Samhandlingsreformen og konsekvenser for fysioterapi VSolveig Pettersen Hervik

Samhandlingsreformen og konsekvenser for fysioterapi V/Solveig Pettersen Hervik Fysioterapeut og rådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder Kristiansand 6. mars 2012

Presentasjonens innhold: § § § § Utfordringer i Helse-Norge Samhandlingsreformens innhold Nasjonal helse- og omsorgsplan Ny helse- og omsorgstjenestelov Ny folkehelselov Fysioterapidekning Veien videre for fysioterapi?

Utfordringer i Helse-Norge Selv om vi er: • blant verdens rikeste land, • har høy forventet levealder, • har høy grad av opplevd lykke og livskvalitet i alle aldersgrupper • har verdens nest dyreste helsevesen, har vi utfordringer:

• Økende gap mellom forventninger og • • • tilbud Brudd og svikt i tjenestene Demografisk utvikling Sykdomsbildet endrer seg Tjenestene preges av for lite innsats for å begrense og forebygge sykdom Konkurranse om personell og kompetanse

• Økende antall eldre - spesielt fra 2016 • Sosial ulikhet i helse • Migrasjons helse • Flere yngre funksjonshemmede • Flere kronisk syke • Levevaner og helseadferd Kols, diabetes, kreft • Psykisk sykdom Depresjoner, demens

Sosial ulikhet i helse:

• De økte utgiftene truer velferdsordningen • Helseutfordringene er i stor grad livsstilsrelatert trenger nye metoder • Prioriteringsdebatt…. . Hva er det offentliges oppgave ? • Fra et sykevesen til et friskvesen

Fra reparasjon til forebygging I dag Kostnader Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Forebygging | Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Framtid Komplikasjoner

• Mer forebygging Samhandlingsrefor • Mer og bedre behandling mens innhold: nærmere der pasienten bor og tidligere i forløpet – Styrket kommunehelsetjeneste – Spesialisert spesialisthelsetjeneste • Bedre rehabilitering • Bedre koordinering/ samhandling

Nasjonal helse- og omsorgsplan: I fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste er nevnt: • Forebyggende helsetjenester (helsestasjons- og skolehelsetjeneste, Frisklivssentraler og frivillig hjemmebesøk til eldre) • Lokalmedisinske sentre (inkluderer rehabilitering og lærings- og mestringstilbud) • Pleie- og omsorgstjenester (vekst i yngre brukere, kompetanse på sammensatte lidelser og demens og aktiv omsorg)

• Psykisk helse og rus (tidlig intervensjon, KID-kurs, oppsøkende behandlingsteam) • Rehabilitering og habilitering (oversikt over behov, lokalmedisinske sentre, koordinerende enhet/individuell plan, funksjons-og kvalitetskrav til avtalebasert fysioterapi? ) • Og legetjenester i kommunene, kommunal legevaktstjeneste, tannhelsetjenesten

Helse- og omsorgstjenesteloven Formål: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å h en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

• Krav til funksjoner – ikke profesjoner • Krav til pasientsikkerhet og forsvarlighet • Krav til kvalitetsforbedringsarbeid • Krav til koordinerende enhet og koordinator ved behov • Krav til samarbeidsavtaler

Lovens paragraf 3 -3: -Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. -Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5. -Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.

• Kommunene skal sørge for egne helsefremmende forebyggende tjenester (helsestasjon- og skolehelsetjeneste, frisklivssentraler, planarbeid, helsefremmende arbeid i skole, barnehage, nærmi og arbeidsliv, som gode kostvaner, fysisk aktivitet, tobakk- og rusfrihet). • Forebyggende innsats skal være en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester (almennlegetjenester, omsorgstjenester (eldresent fallforebygging, feilernæring), helse- og skolehelsetjeneste, lærings- og mestrings-aktivitet, frisklivsstilbud, psykisk helse- og rusforebygging). • Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, herunder overs over helsetilstand

Ny folkehelselov: • Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer • Krav til politisk forankring av mål og strategier • Krav til iverksetting av nødvendige tiltak • Krav til involvering av alle kommunale sektorer. • Ansvaret ligger til kommunen som sådan, ikke bare helsetjenestene.

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant ann omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Hjulet i folkehelseloven: Oversikt-planstrategi-fastsatte mål i plan-tiltakevaluering-oversikt osv.

Fra rapporten Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Helsedirektoratet, utgitt januar 2012:

Helse- og omsorgstjenestene i kommunen: • Oversikt over rehab. behov ved koordinerende enhet. • Tilgang til profesjonsspesifikk fagkompetanse på høgskole-/ universitetsnivå relatert til behov på minim følgende områder: o kognitive vansker o kommunikasjonsvansker o fysisk, psykisk og sosial funksjon o funksjon knyttet til aktivitet og deltagelse (ADL) o sansetap o livsstilsproblematikk o hjelpemidler og bolig o universell utforming o sosioøkonomiske forhold o tverrsektoriell samhandling (NAV, arbeid, skole, spesialpedagogikk, fritid etc. )

• Dekke alle livsfaser • Arbeidet bør organiseres som tverrfaglig samarbeid / tverrfaglige team • Privatpraktiserende fysioterapeuter, fastleger og evt. andre som har avtale med kommunen må være i integrert i kommunens tverrfaglige rehabiliteringsarbeid. • Kommunen bør ha lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler som viktige bidrag i individuelle rehabiliteringsprosesser.

Spesialisthelsetjenesten: • Økt samhandling med kommunene • Det skal være ambulante tjenester fra institusjoner i spesialisthelsetjenesten. • Markant aktivitetsøkning innen ambulante tjenester (både individuell oppfølging og kompetanseoverføring) innen utgangen av 2015

• Spesielt innen områdene artrose og overvekt / livstilsproblematikk må pasienter overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunale tilbud. • Tidlig rehabilitering av for eksempel hjerte, lunge, slag- og kreftpasienter skal fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten, men mye av den senere rehabiliteringen skal økes/ styrkes i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. • Rehabilitering, spesielt i tidlig fase, av pasienter med spinalskade, traumatisk hodeskade, amputasjoner, multitraumer og sjeldne diagnoser er noe som spesialisthelsetjenesten fortsatt må ha hovedansvaret for.

Totale årsverk pleie og omsorg Fysioterapeutårsverk , institusjonar for eldre og funksjonshemma Nedgang på 1, 5% i perioden Opp 19% 130000 330 125000 320 120000 310 115000 110000 300 105000 290 100000 95000 Antall eldre over 80 280 opp 16, 4% 225000 270 215000 260 205000 250 195000 240 185000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Med fast lønn 175000 165000 2008 2009 2010

Leger Årsverk somatikk 60000 Psykologer Omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagsarbeidere 50000 Radiografer og audiografer Fysioterapeuter, ergoterapeuter o. l. 40000 Bioingeniører og -teknikere 30000 Spesialsykepleiere og jordmødre Sykepleiere 20000 Vernepleiere 10000 Barnevernspedagoger, sosionomer o. l. 0 2008 2009 2010 Annet pleie- og omsorgspersonell Andre medisinske yrker

I rapporten “Fysioterapi i kommunehelsetjenesten ” (HOD 2009) beskrives stort arbeidspress som følge av flere oppgav og underdekning av fysioterapeuter i den kommunale tjeneste Fysioterapeutene oppgir at de prioriterer pasienter med akutte lidelser først, deretter pasienter som er henvist fra spesialisthelsetjenesten, og så mennesker med kroniske sykdommer. Rapporten viser dessuten at manglende kapasite behandling generelt og et økt press fra sykehus og spesialisthelsetjenesten gjør det vanskelig for fysioterapeuten arbeide forebyggende i den grad de ønsker. Dette til tross for fysioterapeuter med driftstilskudd arbeider langt ut over avtale størrelse. Det leveres også mange årsverk fysioterapi i kommunehelsetjenesten av privatpraktiserende fysioterapeute uten avtale med kommunen.

Veien videre for fysioterapi? • Sett på som en mestringsreform er det «våre» tjenester som får mer fokus nå! • Det er ett utviklingsarbeid; -ett arbeid som tar tid -som vi alle kan være med å påvirke! • Det er stor grad av frihet til kommunene/kommunestyrepolitikerne! • Profesjonsnøytraliten utfordrer

Jeg tror det blir viktig: • Å dokumentere (hva vi gjør, ytterligere behov og også avgi statistikk o. l til planer) • Å støtte seg på og bruke faglige veiledere aktivt • Å bidra i forebyggende arbeid, som frisklivssentralarbeid og fallforebyggende arbeid • Å være synlige og «markedsføre» våre gode tjenester

Hva tror du? • Hvordan ser det ut i Helse-Norge om 10 år? • Hvordan skal vi komme til en ønsket situasjon? • Hva kan du bidra med?