Samspill mellom utdanning og arbeidsliv for kt innovasjonskraft

Samspill mellom utdanning og arbeidsliv for økt innovasjonskraft Råd for samarbeid med arbeidslivet – RSA NTNU 14. August 2013 Anthony Kallevig, LO A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 1

Norwegian Industrial Cluster 4 NCEer og deres utdanningsmiljøer 50. 000 ansatte og 150 milliarder i omsetting 20. 000 studenter og to tusen ansatte. Styrke relasjonene utdanning – arbeidsliv Styrke relasjonene til internasjonal forskning og utdanning. • Nytt klyngeprogram GCE • Behov for en ny EVU pilot • • • A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 2

Hva skjer’a? • Hvordan kan og bør næringslivet delta i utformingen av utdanningen (herunder EVU)? • Rammene - målene for utdanning, tilpasses de myndighetenes og Uo. H sektorens egne mål ? • Hvordan tilpasses de da arbeidslivets ulike behov? • Hvordan kan NTNU bidra til å utvikle den norske arbeidslivsmodellen, dersom partsamarbeidet og tillitsvalgt funksjonen marginaliseres i utdanningen? A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 3

Flere spørsmål • MIT – samarbeid mellom akademi og næringsliv som modell for det norske? • Triple Helix. Hvordan og hvem bidrar til å innovere modellen og innovasjonssytemene? • Utdanning, innovasjon og forskning er viktig, men hvor er fokuset på Entre- og Intraprenørskap og hvordan er samspillet med TTO sentrene? • Er utdanningskapasitet tilpasset etterspørsel? A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 4

Utdannings mengde • Noen etterspør mastergrader, for andre er bachelor tilstrekkelig Har det gått inflasjon i utdanningsnivået eller har jobbenes innhold virkelig forandret seg så mye? • Kongsberg 1975; 1 Ingeniør pr. 4. Fagarbeider • Kongsberg 2013; 1 Fagarbeider pr. 4. Ingeniør A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 5

Attraktivitet • Nordiske vekstbedrifter rangerer sosial kompetanse som viktigere i ansettelsesprosessene enn teknisk og eller metode kunnskap. (valg av rett person) • Hvordan utvikles studentenes egnethet? • Hvordan forbereder NTNU, sammen med arbeidslivet, studentene på det som venter de på arbeidsmarkedet? A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 6

Norge kan ikke være best i alt, men. . Vi må være best til å utnytte mulighetene i den globale kunnskapsfronten og til å lage konkurransedyktige løsninger for det globale markedet. Hvordan ? 1. Sikre tilgang til globale kunnskapsfronter 2. Ha evner og kapasitet til å utnytte den (erfaring) 3. Ha ønske og vilje til å lykkes (holdning) A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 7

Globaliseringen • Teknologiindustrien konkurrerer daglig i den globale kunnskapsøkonomien • Bedriftene lever av å selge kunnskap. • Kunnskapseksplosjonen i Asia vil utfordre oss. • Vi har verdensledende kunnskap og kompetanse innen Energi, Marint og Maritimt. Men hvor lenge? • Konkurransedyktige på IQ/NOK, produktivitet, men hva med innovasjon? • Godt omdømme, attraktivitet og enestående samarbeidsforhold er ikke tilstrekkelig. Vi må ha mer entreprenørskap og nyskaping. • OG myndighetene må ta globaliseringen og kunnskapsøkonomien mer på alvor. A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 8

Innovasjoner Innovasjonsdefinisjonene til OECD, Oslo manualen, og EU (IUS) Fokuserer på fire forhold: • • Produksjon Prosess Organisasjon Marked • Organisasjonsinnovasjon er kanskje den minst utviklede? • Norge ligger på 17. plass på IUS. Skal vi fortsette å bruke tid på å finne bortforklaringer eller skal vi intensivere innsatsen vår for å bli like gode som våre naboer? • Hvordan ønsker NTNU å bidra til dette? A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 9

LOs MDI definisjon ”MDI – Medarbeiderdrevet innovasjon er innovasjoner (nye produkter, prosesser eller tjenester) som er frambrakt gjennom en åpen og inkluderende innovasjonsprosess, basert på systematisk anvendelse av medarbeideres ideer, kunnskap og erfaring – som er utviklende for virksomhetens totale innovasjonsevne. ” A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 10

MDI ►Anvendelse av alles kompetanse og kreativitet. ►NHD – LO – NHO ►Nordisk MDI strategi ►HF – NCE – MDI prosjekt ► 90 % av utviklingen skjer i bedriftene. A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 11

MDI Handler om Læring – Kunnskapsdeling Innovasjonsledelse og kultur Organisasjon Prosess – strategi - handlinger Idegenerering Fra kontinuerlig systematiske forbedring Til radikale innovasjoner • Samarbeid internt - eksternt • • • A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 12

Nordisk MDI forskning • Følge opp rapporten med Nordisk MDI forskning • Er den nordiske arbeidslivsmodellen et fortrinn for arbeidsplass innovasjoner? • Hva skiller nordiske innovasjonsprosesser fra andre lands? • Hvordan bidrar det til å skape ny og spre kunnskap? • Hvor viktig er det for å høyne innovasjonsevnen? A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 13

Nordiske Partnere • • • • Arbeidslivets parter SINTEF – NTNU Norske forskningsinstitutter Universitetet i Århus Copenhagen Business School Lindkøping Universitet KTH Vinnova Tekes – Lideri programmet Nordic Innovation (Nordisk Råd) NHD (kontakt med de nordiske industriministeriene. ) Norges Forskningsråd Innovasjon Norge A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 14

Oppsummering • Øk det prosjektrettede samarbeidet med flere ulike virksomheter fra arbeidslivet. • Tverrfagligheten er fortatt viktig • Økt fokus på entreprenørskap og innovasjon • Overførbar kunnskap baseres på gjensidig utveksling av erfaringsbasert kompetanse og forskningsbasert kunnskap. • Økt fokus på å forberede studentene på arbeidslivets utfordringer. • Øk EVU kapasiteten også gjennom økt internasjonalisering. • Gi økt oppmerksomhet til IMS og MDI • NTNU må ta den norske arbeidslivsmodellen på alvor og samspille med partene i arbeidslivet. A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 15

Veien videre blir til – når vi går den sammen Takk for oppmerksomheten anthony. kallevig@lo. no A. Kallevig, LO NTNU 14. 08. 13 16