Samtykkekompetanse hos personer med psykisk utviklingshemming Professor Karl

Samtykkekompetanse hos personer med psykisk utviklingshemming Professor Karl Ellingsen Daglig leder Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning

Kompetansevurdering av hevm ? • INNBAKT i samtykkekompetansevurderingen av den andre, ligger en vurdering av ens egen kompetanse! – vår forståelse danner grunnlag for vurderingen – Vår forståelse bygger på vår forforståelse, dvs den teoretiske og erfarte kunnskap vi har om den eller de personene vi vurderer • Dersom vi har liten eller ingen teoretisk kunnskap om psykisk utviklingshemming, eller erfaring fra samhandling med personer med utviklingshemning, vil vår vurdering av den andre som eventuelt ikke samtykkekompetent, ha betydelige svakheter pga vår manglende kompetanse

Kompetanse – til hva eller om hva? • til hva - å samtykke • om hva - det samtykket gjelder I vurderingen av om det foreligge et gyldig samtykke, legges det vekt blant annet på personens kompetanse. Å være en kompetent person kan dreie seg om: • å inneha en generell kunnskap, • evne til å tilegne seg kunnskap, • egenskaper som evne til logisk resonering, og • bearbeiding av tilgjengelig informasjon Karl Ellingsen

Personens kompetanse • Forhold som har betydning for personens kompetanse og forståelse, er: – Alder, modenhet, erfaring, utdanning, personlige forutsetninger osv • Informasjonens form avgjør hvor tilgjengelig den er, og må tilpasses personens forutsetninger. • Oppfatningen av i hvilken grad personer med psykisk utviklingshemming er kompetente har vært og er varierende og preget av – synet på og kunnskap om psykisk utviklingshemming, og – omsorgsideologi Karl Ellingsen

Årsaker til psykisk utviklingshemming • genetiske • skader og sykdom – før – under – etter fødsel • Grad av psykisk utviklingshemming og hvordan den arter seg, henger dels sammen med årsakene.

Psykisk utviklingshemming Personer med IQ mellom • 70 og 50 regnes som å ha mild grad av psykisk utviklingshemming • 49 og 35 regnes som å ha moderat grad av psykisk utviklingshemming • 34 og 20 regnes som å ha alvorlig grad av psykisk utviklingshemming Personer med IQ under 55 regnes som strafferettslig utilregnelig. Dette siste kan innebære utilsiktede koblinger mot vurderingen av vedkommendes samtykkekompetanse. Karl Ellingsen

Intelligens IQ, intelligenskvotient, forstås som et mål på i hvilken grad man er – i stand til å forstå sammenhenger, – til å forholde seg til abstrakte fenomen, – evne til å resonere, – planlegge, og – problemløsing. Grad av intelligens har også betydning for utvikling av språk og vår evne til å lære.

Hjernens deler • Spesielle områder av hjernebarken (cortex cerebri) knyttes til den assosiative delen av vår tankevirksomhet – Tolking av informasjon fra sansene, og omformes til bevissthet som gjør at vi forstår og reagere på signalene. – Hjernebarken knyttes også til språk og tale (viktige kommunikasjonsformer)

Kognitive egenskaper Dette er egenskaper og ferdigheter som inngår i vurderingen av personers samtykkekompetanse. – Skjønner man informasjonen som gis, og under hvilke betingelser? – Er man i stand til å resonere rundt den informasjonen man har? – Overskuer man konsekvensene av sine valg? – Er man i stand til å uttrykke seg på en forståelig måte? Personer med dyp grad av psykisk utviklingshemming er i stand til å uttrykke frykt Karl Ellingsen

Informasjon • Hovedregelen er at helsehjelp bare gis med pasientens samtykk (§ 4 -1), og for at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen (§ 4 -1). • Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn (§ 3 -5). – sensorisk informasjon • Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene (§ 3 -5). • Manglende eller feil informasjon kan være årsak til at noen motsetter seg nødvendig helsehjelp.

Omsorgsideologi HVPU-tiden • I perioden fra 1970 og fram til 1991 (HVPU-/ institusjonsomsorgsperioden), – relativt utbredt oppfatning at helse-/ fagpersonalet var de som skulle og best kunne treffe viktige avgjørelser på vegne av beboerne. • Lossiusutvalgets rapporterte om repressive tilstander med til dels omfattende bruk av tvang. – personer med utviklingshemning tilskrives manglende kompetanse og liten gard av selvbestemmelse – Kravet om samtykk som grunnlag for iverksettelse av tiltak eller behandling problematiseres lite Karl Ellingsen

Omsorgsideologier Reformen • Avviklingen av HVPU har flere begrunnelser og mål. – Normalisering, desentralisering og integrering. – styrking av utviklingshemmedes rett til å styre over eget liv. Karl Ellingsen

Omsorgsideologier Åpen kommunal omsorg • Fra 1991 startet oppbyggingen av kommunale tjenester til personer med utviklingshemmede, blant annet hjemlet i sosialtjenesteloven, men også i kommunehelsetjenesteloven. • Utformingen av tjenestene bygde på tiltaksplaner (en forløper til IP), ofte utformet av fagpersoner, men gjerne basert på samtaler med tjenestemottakerne og pårørende.

Omsorgsideologier • I 1999 kom egne rettsregler i sosialtjenesteloven kapittel 6 A, nå 4 A, om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. – Disse har som sitt utgangspunkt de to rettsgodene, • 1) beskyttelse mot vesentlig skade på seg selv og andre, og • 2) beskyttelse av retten til selvbestemmelse. • Kravet om å søke andre løsninger enn bruk av tvang og makt, har i stor grad betydd – større grad av autonomi/ selvbestemmelse og – økt vekt på samhandling og mindre grad av kontroll og instruering

Hvem foretar vurderingen? • Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke (§ 4 -3). • Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. § 3 -5. – Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende (§ 4 -3).

Skjønnsvurderinger • Å foreta en helhetlig vurdering om en persons samtykkekompetanse i kliniske situasjoner, innebærer stor grad av skjønnsutøvelse. – terskelen for en slik stadfesting vil dermed kunne variere, og omfanget av vurderingene likeså

Helt eller delvis • Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter (§ 4 -3). – psykisk utviklingshemming er ikke i seg selv et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag verken for • å fastslå manglende samtykkekompetanse • eller graden (helt bortfalt) • Samtykkekompetansen vil i stor grad henge sammen med hva samtykket gjelder.

Erfart kompetanse • Mange vil kunne samtykke basert på konkret kompetanse oppnådd gjennom erfaring. • Personer med utviklingshemning kan – ha omfattende erfaringskompetanse – har mottatt helsehjelp – svekket generell kompetanse – evne til abstrakt tenkning • Noen kan ha delvis samtykkekompetanse – samtykkekompetent i forhold til det (hva) som ligger nært til ens erfaringer, – bortfall av samtykkekompetanse i forhold til noe man ikke har erfaring fra (som krever generell samtykkekompetanse) • Generell kompetanse har sine begrensninger ift innsikt • Å overgi seg eller å samtykke