Samarbeidsdrevet innovasjon Gjennom samarbeide med eksterne aktrer kan
Samarbeidsdrevet innovasjon • Gjennom å samarbeide med eksterne aktører kan organisasjoner få tilgang til nye ressurser: • Alternative perspektiver, kompetanse, kapital, innflytelse, legitimitet. • Nye ideer og evne til å iverksette disse.
1. 1 Governance – styring/samstyring • Et perspektiv på hvordan offentlige sektor fungerer • Tradisjonelt byråkrati – Enhetlig hierarkisk modell • New Public Management – Fragmentert fristilt modell • Governance – Nettverk • En utvikling? Et nytt perspektiv?
1. 2 Styringsinnovasjon – «Innovations in governance» • Et teoretisk perspektiv som fremholder at samarbeidsdrevet innovasjon er viktig for offentlige organisasjoner fordi: • Nødvendighet: Utfordringene det offentlige står ovenfor er komplekse og sektorovergripende. De er større en enkelt organisasjon kan løse. • Mulighet: Offentlige organisasjoner har tilgang til juridisk-politiske virkemidler og et demokratisk mandat som gjør at de kan mobilisere og koordinere samfunnets ressurser.
2. 1 Organisatorisk læring/læringsprosesser • Hvordan kan organisasjoner omsette ressursene de har tilgang til gjennom eksterne relasjoner til nytte/innovasjon/profitt/offentlige goder? • Organisasjonen må etablere læringsprosesser/-rutiner: Gjennom sosiale prosesser internt i organisasjonen må de eksterne ressursene integreres med interne ressurser. Deretter kan de omskapes til nye verdier.
3. 1 Forskningsdesign • Kvalitativ undersøkelse • Intervjuer og dokumenter • Casen: Et regionalt innovasjonssystem, utdanningssektoren i Oslo • Et innovasjonssystem: «Alle elementer som har innflytelse på utviklingen, spredningen og bruken av innovasjon» • I dette tilfellet kan elementene være: skoler, politiske og administrative enheter, organisasjoner, bedrifter, høyere utdanningsinstitusjoner, lovverk mm.
3. 2 Forskningsdesign - underenheter • Samarbeid mellom Ullern vgs og Oslo Cancer Cluster. • Kuben videregående skole, samarbeid med en rekke bransjer. • Strategidokumenter, lovverk, avtaler o. l. utgjør rammevilkår
3. 3 Forskningsdesign • I studien: • Intervjuet informanter fra: Utdanningsetaten, skolenes ledelse, mellomledelse og ansatte, bedrifter, næringslivets organisasjoner, ledelsen i OCC, ansatte i medlemsorganisasjon i OCC. • Dokumenter: Nasjonale og kommunale strategidokumenter, avtaler mellom samarbeidspartene på lokalt nivå, arbeidsdokumenter på lokalt nivå
3. 4 Forskningsdesign – Problemstilling/formål • Følge samarbeidsprosessene fra start til nå. • Fra toppen av styringssystemet til bakkenivå. • Drivere og hindringer for innovasjon både i prosessene: • Mellom aktørene/organisasjonene (styringsinnovasjon) • Internt i organisasjonene (organisatorisk læring/
4. 1 Funn - Styringsinnovasjon • Generelle drivere/suksesskriterier: • Forhåndsetablert samordning på privat side; hhv. OCC og næringslivets fellesorganisasjoner • Etablering av formelle avtaler og samarbeidsfora (institusjonalisering) • Eksterne parter har egeninteresse av samarbeidet • Nasjonale og kommunale politiske aktører fremmer (eksternt) samarbeid • • • Fasiliterer gjennom et rammeverk som åpner for samarbeid og lokalt initiativ • Fremmer samarbeid ved å vektlegge det som noe positivt Nasjonale og politiske aktører satser på saksfeltene (realfag/yrkesfag) UDE fasiliterer samarbeid UDE er pådriver for samarbeid, til dels indirekte (se neste punkt) Skoleledelsen søker/er åpen for samarbeid (mentalitet)
4. 1 Funn - Styringsinnovasjon • Nasjonale og kommunale politiske aktører fremmer (eksternt) samarbeid • Fasiliterer gjennom et rammeverk som åpner for samarbeid og lokalt initiativ • Fremmer samarbeid ved å vektlegge det som noe positivt • Nasjonale og politiske aktører satser på saksfeltene (realfag/yrkesfag/videregående utdanning) • UDE tilrettelegger for samarbeid • UDE er pådriver for samarbeid, til dels indirekte (se neste punkt) • Skoleledelsen søker/er åpen for samarbeid (mentalitet)
4. 2 Styringsinnovasjon -> Tjenesteinnovasjon? • Samarbeidsprosessene har muliggjort innføring av nye tilbud til elevene/lærlingene, men for tidlig å si om disse gir merverdi på sikt. • Ulikheter mellom de to samarbeidsprosessene: • OCC’s interesse er i stor grad uavhengig av Ullerns kjernevirksomhet • Kubens samarbeidspartnere har stor interesse av å påvirke innretningen av utdanningssystemet • Hvordan påvirker dette mulighetene for varig, godt samarbeid og innovasjon? • Ullern må selv være kreative og ta initiativ • Ved Kuben ligger forholdene til rette for et mer dynamisk samarbeid
4. 3 Funn - Læringsprosesser • Samarbeid i avdelinger/grupper • Styringsdialogen
4. 3 Funn - Læringsprosesser • Ullern: • Driver: Har rutiner for utvikling og læring – utviklingsorientert organisasjon • Hinder: Samarbeidsavtalen har (tilsynelatende) begrenset relevans for deler av skolevirksomheten
4. 3 Læringsprosesser/-rutiner • Kuben: • Driver: Samarbeidspartnere som er interessert i, og har ideer til innholdet i utdanningen. • Hinder: Mangler etablerte rutiner for utvikling og læring. Ledelsen jobber med å etablere slike i hele organisasjonen, men: 1. Mangel på systematisk ledelse og gjennomføring av læringsprosessene 2. Lav forankring av læringsprosessene praksis 3. Deltagerne er ikke motiverte til å delta i prosessene • En ond sirkel?
- Slides: 14