Samarbeid lnner seg konomiske effekter av trepartsamarbeid i

Samarbeid lønner seg Økonomiske effekter av trepartsamarbeid i tre norske kommuner De Facto-rapport 2: 2015 Paul Bjerke og Roar Eilertsen

Bakgrunn • Privatisering vs. satse på kommunalt ansatte • Ingen dokumentasjon på at privatisering er lønnsomt • Kan det dokumenteres at medbestemmelse lønner seg? • En videreføring av De Facto-rapporten «Lønnsom medbestemmelse» fra 2014 • Utvidet til å omhandle flere områder og nå tre kommuner: Lunner, Songdalen og Bømlo

Prosjektets mål • Målet er å finne ut om det kan påvises – og i tilfelle hvilke – økonomiske gevinster og kvalitetsgevinster som kan hentes ut av et tett partssamarbeid og garantier mot konkurranseutsettinger.

Prosjektets data • Case-studier av de tre kommunene • Omfattende partssamarbeid i flere år med tverrpolitisk støtte – Modellkommuneprosjektet – Kvalitetskommuneprosjektet – Saman om ein betre kommune • Garantier mot konkurranseutsetting og privatisering • Kommuner som har hatt store økonomiske utfordringer de siste årene

Eksempler på partssamarbeid • Nærværsprosjektet i Songdalen

Forskningsdesign Kvantitive mål på trepartssamarbeid et Kvalitative intervjuer med aktører i kommunen Kvantitativ e mål på effektivitet og kvalitet

Prosjektets data • I studien har vi dels lokalisert, utviklet og deretter beregnet konkrete måleparametre for trepartssamarbeid på den ene siden og effektivitet/kvalitet på den andre siden. Dels har vi kartlagt hvordan ansatte og ledere i de tre kommunene opplever og beskriver sammenhengen mellom disse to sidene.

Partssamarbeidets tre nivåer • Representativ (indirekte) medbestemmelse • Utvidet representativt partssamarbeid • Individuell (direkte) medvirkning

Utvidet representativt partssamarbeid • Vi snakker her om en representativ form for medvirkning fordi den går gjennom valgte representanter, men samtidig går den «ut over alle mandater» . Det betyr at man her samarbeider på mange flere områder – og til dels mer inngripende – enn det som framgår av sentralt lov og avtaleverk. Dette samarbeidet kan være formalisert i lokale avtaler, men ofte er det mer uformelt, utviklet som et system basert på «tause avtaler» om at «slik gjør vi det her» . • SINTEF

1. Måling av medbestemmelse • Ideologi ( «festtalene» ) • Institusjonalisering (hva som faktisk gjøres, både formalisert og uformelt) • Oppfatninger (hva ansatte og ledere sier om reell medbestemmelse)

PALU-metret • Utviklet av SINTEF i Trondheim i et LO/NHOfinansiert prosjekt • Utgangspunkt i hvordan partssamarbeidet fungerer på sitt beste i privat næringsliv • Tilpasset av oss til kommunesektoren

Spm til fagforeningene

Spm til ledelsen

Survey til ansatte

Resultater: Ideologi • Lea’n praktiserer myndiggjøring og medarbeider utøver medarbeiderskap og selvledel • Ledere som deler sitt lederskap medarbeidere får tilgang til et lederskap mye større enn det de selv makter. Kvalitet, effektivitet, arbeidsglede, læring og utvikling skapes gjennom medlidelse og myndiggjøring. • «De ansattes medbestemmelse skal være noe mer enn minimumsbestemmelsene i lov- og avtaleverk om representasjon og tillitsvalgtordning. »

Resultater: Ideologi • «De ansattes medbestemmelse ivaretas gjennom partssamarbeid, deltakelse i lovbestemte, administrative ad hoc utvalg, ukentlig kontaktforum og tillitsvalgtordningen. » • Trepartssamarbeidet gjennomføres innenfor rammen av hovedavtalens bestemmelser og utfordrer ikke det lokale folkestyret»

Resultater: Ideologi • For det første snakkes det om de ansattes medbestemmelse: • For det andre knytter dokumentene også medbestemmelsen til det representative systemet.

Resultater: Intervjuer • «Det er utenkelig for å meg å ha en lederstil som ikke involverer de tillitsvalgte. » • «Jeg ville ikke kommet langt hvis jeg bestemte hva som skulle gjøres i ensomhet og så tredde det ned over hodet på de ansatte. » • «Jeg ville uansett involvere de tillitsvalgte og medarbeiderne, men det er en styrke for meg at dette også er institusjonalisert i kommunen» • Det er helt avgjørende for meg som leder å ha den backingen jeg kan få når de tillitsvalgte er involvert og har stilt seg bak forslagene. Jeg synes for øvrig at de tillitsvalgte kunne engasjert seg enda mer.

Resultater: Intervjuer • Dette begrunnes langs to linjer. Dels oppfattes fagforeningers medbestemmelse som en demokratisk forpliktelse, dels oppfattes denne typen involvering som effektivitetsfremmende. Det er lettere å få til innsparing, kvalitet og omstillinger hvis man har de tillittvalgte med på forslagene

Resultater: Institusjonalisering • Trepartssamarbeid på kommunenivå – Trepartsorgan – Kontorfellesskap – Medarbeiderskapskurs – Stillingsbank • Trepartssamarbeid på tjenestenivå

Resultater: Institusjonalisering • Topartssamarbeid – Jevnlige møter mellom lokale tjenesteledere og lokale tillitsvalgte. Varierende hyppighet – Prosjekter (nærvær, heltid) med treparts styringsorganer • Samarbeid på tvers

Samarbeidsformer • Godt forankret sentralt • Dedikerte rådmenn, ordførere og tillitsvalgte • Topartssamarbeid på tjenestestedene som følges opp • Tidlig involvering • Kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning • Fremme helhetsperspektib

Resultater: Spørreskjema/survey • Representativ medbestemmelse – «Praktisering av lov- og avtaleverk» : SVÆRT HØY – «Forhandlingsklima» : SVÆRT HØY • Utvidet partssamarbeid – «Samarbeidsklima» : RELATIV HØY – «Omfanget av partssamarbeidet» SVÆRT HØYT

Omfanget av partssamarbeidet • • • • Lønnsvilkår Arbeidstidsbestemmelser (inkl. overtid/mertid/avspasering) Permisjoner/attføring Ferieordning/ferieavvikling Problemer/klagemål på arbeidsplassen Instrukser, reglement og rutiner Bemanningsspørsmål Likestillingsspørsmål Orientering om omstillinger og reorganiseringer Planlegging og endring av bemanning Utdanning/kompetansebehov Omlegginger i drift/tjenesteproduksjon Endringer i arbeidsorganiseringen/oppgavedelingen/ansvarsstruktur Roller/funksjoner og samarbeidsformer i trepartssamarbeidet

Data for målingene • Kommunenes skriftlige informasjon om trepartssamarbeidet, – Kommunedelplanen for kommuneorganisasjonen – Avtalen om trepartssamarbeidet – Årlig arbeidsmiljøundersøkelse. • Intervjuer med politikere, ledere og tillitsvalgte i de tre kommunene

Data for målingene • Tre spørreskjemaer – Ledergruppa i kommunene – Styret i hver av de tre største fagforeningene, Fagforbundet, NSF og Utdanningsforbundet. – Webbasert surveyundersøkelse blant kommunens ansatte.

Tabell 14. Samlescore på seks dimensjoner i partssamarbeid i kommunene Resultater - oppsummering Dimensjon Praktisering av lov- og avtaleverk Forhandlingsferdighet er Samarbeidsklima Omfanget av partssamarbeidet Involvering og direkte medvirkning Organisasjonslæring Lunner Songdalen 0. 72 0. 95 0. 79 0. 80 0. 83 0. 69 0. 90 0. 94 0. 88 0. 82 0. 79 0. 73 Bømlo 0. 62 0. 78 0. 75 0. 74 0. 77 0. 68

Politikernes rolle • Kultur: – Bred politisk oppslutning, støtte og engasjement er avgjørende • Struktur: – Trepartsorgan på kommunenivå der samarbeidet forankres og styres – Treparts styringsgrupper for utviklingsprosjekt – Toparts samarbeidsorganer på alle tjenestesteder – Uavklart: Hvor omfattende og detaljert skal politikerne trekkes inn?

Brukerperspektivet • Hvordan knytte brukerperspektivet og trepartssamarbeidet sammen • Forbrukerrollen vs. produsentrollen • 1200 ansatte i Øvre Eiker (18000 innbyggere)

3. Måling av effektivitetsgevinster • Problemene med å måle effektivitet i offentlig sektor – Effektivitet og produktivitet henger sammen – Produktivitet måles med utgangspunkt i markedspriser; – mangler for mesteparten av offentlig tjenesteproduksjon – Økonomisk teori om effektivitet i offentlig sektor: • Opp mot hva som er fysisk mulig ved en gitt ressursbruk

Økonomiske effekter • • Sykefravær AFP-bruk Turnover Heltid – deltid Konsulentbruk Anbudskostnader Redusert konflikt

Sykefravær • Sykefraværet er gjennomgående lavere enn landsgjennomsnittet (gj. sn. 2010 -2014). I arbeidsgiverper. Utenfor a. per. Totalt Lunner Songdalen Bømlo 3, 2 % 1, 5 % 1, 9 % 5, 4 % 5, 9 % 6, 8 % 8, 6 % 7, 4 % 8, 7 % Alle kommuner 4, 1 % 5, 6 % 9, 7 %

AFP-bruk • En gjennomsnitts AFP-er koster kommunene ca 300 000 kr pr år • Kostnader til seniorpolitikk må trekkes fra • Andel AFP-ere i aldersgruppen 62 -66 år: Lunner Songdalen Bømlo 20 % 35 % Alle 40 %

Turnoverkostnader Kostnader knyttet til at en person slutter Rekrutteringskostnader: Opplæringskostnader: Kostnader fra tapt produktivitet og produksjon: Kostnader med å få en ny medarbeider inn i bedriftens administrative system. • Anslag; Halve årslønnskostnaden i den aktuelle stillingen • • •

Turnover • Lavere turnover i Lunner, songdalen og Bømlo Lunner 5% Songdalen Bømlo 8% 14 % Alle 12 %

Heltid - deltid • Færre små deltidsstillinger gir lavere turnover og administrasjonskostnader • Andeler som arbeider heltid (100 %)* Lunner Songdalen Bømlo Gj. sn. alle • 29 % 28 % 29 % 39 % Ansatte som arbeider 100 %, men i flere deltidsstillinger, er ikke med • Har målt effekter av forbedringer

Mindre konsulentbruk • Mer kompetente medarbeidere og mer bruk av egne ressurser gir mindre konsulentbruk • Andel av budsjettet som brukes på konsulenttjenester Samme Kostra-gruppe Lunner Songdalen Bømlo 0, 2 % 0, 4 % 0, 2 % / / / 0, 6 % 0, 5 % 0, 4 %

Ingen transaksjonskostnader • Samlet for sektoren ca 1, 3 milliarder kroner pr år, tilsvarer ca 4 % av beregnet volum. • Dette er knapt halvparten av det man – på svært usikkert grunnlag – antar er innsparingen ved å konkurranseutsette tjenester (anslått til ca 3 milliarder kroner) • Disse innsparingene knyttes til at lønns- og pensjonskostnadene er lavere i private bedrifter enn i kommunene. • Legger til grunn at transaksjonskostnadene er 2 % • Rambøll/Inventura

Mindre konflikt • Godt samarbeid gir mindre konflikter • Spm i surveyen: Hvor mye tid vil du anslå at du brukte sist uke til å håndtere konflikt på arbeidsplassen? Bømlo og Songdalen: 1 time pr uke Tilsvarende i Danmark: 1, 8 t pr uke • Tilsvarer en tidsbesparelse verdt 9 mill kr pr år i Bømlo pg 6, 8 mill kr pr år i Songdalen

Oppsummering - innsparinger Mindreforbruk Lunner (mill kr) Songdalen (m. kr) Bømlo (mill kr) Sykefravær - 3, 0 - 6, 0 - 10, 0 AFP - 3, 3 - 2, 0 - 1, 0 Turnover - 4, 0 - 3, 0 Heltid-deltid - 1, 5 - 1, 0 Konsulentbruk - 2, 4 - 0, 7 - 1, 6 Anbudskostnader - 3, 8 - 2, 3 - 5, 9 - (6, 8) - (9, 0) Redusert konflikt + 2, 5 Totalt - 18, 0 - 15, 6 - 17, 0 Andel av kommunenes totale driftsutgifter - 3, 0 % - 3, 4 % - 2, 1 %

Mer samarbeid lønner seg mer… «Vi ser også at innsparingene relativt sett er større i Songdalen og Lunner enn i Bømlo. Tidligere har vi sett at målingene av samarbeidets styrke viser noe lavere nivå i Bømlo enn i de to andre kommunene. Det betyr altså at i kommunene med tettest samarbeid er også innsparingene relativt sett størst. Dette funnet bygger opp under vår hovedkonklusjon: Samarbeid lønner seg, sterkere samarbeid lønner seg enda mer.

Årsakssammenheng? • Er det slik at kommunens kostnadseffektive drift skyldes partssamarbeidet. • Johan Ravn i SINTEF hevder at trekk ved norske partssammensatte modellen bør kunne gi innsparinger. – Produktivitet – Profesjonalisering – Innovasjon