Selvevalueringene 2016 2017 Bakgrunn Tidligere Dokumentasjon er ikke

Selvevalueringene 2016 -2017

Bakgrunn Tidligere: Dokumentasjon er ikke nytt i folkehøgskolen: Omfattende arbeid lagt ned i skoledokumentasjoner NOU: Frihet til mangfold (2001) I målstyringens tid Lov om folkehøyskoler kom i 2002: Allmenndanning, folkeopplysning, verdigrunnlag Krav om selvevaluering: • Funnene i evalueringen er innspill til en videre prosess • Evalueringen skal være en demokratisk prosess • Offentlig, formell rapport

Om selvevalueringen • Lov om folkehøyskoler § 2: ”Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. ” • Forskrift til lov om folkehøyskoler: ”Hver skole skal utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen skal også omfatte prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. ” ”Skolen utarbeider hvert år selvevalueringsrapport. Rapporten sendes innen 1. juni til Udir. ” • Tilskuddsbrevet: ”Gjennom selvevaluering skal skolene etablere rutiner for kritisk å vurdere egen virksomhet, identifisere områder forbedring, sette inn ressurser for å oppnå forbedringer, og vurdere de resultatene man oppnår. ” • Omtale av skolens verdigrunnlag og målsetting • Omtale av skolens prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling • Ansattes medvirkning • Elevenes medvirkning • Rapporten må identifisere de funn som er gjort gjennom selvevalueringen, og gi informasjon om hvordan skolen vil følge opp funnene

IKF: Temaer selvevalueringene 2015 -16 Temaevalueringer: Bærekraft a. Bærekraft b. Aksjonsforskning og bærekraft c. Aksjonsforskning og bærekraft d. Bærekraft i undervisningen e. Aksjonsforskning og bærekraft f. Bærekraftig skole g. Mat, økonomi og bærekraft på kjøkken, matsal og turkjøkken h. Aksjonsforskning og bærekraft Andre temaevalueringer: a. Faglighet og struktur b. Læring i faglig og sosial sammenheng c. Skolens folkeopplysningsarbeid d. Skolens identitet e. Danning i det sosialpedagogiske arbeidet f. Utenlandsreiser g. Utviklingen av selvstendighet Generelle evalueringer: Hele skolen a. Årsevaluering (Skape arenaer for vekst) b. Høstevaluering og sluttevaluering c. Bred evaluering d. Metaevaluering: Daglig evaluering på digital plattform

IKF: Temaer selvevalueringene 2016 -17 17 IKF-skoler sendte sine selvevalueringsrapporter til NKF: 1. Temaevalueringer: Aksjonsforskning og bærekraft a. Aksjonsforskning og bærekraft (2) b. Bærekraft og matkasting c. Miljø og bærekraft 1. Andre temaevalueringer: a. Globalt årshjul b. Eierskap til Afrika-prosjektet c. Godt skolemiljø: Fritidstilbudet d. Det psykososiale miljøet e. Kommunikasjon og læringsutbytte f. Livsmot og livsmestring g. Fraværsproblematikk h. Studiereisene i. Mentorprosjektet j. Søkersituasjonen 1. Generelle evalueringer: Hele skolen a. Helhetsevaluering og evaluering av elevopplegg b. Årsevaluering

Rapport og prosedyre Lang erfaring og dels stor kompetanse i selvevaluering: Rapportskriving og i prosessarbeidet med skoleutvikling, gjennomføring og oppfølging. Målgrupper: Rapporten skal oppfylle formelle krav: Stilet til Udir som et offentlig tilgjengelig dokument. Også andre kan lese den. Rapporten skal være til nytte for skolens virksomhet og utvikling: Skolens eget personale. Detaljerte funn fra skolens indre liv, oppsummering av skoleåret som var. Prosedyre = framgangsmåte «Prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling … prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. » Hvor mye av prosessbeskrivelsen skal omtales i rapporten?

Trekk fra rapportene (1) Bakgrunnsopplysninger: Grundige bakgrunnsopplysninger hvert år, som eierforhold, verdigrunnlag, størrelse, osv? Kan skolen utarbeide en kort fortelling, et bilde, som er med hvert år. Lovens formål: Rapporten er "svar" på lovkravet om selvevaluering, og nevner formålene om allmenndanning og folkeopplysning og verdigrunnlag. Drøftingen av temaer (kvalitetsutviklingen) bør knyttes til skolens verdier. "Overkill": Tallmaterialet kan bli overveldende. Og detaljert. Neppe mange lesere som går gjennom de mange skårene, prosent- (og eventuelt) prosentpoengforskjellene i materialet. Tolkningen er av størst interesse. • • Flest 5 -ere (i % av de som deltok) fikk Guttekveld (54), Jentekveld (52), Fotballkveld (50), Tur til Kjerag (50) og Åpen mic (48) Lavest skåre under middels (høyest antall 1 -ere pluss 2 -ere, regnet i % av de som deltok) fikk Vi lager armbånd (40), Jam session (35), Summer of love (31), Skriv en sang (29), Sjakk (27), Jentekveld (26) og Strikkekafe (25).

Trekk fra rapportene (2) Blir borte: I flere rapporter er temaet for kvalitetsutvikling så grundig skildret at resten av skolen "blir borte" i rapporten. Psykososialt miljø: Ifølge Udir er skolens psykososiale miljø "hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre … mellommenneskelige forhold, det sosiale miljøet … hvordan elevene opplever læringssituasjonen". Sosialt miljø vs psykososialt miljø? Hva er forskjellen mellom å arbeide med det psykososiale miljøet og sosialpedagogisk arbeid? Hovedinntrykk av rapporten: Hvilket inntrykk sitter leseren igjen med? • Klart og godt fortalt evaluering • Ikke en evaluering, men en beskrivelse Vedlegg: Hva bør være vedlegg? Hvor mange og lange vedlegg? (fra s. 17 – 45) Eksempler på vedlegg: • Spørreundersøkelser • Verdidokumenter

Eksempler fra rapportene Skolens studiereiser Målet for reisen skal være større enn selve reisen. Flere elever velger «turistløypa» . • Bærekraft • Turenes pedagogiske opplegg • Planlegging/påvirkning av skoleåret • Reisenes markedsføringsverdi Godt skolemiljø: Fritidstilbudet Skape et godt miljø på skolen gjennom målrettet sosialpedagogisk arbeid. • Fritidsaktivitetene • Oppholds- og aktivitetsrommene • Deltakelse i nærmiljøet • Skolens målsetting og organisering av aktivitetene Det sosialpedagogiske arbeidet: Læring i samspill med andre, mestring, få hjelp til å utvikle sitt sosiale potensial, delta i og forbedre fellesskapet, formes til gode medmennesker og ”hel ved”. • Tilsyn, Internatmøter, Elevsamtaler, Kjøkkentjeneste, Matsalen • På tur i naturen, Fellesturer • Elevkvelder • Ord for dagen, Bibel- og samtalegrupper • Heim

Eksempler fra rapportene (2) Livsmot og livsmestring: I hvor stor grad opplever du at du er en del av fellesskapet? • De aller fleste er positive, noen får svarer «I liten grad» eller «Aldri» . • Ulike svar i spørreundersøkelsen og elevsamtalen Fellesskapet på folkehøgskolen: Meglerrollen, grenseobjekter Elevene som praksisfellesskap Praksiser Objekter Meglere Praksiser Grenseobjekter Personalet som praksisfellesskap Objekter 100 % i fellesskapet

Om evaluering: Empowerment Evaluation • Kvalitetsutvikling, forbedring • Oppslutning om fellesskapet • Inkludering, medvirkning • Demokratisk styrt • Fellesskapets egen kunnskap • Kunnskapsbaserte strategier • Kapasitetsbygging, ferdighetsbygging • Organisasjonslæring • Ansvar

Å iverksette tiltak Hvordan skolen kan følge opp funnene? PLAN FOR ”KRITISKE PUNKT” Vi skal være mer aktive i forkant av uker der vi vet mange kan trekke seg fra opplegg i siste liten. Alternative opplegg og planer for bemanning i bakhånd. VALGFAG Vi ønsker å veilede elevene tydeligere når de skal velge valgfag slik at vi unngår at elever velger for tøffe valgfag og så må hvile ut på linjedagene. ROMSITTERE I tilsynsboka ønsker vi å ha ei liste med elever som er mye på rommet og som tilsyn kan stikke innom på vei forbi. Internatleder og sosiallærer følger opp dette. KVELDSSAMLING Kveldssamlingene på tur: Det er tradisjon for at det er stipendiatene som har ansvar for dette. De har en del materiell til bruk som går i arv fra stippekull til stippekull. OPPHOLDSROM OG KAFFEKROK Vi mangler det rommet der de kan oppholde seg utover kveldene og der de kan drikke kaffe rett etter middag.

Å iverksette tiltak Bærekraft Vi ser flere muligheter for å bli en skole som reiser og underviser mer bærekraftig og har mer fokus på etikk. • • • Når vi skal reise til/fra flyplasser eller reise fra punkt a til punkt b skal vi i størst mulig grad basere oss på offentlig transport framfor å chartre busser/drosjer Det skal være et mål at vi i størst mulig grad effektiviserer reisene. Det skal også være et mål at hver elev har maks én reise utenfor Europa. Vi skal utrede muligheten for å skaffe i alle fall en el-bil til skolen som skal brukes på kortere turer i nærområdet. Turenes pedagogiske opplegg Noen uttalte mål for det pedagogiske opplegget på reisene: • • • Turen må sette fokus på perspektiver som er vanskelig å jobbe med hjemme. Vi skal forbedre for- og etterarbeidet vi gjør sammen med elevene. Det skal være fokus på etikk: Blir vi observatører eller medmennesker? Oppsøke ulike former for rettferdighetsarbeid for å møte et større bilde av landene og byene vi besøker Jobbe holdningsskapende i forhold til temaer som: menneskehandel, bærekraftig reise og sosial rettferdighet Planleggingsnivået er svært viktig for å få et skoleår til å flyte. • • Det må foreligge en skikkelig plan for elevene som er igjen på skolen. Det må være dialog mellom lærerne for å unngå ”krasj”. Det settes ned en gruppe som jobber med å videreutvikle reiseskjemaet som foreligger. Det lages en egen database med navn på elevens pårørende.

Å iverksette tiltak Reisenes markedsføringsverdi Turene er en sentral del av markedsføringsarbeidet vårt. Vi ønsker å jobbe videre med følgende problemstillinger: • • Skal fokuset på bærekraft være viktigere enn fokuset på markedsføring? Hvordan kan vi endre skoleåret og markedsføringen til å handle om mer enn turer? Dette innebærer et uttalt ønske om mer fokus på skolehverdagen enn på turer. Dette gjelder så vel i markedsføringen som i det generelle plan- og gjennomføringsarbeidet på skolen. Å iverksette tiltak er å gjøre forbedringer. Hva slags tiltak ser vi? • Praktiske? Pedagogiske? Ideologiske? Strukturelle? • Er det forbindelse mellom skolens verdier og tiltakene? Å starte eller legge ned linjer er eksempler på strukturelle tiltak. Skjer dette på grunnlag av skolens selvevalueringsprosess? Hva med innkjøp av nytt utstyr? Kunstnerisk utsmykning av skolen? Hvilke prosesser egner seg til selvevaluering? Folkehøgskolen er et fritt skoleslag. Er det begrensinger på endringene vi kan gjøre? Et tiårspektiv: Hvilke(t) team(er) er viktig(e) nok til at vi bør arbeide med det/dem i ti år framover?