrann Normal ildhastighet 10 -30 m/min Toppbrann Normal ildhastighet 30 -40 m/min
Begreper og type brann Torv- og jordbrann
Røykens farge Gråhvit røyk: • utvikles i glissen skog hvor det er god tilgang på oksygen, fullstendig forbrenning. Brunfaget røyk: • ansamlinger av mye brennbart materiale og dårlig tilgang på oksygen, ufullstendig forbrenning Svart røyk: • heftig skogbrann med mye ufullstendig forbrente partikler. (stor fare for spredte flygebranner)
Håndtering av skogbranner Skogbrannvernet må dimensjoneres ut fra en rasjonell nytte- kostnadsvurdering • De fleste skogbranner slokkes så tidlig at de ennå er å betrakte som skogbranntilløp • De årlige økonomiske tap av skogverdier forårsaket av brann utgjør små beløp i forhold til andre brannskader • Slokkekostnader ved skogbranner er forholdsmessig større enn for andre branner • En stor skogbrann krever store mannskapsstyrker over lengre tid. • Det går lang tid mellom de virkelig store skogbranner i Norge. • Skogbranner kan være miljøvennlige ved opprettholdelse av brannavhengige arter.
Påvirkningsfaktorer - topografi • Ved brann i bratte fjellsider er det viktig å huske på at brent materiale kan falle ned og antenne vegetasjonen nedenfor • Det kan også være fare for at løse steiner raser ut
Organisering, ledelse og HMS Sikkerheten må være ivaretatt ved enhver innsats. For skogbranner er det spesielt mange områder vi må være observante på. Erfaringer fra branner de siste årene er at vi må vurdere spesielt følgende områder: • Har alle nødvendig kompetanse til å gjennomføre tilviste oppgaver? • Ha spesielt fokus på bruk av frivillige og iverksett nødvendig opplæring eller unngå bruk av denne gruppen. • Er det egnet verneutstyr for alle innsatsmannskap? Dette vil være hjelm, visir, tørkle, vernebriller, kjeledress m. m. Ved bruk av motorsag må man ha spesiell opplæring. • Er det tilstrekkelig samband? Sambandsplan må være etablert. • Er det behov for utkikkspunkt i forhold til endringer i brannutviklingen? • Det skal alltid være retrettmuligheter. Ved større branner skal det være muligheter for to retretter.
Organisering, ledelse og HMS • Er skiftordningene av en slik art at mannskapet ikke blir utslitt? • Sørg for regelmessige pauser og tilstrekkelig mat og drikke. • Sørg for tilstrekkelig med søvn ved langvarige innsatser, både for ledelse og mannskap. • Er det nødvendig å jobbe om natten? • I Norge er dette som regel ikke nødvendig da sola går sent ned og kommer tidlig opp i sommerhalvåret. • Er det farlig å jobbe inne i brannområdet? • Dette kan være som følge av nedbrente høyspentmaster, trær som kan falle, rullende steiner, glødegroper m. v.
Grid
Dronefilm - Normal
Dronefilm - Termisk
vognkonseptet
Skogbrann ryggsekk • 100 m 1, 5 tommer slange • Film • Øvelseprosedyre
- Slides: 30