Samtykkekompetanse Vurdering av personer med lettere psykisk utviklingshemming

  • Slides: 37
Download presentation
Samtykkekompetanse: Vurdering av personer med lettere psykisk utviklingshemming Tvangsforsk 23. 05. 2017 Erik Søndenaa,

Samtykkekompetanse: Vurdering av personer med lettere psykisk utviklingshemming Tvangsforsk 23. 05. 2017 Erik Søndenaa, SIFER Midt-Norge

innhold • Psykisk Utviklingshemming ICD-10 • Sårbarhet kriminalitet (Egen forskning, Prevalens, samarbeid med DA,

innhold • Psykisk Utviklingshemming ICD-10 • Sårbarhet kriminalitet (Egen forskning, Prevalens, samarbeid med DA, Spro artikkel) • Tvang og kognitiv fungering (Blind Spot) • Tvang og psykisk utviklingshemming (HOTL, kap 9)

Lettere psykisk utviklingshemmede 1. 2. 3. 4. Hva er Lettere psykisk utviklingshemmede? Hva sier

Lettere psykisk utviklingshemmede 1. 2. 3. 4. Hva er Lettere psykisk utviklingshemmede? Hva sier lovverket? Hvordan identifisere? Hvordan intervjue/ avhøre?

Psykisk utviklingshemming Def. ICD-10: lav IQ og dårlig tilpasning siden oppvekstårene • = lærevansker

Psykisk utviklingshemming Def. ICD-10: lav IQ og dårlig tilpasning siden oppvekstårene • = lærevansker – Lærer saktere • Lærer mindre – Kan mindre • Har et mindre reportoar å spille på • Lite kreativ problemløsning • Gjentar uheldige handlinger

Å bli oppdaget? • Strafferettslig tilregnelig: – Vurdering fra sak til sak (90% av

Å bli oppdaget? • Strafferettslig tilregnelig: – Vurdering fra sak til sak (90% av lett PU, 67% av moderat PU (Petrella, 1991)) • • Danmark : ca 500 separat behandlet straffegjennomføring England: Ca 3000 separat behandlet straffegjennomføring 1) Nederland: Ca 2000 separat behandlet straffegjennomføring 2) Norge: absolutt grense (IQ 55): 11 personer med separat behandling (tvungen omsorg) • Sverige: Ingen separat behandlet siden 1991. • Samtykke? – – – Evne til å stå tiltalt Skyldevne, evne til å erkjenne skyld Frivillighet Kunnskap Begrenset ansvarlighet

Kap 18. Etterforsking. § 226. Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de

Kap 18. Etterforsking. § 226. Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for: a. b. å avgjøre spørsmålet om tiltale, å tjene som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt spørsmålet om fastsettelse av reaksjon,

§ 78. Formildende omstendigheter Ved straffutmålingen skal det i formildende retning især tas i

§ 78. Formildende omstendigheter Ved straffutmålingen skal det i formildende retning især tas i betraktning at: d) lovbryteren på handlingstidspunktet har redusert evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen på grunn av psykisk lidelse, psykisk utviklingshemming, bevissthetsforstyrrelse som ikke er en følge av selvforskyldt rus, eller en sterk sinnsbevegelse,

§ 80. Fastsetting av straff under minstestraffen eller til en mildere straffart Straffen kan

§ 80. Fastsetting av straff under minstestraffen eller til en mildere straffart Straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart når lovbryteren f) g) på handlingstidspunktet har en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen, men ikke er psykotisk, på handlingstidspunktet er psykisk utviklingshemmet i lettere grad,

Identifisere • Veldig få har diagnose – Andre diagnoser kan overskygge (Dysleksi, Psykisk lidelse,

Identifisere • Veldig få har diagnose – Andre diagnoser kan overskygge (Dysleksi, Psykisk lidelse, ADHD, lærevansker osv. ). • Motediagnose? • Kompensere for sine svakheter • Kamuflere sine svakheter

Lærebok om avhør av personer med psykisk utviklingshemming • http: //www. theadvocatesgateway. org/images/toolkits/4 -planning-toquestion-someone-with-a-learning-disability-141215.

Lærebok om avhør av personer med psykisk utviklingshemming • http: //www. theadvocatesgateway. org/images/toolkits/4 -planning-toquestion-someone-with-a-learning-disability-141215. pdf

Hvordan forståelsesvansker kan uttrykke seg gjennom atferd i retten • Tiltalte kan ha problemer

Hvordan forståelsesvansker kan uttrykke seg gjennom atferd i retten • Tiltalte kan ha problemer med å: – – – – Uttrykke seg med tale, skriftspråk og kroppsspråk Forstå hva som blir sagt eller skrevet Forstå kroppsspråk, ansiktsuttrykk eller sosiale koder Oppfatte det som blir sagt til dem eller rundt dem Huske på informasjonen de får Uttrykke følelser på en passende måte Forholde seg til andre på en sosialt akseptabel måte Tenke klart

Hvordan tilrettelegge rettsprosessen • Et uformelt møte kan gjøre deg kjent med personens kommunikasjonsstil

Hvordan tilrettelegge rettsprosessen • Et uformelt møte kan gjøre deg kjent med personens kommunikasjonsstil • Blikkontakt • Snakk sakte • Benytt vitnes / tiltaltes navn • Gi god tenketid til å besvare spørsmål • Vær våken for mulige feiloppfatninger • Sjekk at dere forstår det som blir sagt likt • Vær våken for konsentrasjonssvikt • Vurder muligheten av ikke-verbale hjelpemidler

Hvordan ta hensyn til oppmerksomhetssvikt og språkvansker • Følg en logisk kronologisk rekkefølge: ”hva

Hvordan ta hensyn til oppmerksomhetssvikt og språkvansker • Følg en logisk kronologisk rekkefølge: ”hva skjedde etterpå” heller enn ”hva skjedde før det”. • Marker endringer i tema: f. eks. ”nå skal jeg spørre deg om xx” • Spør en ting av gangen • Still korte spørsmål: unngå innledning til spørsmålet eller avslutningen ”Forstår du? ” • Bruk enkle, hverdagslige og konkrete ord • Hvem/hva/hvor spørsmål er enklere enn hvorfor/hvordan. • Knytt spørsmål til hendelser: ”hvilket program var på TV? ” • Navngi personer, steder og ting: ”Kåre, var du på kino? ” heller enn ”var du der? ”.

Risiko-spørsmål • Ledende spørsmål: eks. ”Jon truet deg vel ikke, gjorde han? ” (suggestible

Risiko-spørsmål • Ledende spørsmål: eks. ”Jon truet deg vel ikke, gjorde han? ” (suggestible og komplekse spørsmål) • Påstander: Er det ikke sant at …. ? (underliggende moralsk krevende påstand) • Spørsmål som fastslår (”du snakker ikke sant, Jon truet deg ikke”? ) • Husker du-spørsmål? • Spørsmål med negasjoner (”truet ikke Jon deg? ”) eller Doble negasjoner (”er det ikke sant at Jon ikke truet deg? ”) • Spørsmål som tvinger fram svar (skrek du da Jon truet deg? ) • Spørsmål som krever språkfortolkning (”jeg skal nå gå gjennom noen hendelser”). • Repitisjonsspørsmål: kan bli oppfattet slik at det første svaret var feil. Be heller om en utdyping: ”skjedde det noe mer? ”

Kommunikasjonsstøtte • Hensikten er å avhjelpe forståelses- og kommunikasjonsvansker, og å få fram korrekte

Kommunikasjonsstøtte • Hensikten er å avhjelpe forståelses- og kommunikasjonsvansker, og å få fram korrekte budskap. • Kombinert med tilpasset spørsmålsstilling kan ulike hjelpemidler være nødvendig. • Kan være til hjelp for – bevisstøtte, – begrepsstøtte, – oversikt. • Hvorfor, når og hvordan skal kommunikasjonsstøtte benyttes i denne saken?

Bevisstøtte • Benyttes etter god og nøye planlegging. • Kan støtte gjengivelsen av en

Bevisstøtte • Benyttes etter god og nøye planlegging. • Kan støtte gjengivelsen av en hendelse • Gir personen mulighet for å vise fram i stedet for å fortelle • Vanlig å benytte dukker, modeller figurer

Dukker Tredukker som representerer ulike

Dukker Tredukker som representerer ulike

Modeller En modell av Rettslokale med et adskilt

Modeller En modell av Rettslokale med et adskilt

Tegninger / sjablonger nje Tidsli

Tegninger / sjablonger nje Tidsli

Tegninger/ sjablonger

Tegninger/ sjablonger

Filmer • Småsnutter på 2 -5 minutter • Kommunikasjon og kommunikasjonsproblemer: https: //www. youtube.

Filmer • Småsnutter på 2 -5 minutter • Kommunikasjon og kommunikasjonsproblemer: https: //www. youtube. com/watch? v=SKTGVEln 3 GM • Vanskelig å gjenkjenne sårbarheter: https: //www. youtube. com/watch? v=j. CBMTm 4 CBr 4 • Kommunikasjon i retten: https: //www. youtube. com/watch? v=ozuy 3 u. Ia 02 s • Spesialisert kommunikasjonsstøtte: https: //www. youtube. com/watch? v=t. Dt 8 z. Wc 48 Nk • • Langsnutt på 16 minutter • Opplæringsfilm (theadvocatesgateway. org): http: //theadvocatesgateway. org/a-question-of-practice

Undersøkelse i fengsel

Undersøkelse i fengsel

Britisk studie; Talbot (2008) • 177 fengselsansatte • 173 innsatte med utviklingshemming • 19

Britisk studie; Talbot (2008) • 177 fengselsansatte • 173 innsatte med utviklingshemming • 19 tilfeldig valgte innsatte uten utv. hemming – Ansatte ble intervjuet om hvilke problemer innsatte med utviklingshemming har under soning – Innsatte ble intervjuet om problemer under soning

Fengselsansattes bemerkninger Fengselsinnsattes bemerkninger* Ingen spesialressurser: det blir som å sperre inne barn i

Fengselsansattes bemerkninger Fengselsinnsattes bemerkninger* Ingen spesialressurser: det blir som å sperre inne barn i håp om at det motvirker senere kriminalitet Stigmatisering, mobbing, mer restriksjoner Flere skremmende episoder Mer mobbing og utstøting Manglende arbeidstilbud i fengsel Kjenner ikke dato for løslatelse/prøveløslatelse Fungerer ikke sammen med andre innsatte Misforstår og retter seg ikke etter informasjoner/beskjeder Dårligere kontakt med familie og venner Ingen å spørre når de ikke forstår Mangel på tid til å ivareta enkeltpersoner med store behov Vet ikke hvordan de skal klage eller melde behov Fravær fra profesjonelt hjelpeapparat, familie og venner Deltar sjeldnere i rehab. Program Er mer alene uten å ha noe å gjøre Selvskading, isolasjon, blir latterliggjort Mer tid i isolasjon Mer depresjon og angst

Tvang og kognitiv svikt A Blind Spot? Screening for Mild Intellectual Disability and Borderline

Tvang og kognitiv svikt A Blind Spot? Screening for Mild Intellectual Disability and Borderline Intellectual Functioning in Admitted Psychiatric Patients: Prevalence and Associations with Coercive Measures Publisert februar 2017 Jeanet Grietje Nieuwenhuis, Eric Onno Noorthoorn, Henk Llewellyn Inge Nijman, Paul Naarding, Cornelis Lambert Mulder

 • Bakgrunn: – Manglende kunnskap om utviklingshemming (ID) hos psykiatriske pasienter medfører gal

• Bakgrunn: – Manglende kunnskap om utviklingshemming (ID) hos psykiatriske pasienter medfører gal behandlingog mer tvang • Mål med studien: – Skreenet alle nyinnlagte pasienter n=318 for (ID) og undersøkte bruk av tvang med pasientene gjennom innleggelsen • Resultater: – 44% av pasientene hadde ID (Grense i Nederland på IQ 85). – Sammenlignet med pasienter uten ID var det 2, 7 ganger så høy risiko for tvangsinnleggelse og 3, 95 ganger så høy risiko for å ha vært behandlet med bruk av tvang (skjerming, mekanisk tvang og tvangsmedisinering)

Definisjoner av tvang 1. Enhver handling/utsagn som brukes i den hensikt å begrense fri

Definisjoner av tvang 1. Enhver handling/utsagn som brukes i den hensikt å begrense fri bevegelse eller selvstendighet hos en annen person (Nurses board of Western Australia, 2009) 1. Fysisk holding eller sikring av et individ for: a) På kort sikt å avbryte eller behandle alvorlige atferdsproblem b) På lengre sikt bruke mekanisk utstyr for å hindre atferd med stort skadepotensiale (Applied Behavioral Association International, 2010)

Tvang og utviklingshemmede: • Norge: Gro-saken, Sol-saken • Mange internasjonale skandaler: – Mest alvorlig

Tvang og utviklingshemmede: • Norge: Gro-saken, Sol-saken • Mange internasjonale skandaler: – Mest alvorlig Winterbourne View (2011) • (https: //www. youtube. com/watch? v=sub. Mgwy. JOK 8) • http: //www. bbc. com/news/uk-england-bristol 20092894

Forskning • forekomsten av fysisk tvangsbruk (FT) i omsorgstjenester til pesoner med psykisk utviklingshemming

Forskning • forekomsten av fysisk tvangsbruk (FT) i omsorgstjenester til pesoner med psykisk utviklingshemming – Studier funnet i Canada, England (3), Sverige, USA og Nederland

Forekomst Forfatter (Land) Setting/ utvalg periode Forekomst Emerson, 2000 (UK) Boliger n=500 personer Siste

Forekomst Forfatter (Land) Setting/ utvalg periode Forekomst Emerson, 2000 (UK) Boliger n=500 personer Siste 4 uker 23 % fysisk tvang (FT) Lundstrøm, 2011 (S) Boliger n=556 personer Siste uke 17, 8% FT Mc. Gill, 2009 (UK) Ulike tjenester n=268 personer Ikke spesifisert 78 % Merineau-Cote, 2013 Ulike tjenester n=81 (Can) personer Siste 3 mnd 42 % FT og MT Scheirs, 2012 (Ned) Siste 14 mnd 58, 4 % (2 av 3 FT) Institusjoner n=475 personer Sturmey, 1999 (USA) Omsorgstjenester n=300 Siste 3 mnd personer 14, 7 % Sturmey, 2011 (UK) 45 % FT* NHS enheter for PU, n=509 ehneter Siste år *) tallet beskriver omsorgstilbud der tvang

Historikk • Røkke-utvalget (1991) – Utrede Psyk. Utviklh. Rettssikkerhet • Lov om Sosiale Tjenester

Historikk • Røkke-utvalget (1991) – Utrede Psyk. Utviklh. Rettssikkerhet • Lov om Sosiale Tjenester med mer. 1999 – Kapittel 6 A: ”Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt mv. overfor enkelte personer med PU”. • Sosialtjenestelova 2004 – Kapittel 4 A ”Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med PU”. • Helse- og Omsorgstjenesteloven 2011 – Videreføring av lovverket

Hva er tvang – hva skal rapporteres og søkes • Nødverge (vesentlig skade) •

Hva er tvang – hva skal rapporteres og søkes • Nødverge (vesentlig skade) • Tvangsvedtak: ØPlanlagte skadehindrende tiltak üMekaniske tvangsmidler (Belter, glidelås bak) üTekniske innretninger for å unngå skade (døralarm) üAndre (holding, nedlegging, fjerning fra sted osv. ) ØDekke grunnleggende behov üF. eks sengehest, varslingssystemer, opplæring, låst kjøleskap

Meldinger om ”skadeavverge i nødssituasjoner”

Meldinger om ”skadeavverge i nødssituasjoner”

Antall personer med vedtak etter 6 A, 4 A og 9

Antall personer med vedtak etter 6 A, 4 A og 9