SIGRID ESKELAND SCHTZ UNIVERSITETET I BERGEN Plast som

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Plast som hamnar i naturen - kva ansvar kviler på næringslivet? Prof. Sigrid Eskeland Schütz, Juridisk fakultet, Ui. B

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Plast på avvegar • Peelingkrem, bildekkslitasje, plastposar, flasker, slitasje frå oppdrettsutstyr, vegmaling, bomullpinnar (plast), sigarettsneipar (plast), fiskereiskap m. v • Kvifor hamnar det i naturen, og dermed havet? Kva hamar her? • Kva seier EU/EØS-retten? Norsk rett? (Internasjonal rett? ) 23. 01. 2022 SIDE 2

CC European Commision, SWD (2018)254 final. Commisssion staff working document. Impact assessment. Reducing marine litter: action on single use plastics and fishing gear

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Kva finn ein? • Funn ved strandrydding i Europa • 10 utvalde; eigongsartiklar • Utstyr for fiskeri- og oppdrett som inneheld plast • 70 % av marin forsøpling frå desse produktgruppene) CC Plasteurope. com 23. 01. 2022 SIDE 4

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN EØS • Produktreglar i stor grad EU/EØS-harmonisert • Problemet med plast søkt løyst i reglar knytt til vatn (vannrammedirektivet/vannforskrifta), hav (havrammedirektivet (utanfor EØS), der marin plast er ein indikator for god miljøstatus (vedlegg III, tabell 2, 2 a, «Input of litter (solid waste matter, including micro-sized litter)» ), fiskeri, avfall, produkt, kjemikalier (REACH-direktivet/REACH-forskrifta) • Initiativ om å ta oksonedbrytbar plast (som danner mikroplast) inn i REACH trukket; no inne i 2019/904 -direktivet (nedanfor) • Men: fragmenterte reglar, både kva gjeld mål og ambisjonsnivå • Strategi: tenke gjennom på ny, heve ambisjonsnivået, tette regelhola 23. 01. 2022 SIDE 5

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN EØS: Mikroplast tilsatt i produkt https: //www. regjeringen. no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2018/jan/reachxviimikroplast/id 2619556/ • Kommisjonsforordning (EU) xx av xx om endring i vedlegg XVII i forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensninger av kjemikalier (REACH) om mikroplast • Vurdert som EØS-relevant • Hensikten er å begrense at mikroplastpartikler blir tilsatt med hensikt i kjemikalier og produkter som brukes av forbrukere og profesjonelle. Forslaget innebærer forbud mot mikroplast som eget stoff eller tilsatt med hensikt i konsentrasjon større enn 0, 01 vektprosent. Forslaget inneholder unntak for bruk til bestemte formål og overgangstider for ulike bruksområder. Videre er det krav om merking av produkter som inneholder mikroplast og årlig rapportering til ECHA for områder som er unntatt fra forbudet. 23. 01. 2022 SIDE 6

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Plastbereposar https: //www. regjeringen. no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2013/okt/regulering-av-plastbareposer/id 2434864/ • Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/720 av 29. april 2015 om endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall for å redusere bruk av lettvekts plastbæreposer • Innteke i EØS • Tillatt å vedta nasjonale forbud og restriksjoner • I tillegg til å pålegge landene en generell forpliktelse om å redusere forbruket av plastbæreposer tynnere enn 50 mikrometer, må landene enten: • Iverksette tiltak for å nå reduksjonsmål (redusere til 90 poser person per år innen utgangen av 2019 og redusere til 40 poser person per år innen utgangen av 2025). eller • Sikre at plastbæreposer ikke lenger er gratis innen utgangen av 2018, med mindre tilsvarende effektive virkemidler er gjennomført. Dette vil 23. 01. 2022 SIDE 7 gjelde alle sektorer og utsalgssteder.

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN CC European Commision, SWD (2018)254 final. Commisssion staff working document. Impact assessment. Reducing marine litter: action on single use plastics and fishing gear 23. 01. 2022 SIDE 8 www. demmerche. com

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Eingongsplast, fiskeutstyr m. v. https: //www. regjeringen. no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2018/sep/direktiv-om-engangsartikler-og-utstyr-fra-fiskeri/id 2618846/ • Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 on the reduction of the impact of certain plastic products on the environment • • Sikre “level playing field”, (såg det som problem at landa tok eigne initiativ) • Implementerast innan 2021 i EU-land: – – 23. 01. 2022 Single-use plastic cutlery, cotton buds, straws and stirrers to be banned by 2021 90% collection target for plastic bottles by 2029 More stringent application of the “polluter pays” principle (dvs utvida produsentansvar) Forbod mot bruk av oksonedbrytbar plast, “as that type of plastic does not properly biodegrade and thus contributes to microplastic pollution in the environment, is not compostable, negatively affects the recycling of conventional plastic and fails to deliver a proven environmental benefit”, jfr. fortalen til direktivet, pkt. 15. SIDE 9

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN framhald – Vurdert som EØS-relevant, også for fiskeutstyr (ikkje ressursforvalting, og fell dermed ikkje utanfor EØS) – Noreg har spelt inn at revisjonen av direktivet om 6 år særleg bør sjå på plast i landbruket – «Klima- og miljøministeren har også innledet et frivillig samarbeid med næringslivet for å oppnå redusert bruk av engangsartikler av plast, og reduserte miljøkonsekvenser som følge av bruk av disse produktene. Produktene som skal forbys i EU-direktivet, er ikke del av dette samarbeidet. En arbeidsgruppe med representanter fra nærings- og arbeidstakerorganisasjoner og miljøorganisasjoner skal vurdere tiltak som kan inngå i en frivillig avtale mellom myndighetene og næringslivet» . 23. 01. 2022 SIDE 10

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Norsk rett • Forureiningslova § 7 «Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11» Objektivt ansvar etter § 55 forurensningsskade. • Produktansvarslova • Ulovfesta culpa (aktsomhets-)ansvar, «farlig befrift» . • Lovfesta krav til aktsemd (naturmangfaldlova § 6: «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5» . 23. 01. 2022 SIDE 11

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Utfordringar • Dynamisk og kontekstuelt krav til aktsemd – det som gjekk i går er ikkje gangbart i dag; det som går i sentrum er ikkje gangbart på høgfjellet. • Typetilfeller/alarmklokker; • -plasserer lager for plastkuler på tomt ved elv, gjentakande flom • -ved særleg sårbar art/har fått byggeløyve på dispensasjon (elvemusling) • -bruker innsatsfaktorer i industrien på ny og «kreativ» måte • -omfattande vedlikehald av fasade, fulle sandfang • -risikokartlegging, laupande kartlegging (sjekkpunkt ved innkjøp av nye material/maskiner, ny type bruk) m. v. 23. 01. 2022 SIDE 12

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Internasjonalt: LOS (-82, ikr. -94) 23. 01. 2022 • SECTION 5. INTERNATIONAL RULES AND NATIONAL LEGISLATION TO PREVENT, REDUCE AND CONTROL POLLUTION OF THE MARINE ENVIRONMENT • Article 207 Pollution from land-based sources • Article 208 Pollution from seabed activities subject to national jurisdiction • Article 209 Pollution from activities in the Area • Article 210 Pollution by dumping • Article 211 Pollution from vessels • Article 212 Pollution from or through the atmosphere SIDE 13

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN LOS art. 207 23. 01. 2022 • 1. States shall adopt laws and regulations to prevent, reduce and control pollution of the marine environment from land-based sources, including rivers, estuaries, pipelines and outfall structures, taking into account internationally agreed rules, standards and recommended practices and procedures. • 2. States shall take other measures as may be necessary to prevent, reduce and control such pollution. • 3. States shall endeavour to harmonize their policies in this connection at the appropriate regional level. • 4. States, acting especially through competent international organizations or diplomatic conference, shall endeavour to establish global and regional rules, standards and recommended practices and procedures to prevent, reduce and control pollution of the marine environment from land-based sources, taking into account characteristic regional features, the economic capacity of developing States and their need for economic development. Such rules, standards and recommended practices and procedures shall be reexamined from time to time as necessary. SIDE 14

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Treng vi ein spissa konvensjon? • Stockholm Convention on Persistent Organic Pollutants (adopted 22 May 2001, entered into force 17 May 2004) 2256 UNTS 119. • Minamata Convention on Mercury (adopted 10 October 2013, entered into force 16 August 2017) 55 ILM 582. • Dagens spissa konvensjonar regulerer meir former forureining enn sjølve plasten. 23. 01. 2022 SIDE 15

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Svake punkt knytt til art. 207 • Tvil om føresegna gjeld alle statar. • Svak rettsleg styring: Ingen tidsfristar for når tiltak må setjast i verk, vagt kva som ligg i kravet “States shall adopt laws and regulations … taking into account internationally agreed rules, standards and recommended practices and procedures”. • Motsett for skipsforureining, § 221; IMO anerkjent som “the competent international organization» . • Ikkje krav, som for dumping etter 210, om at nasjonale “laws, regulations and measures shall be no less effective in preventing, reducing and controlling such pollution than the global rules and standards”. 23. 01. 2022 SIDE 16

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Vanskeleg å halde statar ansvarleg (sml. klima) • Sjølv om staten ikkje har halde seg til «internationally agreed rules, standards…» og dermed risikerer å kome i ansvar under internasjonal rett, «due diligence» , er problemet: • -kva er ein tilstrekkeleg forsvarleg nasjonal respons? (har gjort noko) • -lite internasjonal regulering knytt til kontroll av plastforureining • -vanskeleg å underbygge årsakssamanheng 23. 01. 2022 SIDE 17

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN De lege ferenda • Mot stadig strengare regulering av produkt og kva som er lovleg å setje i omsetning (lovleg forureining). • Knapt nokon indre samanheng ml internasjonal vannrett og internasjonal marin miljørett; styrke samanhengen. Styrke samhandlinga ml regionale RBO´s (River Basin Organizations) og regionale marine organisasjonar. • UNEA 2016 Resolution on marine plastic; etterspør ikkje ny int. avtale, fokuserer på industrien; treng vi avtale? 23. 01. 2022 SIDE 18

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN Nokre kjelder • LOS: The United Nations Convention on the Law of the Sea 1982 • CC European Commision, SWD (2018)254 final. Commisssion staff working document. Impact assessment. Reducing marine litter: action on single use plastics and fishing gear • Bethanie Carney Almroth, Håkan Eggert, Marine Plastic Pollution: Sources, Impacts, and Policy Issues, Review of Environmental Economics and Policy, Volume 13, Issue 2, Summer 2019, Pages 317– 326, https: //doi. org/10. 1093/reep/rez 012 • Kirk EA, Popattanachai N. Marine plastics: Fragmentation, effectiveness and legitimacy in international lawmaking. RECIEL. 2018; 27: 222– 233. https: //doi. org/10. 1111/reel. 12261 • Lebreton, L. C. M. et al. River plastic emissions to the world’s oceans. Nat. Commun. 8, 15611 doi: 10. 1038/ncomms 15611 (2017). • Finska L, Howden JG. Troubled waters – Where is the bridge? Confronting marine plastic pollution from international watercourses. RECIEL. 2018; 27: 245 – 253. https: //doi. org/10. 1111/reel. 12257 • Aase, Elin Maria Norberg (The University of Bergen, 2016 -12 -12) Rettslige utfordringer ved mikroplast. Om forurensningsloven som verktøy for bekjempelse av miljøproblemer forårsaket av mikroplast • • 23. 01. 2022 Gjermundrød, Dywecke (The University of Bergen, 2018 -07 -07) Erstatningsansvar etter produktansvarsloven og forurensningsloven for produkter som inneholder plast eller mikroplast. Kan private bedrifter som produserer eller omsetter bildekk eller peelingkrem ilegges et objektivt ansvar? (BORA) SIDE 19

SIGRID ESKELAND SCHÜTZ, UNIVERSITETET I BERGEN