Sentrale deler av pensum i INF 3190 08

Sentrale deler av pensum i INF 3190 08. 06. 2021 1

Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger på prinsipper og den funksjonelle forståelsen, med mindre vekt på detaljene. 08. 06. 2021 2

Boka til Tanenbaum: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Socket-programmering er også pensum. 08. 06. 2021 3

Kapittel 1: • Hele kapitlet, spesielt: – Klient-tjener modellen – Skille mellom punkt-til-punkt samband og kringkastingsituasjoner – Ulike kategorier av nett; nett-topologier – Protokoll stack-er/referansemodeller – Tjenesteprimitiver; organisering av lag; aksesspunkter; funksjoner på hvert lag (mye her finnes også i innledningsnotatet) – Forbindelsesorienterte og forbindelsesløse tjenester 08. 06. 2021 4

Kapittel 2: • essensen i Fourier transformering; hva kan vi bruke det til. • sammenheng mellom båndbredde og bitrate; essensen i Nyquist og Shannon´s uttrykk. • karakteristika for ulike typer jordbundne transmisjonsmedier. • satellitt-kommunikasjon; trådløs kommunikasjon • analog transmisjon og digital transmisjon. • bredbåndskoding; modulasjonsmetoder, multipleksing i tid og rom (frekvens). • klokke-synkronisering 08. 06. 2021 5

Kapittel 3: • • • formålet med link-laget. innramming. feilhåndtering; prinsippene for feildeteksjon; feilkorreksjon. tegn-orienterte og bit-orientere protokoller; “stuffing” stop-and-wait protokollen, resonering omkring effektiviteten. glidene vindu; sekvensnummer-rom, sendervindu- og mottakervindu-størrelser. • flytkontroll; prinsippene for de ulike typene. • HDLC; rammetyper og hvilke funksjoner de har. 08. 06. 2021 6

Kapittel 4: • hvorfor vi må skille mellom punkt-til-punkt samband og kringkasting; MAC & LLC. • ulike former for koding av bit inn på transmisjonsmediet, spesielt ulike typer av Manchester-koding • kollisjonsfrie vs. kollisjons-protokoller • prinsippene for CSMA/CD; ulike varianter av Ethernet; effektivitet • trådløse LAN: 802. 11, 802. 16 og Bluetooth • fremsending av pakker i datagramnett og virtuell-krets nett; kilderuting • broer; baklengs læring og spenn-tre ruting • LAN; hub, svitsj og broer - egenskaper og begrensninger • virtuelle LAN 08. 06. 2021 7

Kapittel 5: • referansemodellens tredeling av nettlaget; betydningen av de tre lagene. • IP-protokollens tjenestetilbud • betydningen av feltene i IP pakkehodet • hva forstår vi med en NSAP i sammenheng med IP • Tjenestekvalitet (Qo. S); token-bøtte; integrerte og differensierte tjenester (eks. RSVP) • betydningen av ICMP, ARP, RARP, DHCP, mv. • adressering og ruting. • ulike rutingprinsipper 08. 06. 2021 8

Kapittel 5 (forts. ): • • prinsippet for tunneller flat/hierarkisk ruting forstå bruken av nett-masker fragmentering og reassemblering. relasjonen mellom internett-ruting og subnett-ruting. forstå hva vi mener med autonome domener. intern-rutere og grense-rutere (OSPF, BGP). hovedprinsippene for IPv 6 08. 06. 2021 9

Kapittel 5 og 6: Metnings-problemer • forstå forskjellen på flytkontroll og metningskontroll • årsaker til metning i nettet og resultatet av det for kommunikasjon mellom to parter • ulike kødisipliner i rutere • forstå hvordan metning i nettet kan oppdages i endesystemene • slow-start med ulike rafinementer • metningskontroll via tilbakesignalering fra endesystemer og nett • krav til tjenestekvalitet og ulike måter nettet kan oppfylle disse 08. 06. 2021 10

Kapittel 6: • • formålet med transportlaget. sammenhengen mellom nett-tjenesten og transportlaget. hvem bestemmer hvilken transportprotokoll som skal brukes. tjenestetilbudet og socket grensesnittet forstå hva vi mener med en TSAP forstå betydningen av feltene i TCP-hodet en forbindelse er definert ved sine endepunkter, som hver beskrives av en triplett: Forklar hvorfor dette nødvendigjør bruk av "pseudo-hoder" både i UDP og TCP • forstå hvordan applikasjonsprosessene refererer til en etablert forbindelse, og hvordan en innkommen pakke finner frem til rette UDP eller TCP forbindelse 08. 06. 2021 11

Kapittel 6 (forts. ) • forstå hvordan TCP kan stå som garantist for pålitelig kommunikasjon mellom applikasjonsprosesser. • forstå hva vi legger i begrepet tre-veis håndtrykk • forstå hva vi legger i begrepet initielt sekvensnummer • forstå hvordan vindushåndtering og flytkontroll fungerer • hvordan tilpasser TCP sin retransmisjonstid til ulike netverkssituasjoner • forstå hvordan nedkoplingssekvensen foregår; uten tap av utestående data • hva ligger i klient-tjener begrepet ? • hva er UDP godt for? Når vil vi benytte UDP og ikke TCP? • forstå prinsippene for "Fjernprosedyrekall" 08. 06. 2021 12

Kapittel 7: • • • Generelt om AL Funksjonalitetet DNS Funksjonalitet Web Funksjonalitet E-post Multimedia: - kompresjonteknikker lyd, bilde, video - funksjonalitet voice over IP - funksjonalitet video on demand 08. 06. 2021 13