SGO 2100 Byers geografi Tema Urbanisering og byendring

SGO 2100 – Byers geografi Tema: Urbanisering og byendring Våren 2004 Per Gunnar Røe

Det globale bymønsteret endres som følge av; 1. Urbanisering (økt andel av befolkningen i byområder) 2. Byvekst (økt befolkningsmengde i tettsteder, byer og storbyer) 3. Urbanisme (spredningen – geografisk og samfunnsmessig – av bylivets sosiale og atferdsmessige karakteristika)

Urbaniseringen • Rundt 1900 var det bare i Nord-vest-Europa og USA at mer enn 25% av befolkningen bodde i byer og tettsteder • På 1990 -tallet var mer enn 75% av befolkningen i de samme landene (og Japan/Austr/NZ) urban • I løpet av det 20. århundret har verden gått fra å være hovedsakelig rural til å bli urban • De siste tiårene har urbaniseringen stanset opp i de utviklede landene, mens u-landene opplever en rask urbanisering • Etter 1970 har størstedelen av verdens urbane befolkning vært bosatt i u-landets storbyer • Ulike tettstedsdefinisjoner gjør imidlertid sammenligningene usikre

Fordelingen mellom byer av ulik størrelse • Størstedelen av verdens bybefolkning bor i byer med mindre enn 500 000 innb (bindeledd mellom by og land, der jordbruksoverskudd om settes til varer og tjenester) • Men de største byenes betydning øker: I 1950 hadde bare en by over 10 mill innb, mens tallet var 12 i 1990 • I løpet av de siste 50 årene har u-landsbyene ”overtatt” listen over de største byene (megabyene) • Antallet megabyer (> 8 mill) øker raskt i de mindre utviklede landene • Noen av ”gigantbyene” har utviklet seg til ”verdensbyer” • Byenes økonomiske rolle er viktig – flesteparten av de største byene er i de økonomisk mest betydningsfulle landene

Tokyo: En global megaby Tokyo tilfredsstiller alle verdensby-kriteriene: – Dominerer det japanske bysystemet – Landets kommersielle senter, med hovedkvarterene til alle Japanske storbedrifter – Er et produksjons og handelssenter – Er det viktigste finanssenteret – Er sete for den nasjonale regjeringen – Er Japans kulturelle hovedstad – Er et senter for media- og reklamesektorene – Har den største konsentrasjonen av høyere undervisning i verden – Er det største konsumentmarkedet i verden

Forholdet mellom urbanisering og økonomisk vekst i u-land 1. Trekk ved den økonomiske aktiviteten i én sektor kan påvirke urbanisering (for eksempel jordbruksoverskudd) 2. Eiendomsforhold og eierskap har betydning for om profitt brukes eller investeres innenlands 3. Kulturelle preferanser for en type livsstil kan påvirke urbaniseringsgraden 4. Myndighetenes politikk og statens aktiviteter har også betydning

Urbaniseringssyklusen 1. Primatby-fasen: Den økonomiske aktiviteten og befolkningen konsentreres i et begrenset antall store byer i rask vekst a) Monosentrisk vekst b) Suburbanisering c) Intra-regional desentralisering (megalopolis) 2. Mellomby-fasen 1. Vekst i mellomstore byer nær primatbyene 2. Suburbanisering (mindre enn i primatbyene) 3. Småby-fasen: Dekonsentrasjon i retning av småbyene

Stadier i byutvikling • Urbanisering (noen steder vokser på bekostning av omlandet) • Suburbanisering/exurbanisering (byenes ytre ring – pendlingsbeltet – vokser på bekostning av bykjernen) • Disurbanisering/moturbanisering (befolkningstapet i bykjernen overstiger forstedenes vekst) • Reurbanisering (befolkningstapet i bykjernen reduseres eller bykjernen vokser, mens ringen mister befolkning)

Reurbanisering • Det er mye som tyder på at de større byområdene får ny vekst eller redusert befolkningstap • Det er imidlertid ingen bevis for at forstadsringen taper i forhold til kjerneområdene (heller ikke relativt)

Moturbanisering • • • • • Fortsatt vekst i storbyområder og ”spillover” til omlandet Desentralisering av produksjon for å redusere kostnadene (eiendom og lønn) Flere ansatt i serviceyrker Tidlig pensjonering Økt realinntekt Fritidsaktiviteters (utenfor byene) økte betydning Rurale universiteter og høgskolers vekst Lokale myndigheters vekst (USA) Utflatning av reduksjonen i jordbruksbefolkningen Antimaterialistisk trend blant unge Reduserte livsstilsforskjeller mellom by og land (urban infrastruktur på landet) Økt langpendling Vekst i virksomheter knyttet til energiproduksjon og utnytting av naturressurser Fullførelsen av inter-regionale motorveisystemer (USA) Reduserte levekostnader på landet Antiurbanisme (frykt for kriminalitet, trengsel og forurensning) Militære installasjoners økte betydning (USA) Preferanser i retning av ”det gode liv på landet” Desentraliseringspolitikk (Sverige, Frankrike og Storbritannia)

Suburbaniseringsbølgens drivkrefter 1. Vekst i bybefolkningen og økte inntekter (til boligutgifter og transportutgifter) 2. Økt bilhold og individuell mobilitet 3. Nye forsteder motsatte seg å bli annektert 4. Økt etterspørsel etter eneboliger 5. Behov for arbeidsplasser 6. Offentlige myndigheter prioriterte husbygging framfor rehabilitering og motorveibygging framfor kollektivtransport

Årsaker til exurbanisering • Økt desentralisering av arbeidsplasser og framveksten av et exurbant næringsliv • En latent preferanse for anti-urban og rural lokalisering (i USA og Norge? ) • Bedret teknologi som gjør det mulig å bo exurbant • Politikk som fremmer exurban utvikling framfor fortettet utvikling

Urbanisering og byvekst i Nord Amerika (NA) • De større industribyene og de gamle østlige innfollsportenes betydning reduseres • Det vokser fram nye komplekse byhierarkier • De regionale og urbane økonomienes struktur og relative betydning påvirkes av endringer i – – – Produksjonsmåter Kommunikasjonsformer Transportformer Tradisjonelle yrkesstrukturer Arbeidskraftens romlige fordeling Den økonomiske velstandens fordeling

Demografiske årsaker til byendringer i NA • En rekke sosiodemografiske endringer og interne migrasjonsbevegelser: – ”Baby-boom” på 1940 - og 50 -tallet – Endringer i husholds- og familiestrukturer – Høy flyttemobilitet • Immigrasjon – 20% av USAs og 30% av Canadas årlige befolkningsvekst på 1970 - og 1980 -tallet – Fra Mexico og Latin-Amerika (USA) og Asia (Canada)

Amerikanske byer i vekst på 1980 - og 1990 -tallet 1. 2. 3. 4. 5. Mindre byområder som økonomisk er basert på pensjonister og rekreasjonsaktiviteter (de raskets voksende) Større byer og finans- og servicesentre som er kontrollog styringssentre for den nasjonale økonomien Byer med offentlige administrative funksjoner (for nasjonen, staten eller provinsen) Industriproduksjonsbaserte byer som hadde en svak økning (byer dominert av gruvedrift og ressursuttak hadde en reduksjon) Eldre byer som har vokst som regionale servicesentre, eller som vertskap for voksende høyteknologiske bransjer

Latin-Amerika og Karibia 1. De mest urbaniserte landene (> 80% i byer) med en lang urban tradisjon basert på immigrasjon fra Europa på 1800 - og 1900 -tallet (Venezuela, Argentina, Chile og Uruguay) 2. De landene (50 -80% bor i byer) som hadde rask by- og industrivekst mellom 1950 og 1990 (Brazil, Mexico, Columbia, Equador og den Dominikanske republikk) 3. De tynt befolkede landene (< 50% i byer) som Paraguay, Haiti og Costa Rica

De latin-amerikanske byene • Regionen hadde i 1990 300 mill bybeboere og 36 millionbyer • Tre byer hadde over 10 millioner innbyggere • To av de fem største byene i verden lå i regionen • De fleste av storbyene ble grunnlagt av spanske og portugisiske nybyggere • Det har også dukket opp ”nye” byer (Brazilia sto ferdig i 1958) • Desentralisering er også tydelig i noen deler av regionen

Vest-Europa • Er meget urbanisert (75% av innbyggerne bor i byområder) • Har de siste tiårene hatt den laveste urbaniseringen blant verdens regioner • Endringer i husholdene og aldersstrukturen har påvirket boligmarkedet og utbyggingsmønsteret • En raks vekst i finansservice-sektoren og høyteknologisk virksomhet har gitt vekst for noen byer, men tilbakegang for de fleste industri- og havnebyer

Øst-Europa • Offentlige myndigheter og ikke markedet har styrt lokaliseringen av produksjonsaktiviteter • Industri ble vaktlagt framfor service • Industri ble lokalisert til byer som ikke ville ha blitt valgt i et fritt marked • Industrivirksomheter ble holdt i gang lenge etter at de var økonomisk profitable • Før markedsliberaliseringen unngikk man stort sett de negative sidene ved deindustrialisering • Dagens markedsretting vil trolig føre til store endringer i utbyggingsmønstret gjennom endringer i økonomiske aktiviteters størrelse, type og romlige fordeling

Asia og Stillehavsområdet 1. De mest urbaniserte landene er Australia, New Zealand, Hong Kong, Singapore og Korea (jordbruk spiller en mindre økonomisk rolle og servicesektoren bidrar med > 50% av BNP) 2. Den neste gruppen (30 -50% i byer) er Thailand, Indonesia, Malaysia, Fillipinene, Fiji og Pakistan (jordbruk bidrar til 1/3 av BNP) 3. Den tredje gruppen (dominerende ruralt) inkluderer Kina og alle sørøstasiatiske land unntatt Pakistan (jordbrukets betydning for BNP er større)

Afrika 1. De fleste storbyene har vokst (de største byene har fortsatt å vokse og de mellomstore byene vokser minst like raskt) 2. Service og infrastruktur forfaller som følge av mismatch mellom økonomisk og urban vekst 3. Byenes arbeidsmarked har endret seg siden 1960 -tallet (privatisering) 4. Alle disse endringene påvirker byform (befolkningen flytter til by-periferien der infrastrukturen ikke er bygget ut)