Sammenhengen mellom nringsutvikling og bosettingsmnster i Norge Nringene

Sammenhengen mellom næringsutvikling og bosettingsmønster i Norge

Næringene vi har • Primærnæring (jordbruk, skogbruk, fangst og fiske) • Sekundærnæring (bearbeiding av jordbruksprodukter, industri, masseproduksjon) • Tertiærnæringer (handel (”tjenesteytende næringer”), omsorgstjenester, velferdsstatstjenester • Kvartærnæringer (kunnskapsbaserte næringer, data, IKT, logistikk, just in time.

Rep. sp. S. 128 (Cappelens geografibok, 2009). • Hvilke sektorer er det vanlig å dele næringslivet inn i? Hva er karakteristisk for hver sektor? • Hvordan har næringsstrukturen endret seg i Norge fra 1900 til våre dager? • Hva mener vi med kvartærnæringene • Nevn noen kjennetegn på et industrisamfunn. Hva kjennetegner et postindustrielt samfunn?

Jordbruket • 3% av Norge. • Korn Oslo- området og Trøndelag • Sau og ku, potet, kål, og andre ting i dalbygdene i innlandet • Frukt i de maritime strøk, ofte kombinert med fiske. • Hvorfor?

Hvordan var det før? År 1840 feks?

Sekundærnæringene • Råvareorientert • Energiorientert. • Framvekst av små tettsteder basert på industri. Kongsberg (s 151) • Høyanger (se neste bilde).

• Hvorfor? • Postindustrielt samfunn

Rasjonalisering, spesialisering og mekanisering

Hva skal de som blir arbeidsledige i jordbruket gjøre?

Hva skjer i industrien?

Hva skal de gjøre som blir arbeidsledige i de gamle industrielle tettstedene?

Framveksten av tertiærsamfunn og større byer • Flere jobber gjøres av maskiner i industrien, og maskinene kunne i en periode gjøre lite av arbeidet i tertiærnæringene. • Ergo: Lønnsomheten gikk opp i tertiærnæringene, folk flyttet etter arbeidsplassene og lønningene. • Noen tettsteder vokste til byer, byer vokste til større byer. • Samme tabuøvelse kan gjøres på nytt om du vil.

• Sentrale funksjoner= Tjenestetilbud, handel. • Sentralitet: Høy sentralitet dersom man kjøpe mange forskjellige tjenester. • Sentralstedshierarki. Består av byer med høy sentralitet øverst og byer og tettsteder med lav sentralitet nederst. Fra plastisk kirurgi til handel av brød og melk.

Konsekvenser for bosettingsmønsteret