Samfunnet har godt av at alle stemmer taler

”Samfunnet har godt av at alle stemmer taler” Marit Aune, regissør Kjønn, produksjon og representasjon Forelesning 7. mars 2007 Karoline A. Ihlebæk

Kjønn og produksjon n Historisk mannsdominert bransje n Flere kvinner som jobber i mediene i dag n Fortsatt store forskjeller når det gjelder hva slags type posisjoner menn/kvinner har

Kjønnsfordeling i mediene n Makronivå: finans og investering n Mesonivå: produksjonsforhold n Micronivå: medieinnhold

Eierskapstrukturer n Hvem eier mediene? n Eierskapskonsentrasjon. n Dominert av få store mannlige eiere og menn i maktposisjoner. n Hva slags konsekvens har dette?

Studier viser n Flere kvinner som blir journalister. n Kvinner er sterkt underrepresenterte i maktposisjoner. n Dette er likt på et internasjonalt basis. n Dette gjelder også i Norge.

Norske medier Under 20 % av norske medieledere er kvinner. Undersøkelse av Jahr (2006) viser at: n n n kvinnelige ledere synes mediene er preget av gammelmannskultur. Tror ikke eiere eller redaktører gjør nok for å få tak i kvinnelige redaktører Tror redaktører ikke utvikler kvinnelige ledertalenter.

Kvinnelige journalister n “Den absolutt største endringen er kvinnenes inntog i norsk journalistikk. Da jeg var i NTB i 50årene var det én kvinnelig journalist, Thora Diseth. Hun ble selvfølgelig satt på den verste drittjobben, nemlig å ta imot korrespondentmeldinger. Sånn var det over alt. Hvis det fantes kvinner, så satt de og redigerte kakeoppskrifter eller dekket 50 -års jubiléet i Sanitetsforeningen, sier Olsen (Journalisten nr. 17. , 24. oktober 1997). ”

Stillingsannonse 1959 n ”Redaksjonen X trenger en assistent/lærling. Vedk. må også være villig til å ta noe enklere husarbeid, og jobben passer vel derfor best for en pike, bør helst kunne bo hjemme. Det blir ikke full stilling, og bladet kan ikke by på stor lønn, men lærerikt og spennende arbeid” (Dagspressen 1959)

Stillingsannonse 1965 n ”…en erfaren journalist, med interesse og anlegg for husmor- og kvinnestoff” Morgenposten 1965

Utfordringer n n n n Dårlige lønninger for samme arbeid Seksuell trakassering Mindre prestisjefylte posisjoner Dobbeltarbeidende Beholde sin kvinnelighet Macho-kultur i redaksjonene Redaksjoner som plattformer for makt

Lønnsforskjeller n n n Kvinner tjener generelt dårligere enn menn. Høyere utdannelse, mindre erfaring. Mannlige journalister tjener i snitt 27. 000 kroner mer enn sine kvinnelige kolleger.

Lønnsforskjeller n ”Vi sliter med å oppnå likelønn, det har vi jobbet med i mange år, det ser ut som om det er forferdelig vanskelig å avdekke forskjeller lokalt. Vi kan bare peke på forskjeller sentralt, og da ser vi at menn gjennomgående tjener mer enn kvinner. Hvis du spør folk om de synes det er akseptabelt at kvinner tjener dårligere enn menn svarer alle nei. Likevel ser vi at det er store forskjeller” Bente Sabel i Norsk Journalistlag

Trakassering på jobb n n n Flere kvinner opplever trakassering på jobb. Van Zoonen: mange journalister får kommentarer på hvordan de ser ut og opplever seksuell trakassering. Hvis du godtar det mister du respekt som journalist. Hvis du motsetter deg det blir du sett på som en mindreverdig kvinne, en bitch, en feminist. Dobbeltkrav: gode journalister/ fullverdige kvinner.

Prestisjefylte posisjoner n n n Harde nyheter (politikk, utenriks, finans) versus myke nyheter (forbruker, feature, personlige). Van Zoonen (1998): kvinnelige journalister jobber med områder som kan sees i forlengelse av deres lærte roller som omsorgspersoner. Blir sett på som mindre prestisjefylte områder.

Dobbeltarbeidende n Fortsatt mer ansvarlig i hjemmet. n Journalistyrke tar hele dagen, en livsstil. n Nyheter som featurereportasjer er ofte lettere å kombinere med hjemmearbeid.

Machoredaksjoner: Mannsnormer som nøytrale n Mannen er nøytral, kvinnen er kvinne n Kvinnelige og mannlige journalister adopterer maskuline arbeidsmetoder og normer n Påvirker bruk av språk og kilder

Nøytral maskulinitet n Kvinnen må forholde seg til kjønn, mannen er kjønnsløs, dvs. normen. n Eksempler fra språk: bruk av ”han” som fellesnevner, mannen i gata, damefotball, en kvinnelig president, en kvinnelig forsker, beskrivelser av kvinner som kone, elsker, etc

Som kilder n Jungelord: Kildene gir seg selv! n Et mindretall av kilder er kvinner. n Slappe journalister eller beskjedne kvinner?

Objektivitet n n n Journalistisk ideal. Opplysningstidens søken etter sannhet. Dualisme: det maskuline (rasjonalitet, objektiv) versus det feminine (irrasjonalitet, subjektiv). Mannens sannhet som den riktige, den logiske. Maktkamp for definisjon.

Feministisk kritikk av objektivitet n n n Nøytral: objektivitet som ideal - forandre maskulin konnotasjon. Balansert: kjønnsbasert forståelse av objektivitet – må utjevne forskjeller i redaksjoner. Mot: objektivitet kan aldri skilles fra ideologiske (og kjønnsbaserte) normer. Den som har makt kan definere hva som er sannhet.

Andre nyhetskriterier n n n Makt Sensasjon Vold Konflikt Det usedvanlige

Oppgave n n n Vil en økning av kvinnelige journalister, redaktører og andre maktposisjoner øke likestilling? Van Zoonen (1994): ikke nødvendigvis - både kvinner og menn sosialiseres til den maskuline normen i redaksjonene. Eide (2000): forskning viser at kvinnelige journalister er mer opptatt av å fremme likestilling.

Oppgave n Hva synes du om representasjon av kjønn i mediene i dag? n Er det forskjeller i de ulike mediene?

Representasjon n Stereotypiske framstillinger; ”standardized mental pictures” (Allan 2004: 132). n Gjenstand for mye feministisk forskning. n Stereotypiske framstillinger gjenspeiler og påvirker vår identitet.

Representasjon av kjønn i mediene (van Zoonen 1994) n n n Underrepresentasjon Familiesammenheng Lavstatusyrker Lite autoritet Lite makt I relasjon til andre Passiv Emosjonell Avhengig Underkastet Ubesluttsom n n n Overrepresentasjon Jobbsammenheng Høystatusposisjoner Autoritet Makt Individuell Aktiv Rasjonell Uavhengig Motstandsdyktig Besluttsom

Representasjon av kvinner n n Eide: som offer, babe og makt. Sexifisering. Som mødre og koner. Må legge ut om privatliv.

Representasjon av menn n Beynon (2004): 1980 -tallets økonomiske og kommersielle krefter forandret mannsrollen. Søken etter den nye mannen. Hvem er han? Basert på studier av Chapman (1988), Mort (1996) og Edwards (1997).

Mannen som omsorgsperson n n n Respons til feminismen. Bevisstgjøring av sin egen rolle. Støttet feminismen. Skilte seg fra sine fedre. Avstand fra macho-kultur. Ofte sammen med feminister. Kritisert for å være middelklasse, elitepreget, Vestlig stereotypisk bilde av menn.

1980 n n n Kommersialisering av mann som sexobjekt. Selge selge! Nye klesbutikker for menn. Ny representasjon av menn (reklame, tv) Magasiner rettet mot menn. Homofile menn i fronten.

1990 n n Reversering av mannsrollen Nedtoning av 80 -tallets seksualitet, fram kom den nye, tradisjonelle mannen. Magasinet Loaded - ideal: menn som ikke vil vokse opp. Musikk, fotball og damer…

Loaded, FHM

Kritikk n n n Ny form for diskriminering Tilbake til gamle verdier Backlash for feminismen Gauntlett uenig: viser heller at menn er nervøse angående sin rolle. Beynon: ikke lengre én rolle. Det eneste de har felles er at de ikke er som sin far.

Oppgave n Hva kan gjøres for å utlikne forskjellene i mediene i dag?