Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet , avd. psykisk helse og rus
Mål og formål • Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet • Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten • Stimulere til videreutvikling og forbedring av tjenestetilbudet • Veilederen viser retning i tråd med nasjonale føringer 2
Veilederen retter seg mot. . • Tjenesteutøvere • Ledere • Andre som har kontakt med brukere og pårørende • Brukere og pårørende
Hva gir veilederen svar på? • • Beskriver tjenestene Peker på utfordringer og muligheter Skisserer gode bruker- og pasientforløp Understreker betydningen av forebyggende arbeid og inkluderende lokalsamfunn Klargjør lovgrunnlaget for tjenestene Angir sentrale aktører Besvarer «ofte stilte spørsmål» Gir råd og anbefalinger 4
Krav og forventninger til lokalt psykisk helse- og rusarbeid • Bruker- og mestringsperspektiv i tjenestene • Helhetsperspektiv - tjenestene og tjenestenivåene må samarbeide • Psykisk helse og rus må ses i sammenheng
Kapittel 1 Brukeren som viktigste aktør Brukermedvirkning gir fordeler til alle 6
Aktiv involvering av brukeren i valg av behandling og tjenester er både en rettighet og en politisk og faglig målsetting • Tjenestene bør ha en systematisk tilnærming til bruker- og pårørende involvering • Barn som pårørende skal ivaretas ut fra sine egne behov – et ansvar for både kommunen og spesialisthelsetjenesten 7
Kapittel 2 Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid – viktige faktorer Dårlige levekår øker risikoen Recovery – « å komme seg» handler om å få et godt liv 8
Rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og traumeforståelse bør ses i sammenheng Faktorer som påvirker : • Dårlige levekår øker risikoen – mer enn omvendt • Empowerment og recovery-orientert praksis bør prege tjenesteytingen • Konsekvenser av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer; helseskader, vold og ulykker, forverring av levekår 9
Kapittel 3 Gode levekår og helsefremmende tjenester Å være i vanlig arbeid er både et mål og et middel 10
Lokalt rus- og psykisk helsearbeid skal bidra til å bedre levekår Beskyttelsesfaktorer er utdanning, inntekt, sosial støtte og utviklet mestringsevne Fremme brukerens mestring av eget liv, herunder: -bolig -arbeid -økt gjennomføring av utdanning -sosial inkludering -personlig økonomi -hjelp i bolig m. m. 11
Kapittel 4 Tilrettelegging av tjenestene Tidlig intervensjon bør være normen Tre hovedforløp 12
Bruker- og pasientforløp skisseres for • Milde kortvarige problemer • Kortvarige alvorlige og langvarige mildere problemer/lidelser • Alvorlige langvarige problemer/lidelser Skiller seg fra hverandre ut fra : problemets art, alvorlighet og varighet Beskrives med relevante mål og tiltak, ansvarsplassering og samarbeidsrelasjoner 13
Skisserer forventninger og retning • Aktivt informasjonsarbeid • Ulike lavterskeltilbud • Oppsøkende behandlingsteam • Kommune og spesialist samarbeide om lokalt tilbud Omhandler også: • Tvang – ulikt innen rus og psykisk helsevern • Voldsrisikovurderinger • Samarbeid om brukere og pasienter med vold og utagerende adferd 14
Kapittel 5 Tilnærmingsmåter Relasjon, tid og tilgjengelighet 15
Fellesfaktorer påvirker behandlingsresultatet Vektlegge: • God relasjon mellom bruker og tjenesteutøver/behandler • Innhente systematiske tilbakemeldinger fra brukeren • Tid , tilgjengelighet og kontinuitet • Fast kontaktperson bør vurderes i forhold til alle • Oppsøkende virksomhet på brukerens arena 16
Kapittel 6 Tjenester og aktører i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid Mange aktører - flerfaglig tilnærming Tema for presentasjonen 30. 10. 2020 17
Likeverdige og individuelt tilpassede tjenester • Er tjenestene tilgjengelige og tilpasset de som trenger dem? • Sviktende kunnskap om hverandres tjenester kan ha betydning forsvarligheten i tjenesteytingen overfor den enkelte tjenestemottaker. 18
• Enhet/avdeling for psykisk helse- og rusarbeid • Enhet/ avdeling for rusarbeid • Ergo- fysioterapi • Enhet / avdeling for psykisk • Rehabilitering helsearbeid • Koordinerende enhet i kommunen • Fastlegen • Psykologer i kommunens • Hjemmesykepleien helse og omsorgstjenester • Personlig assistanse, praktisk bistand – BPA • «Rask psykisk helsehjelp» - – Støttekontakter piloter • • – Avlastning Heldøgns helse- og omsorgstjeneste Omsorgslønn/ avlastningstiltak 19
• Frisklivsentralen • Kommunal psykososialt kriseteam • Møteplasser og aktivitetstilbud • Lærings- om mestringstjenester • Krisesenter • Overgrepsmottak • Barnevern • Asylmottak – helsetjenester • Helsestasjon /Svangerskap og til flykning og asylsøkere barselomsorg • Lavterskel helsetilbud • Helsestasjon for ungdom • Skolehelsetjenesten • Helse- og omsorgstjenester i • Pedagogisk-psykologisk tjeneste fengsel (PPT) 20
• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) • Boligkontor/boligtildelingsteam • Lokalt NAV- kontor i kommunen • Distrikts psykiatriske sentre (felleskontor for stat og (DPS) kommune) • Øyeblikkelig hjelp • Offentlig tannhelsetjenesten • Lærings- og mestringstilbud • Frivillige organisasjoner • Familievernkontor (Bufetat) • Kriminalomsorgen (kommune- og • Bruker- og pårørende spesialisthelsetjenesten) organisasjoner • Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) 21
Kapittel 7 Samhandling for et helhetlig og koordinert tjenestetilbud Samhandling er et felles ansvar Grensen mellom kommunal behandling og spesialisert behandling er ikke alltid skarp og entydig 22
Kommunen og spesialisthelsetjenesten må sammen styrke lokalt arbeid • Ulike faglige tradisjoner, virkemidler og kompetanse - sammen tilby et bredt spekter av tjenester og tilnærmingsmåter • Forutsetter god dialog og interesse for hverandre - likeverd og respekt for hverandres kompetanse - faglig innsikt vil utvide kompetansen for begge • Behov for strukturerte samhandlingsformer • Spesialisthelsetjenesten skal understøtte, ikke erstatte, kommunale tjenester 23
Anbefalte samhandlingstiltak • Regelmessige møter • Rådgiving, veiledning og kompetanseoverføring • Hospitering • Felles tjenestenettverk • Bruker – og pasientforløp • Tilgjengelighet • Individuell plan (IP), Kriseplan • Ta i bruk ny teknologi, e-helsetiltak 24
Kapittel 8 Kvalitet, kompetanse og tjenesteutvikling Kontinuerlig prosess 25
Kvalitetsarbeid - systematisk og integrert for å sikre og forbedre tjenestene. • • • Metodikk for kvalitetsforbedring beskrevet Kompetanse og kompetansekrav Brukeres erfaringer skal anvendes Sårbarhetstenkning og analyse i egne tjenester Allmenne tilsynserfaringer for å speile egen virksomhet Ledelsen bør iverksette og lede systematisk forbedringsarbeid 26
Kapittel 9 Lovgrunnlaget Tydeliggjør rettigheter og plikter 27
Sørge-for-ansvar for tjenester Kommunens plikt til å tilby eller yte tjenester til personer med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer gjelder alle typer tjenester. Besvarer Ofte stilte spørsmål: • • • Har kommunen ansvar for utredning, diagnostisering og behandling av personer med psykiske problemer og rusmiddelproblemer? Hva vil være et forsvarlig tjenestetilbud? Hva ligger i kommunens ansvar for oppfølging i bolig? Når gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak? Hvilken adgang har kommunen til å vektlegge økonomiske hensyn ved tildeling av tjenester? m. fl. . 28
Kapittel 10 Vedlegg Oversikt, inspirasjon og kunnskap 29
Vedlegg Oversikter over: • Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere innen psykisk helse og rus • Kunnskaps- og kompetansesentre • Bruker og pårørendeorganisasjoner • Sentrale aktører og tjenester - i kommune, stat, fylkeskommune og frivillige. 30
I hver kapittel kan du fordype deg og finne langt mer Lykke til i det videre arbeidet Veilederen kan bestilles hos: Helsedirektoratet www. helsedirektoratet. no/publikasjoner (publikasjonsnummer: IS-2076) 31
- Slides: 31