Ryggmargsskader 3 oktober 2013 Overlege Annette Halvorsen Livet

Ryggmargsskader 3 oktober 2013 Overlege Annette Halvorsen

"Livet Forfra" med Jørgen Hagen Bendiksen - You. Tube

Program: • • • Epidemiologi Anatomi Begrepsdefinisjoner Klassifikasjon av ryggmargsskade Komplikasjoner

Epidemiologi • Det er store variasjoner i insidens og prevalens av traumatiske ryggmargsskader i verden • De hyppigste årsakene til skade er trafikkog fallulykker • Pasientene har økt risiko for tidlig død, og livslang oppfølging er viktig • De viktigste dødsårsakene i dag er hjertesykdom, luftveisproblemer og selvmord

Epidemiologi • Hvert år rammes mellom 10 og 20 personer pr. million mennesker av traumatisk ryggmargsskade i Norge. Dette betyr mellom 50 og 100 nye traumatiske ryggmargsskadepasienter pr. år. • Ca like stor antall med ikke traumatisk ryggmargsskader som også har behov for spesialisert rehabilitering. • Prevalens mellom 3000 -5000 personer.

Epidemiologi • De fleste ryggmargsskader oppstår i aldergruppen 18 -35 og 60 -70 år. • I gruppen med traumatiske ryggmargsskader er det flest menn.

Ryggmargskaderehabilitering i Norge 3 Ryggmargsskade avdelinger: – Sunnaas sykehus, Oslo Helse- sør-øst – Haukeland sykehus, Bergen Helse vest – St. Olavs Hospital, Trondheim Helse- midt og -nord

Årsaker, traumatiske skader. CAUSES OF SCI, SINCE 2005 This is a publication of the National Spinal Cord Injury Statistical Center, Birmingham, Alabama. USA.

Årsaker til ikke traumatiske rms: • • Infeksjon Vaskulær Svulst Stenose / Prolaps

Nor. SCIR • I 2011 ble det opprettet et nasjonalt ryggmargsskaderegister, Nor. SCIR. • Registeret vil bidra til å gi en bedre oversikt over hvor mange som lever med en ryggmargsskade i Norge, samt å sikre lik kvalitet på helsetilbudet til denne gruppen i hele landet.

Program: • • • Epidemiologi. Anatomi. Begrepsdefinisjoner Klassifikasjon av ryggmargsskade Komplikasjoner

Nervesystemet To hoveddeler: - Sentrale nervesystemet - Perifere nervesystemet Funksjonelt: - Somatisk (viljestyrt) - Autonom (utenfor viljes kontroll) (sympatisk/parasympatisk)

Ryggmargen • Er et bindeledd mellom hjernen og det perifere nervesystemet (bredbånd/hovedkabel)

Ryggmargen

Signaler som sendes via ryggmargen • Sensoriske; fra hud, muskler, sener, ledd og innvoller (f. eks leddstilling, hastighet på bevegelser, temperatur, trykk). • Motoriske; til muskler i kroppen • Signaler til det autonome nervesystemet; regulerer bl. a. hjertefrekvens, blodtrykk, peristaltikk, kroppstemperatur.

Anatomi

Autonome nervesystemet

. . . hva skjer ved skade? • Brudd i signaler fra hjernen til det perifere nervesystem som medfører motorisk utfall. • Brudd i signaler fra det perifere nervesystemet til hjernen - nedsatt/opphevet hudfølesans/berøringssans og smertesans. • I tillegg påvirkning av det autonome nervesystemet.

Program: • • • Epidemiologi. Anatomi. Begrepsdefinisjoner Klassifikasjon av ryggmargsskade Komplikasjoner

Ryggmargsskader • Traumatiske • Atraumatiske – Sirkulasjonsforstyrrelser – Tumores – Mekaniske faktorer • spinal stenose • Prolaps – Andre (MS, myelitt, toksiske reaksjoner)

Skadenivå/funksjonsnivå Tetraplegi/paraplegi

Nivå • Skadenivå • Nevrologisk nivå: Det mest caudale segment med bevart motorisk og sensorisk funksjon

Klassifikasjon av ryggmargsskade • ”ASIA (American Spinal Injury Association) impairment scale” (AIS) er et internasjonalt klassifiseringssystem som vi bruker for å bestemme skadenivå og omfang.

ASIA

AIS kategoriene: • AIS A (Komplett) per definisjon er det ingen muskelfunksjon i endetarmens lukkemuskel og ingen følesans rundt endetarmsåpningen (S 4 -S 5). • AIS B (Sensorisk inkomplett, motorisk komplett) bevart følesans nedenfor skadenivå, inklusiv følesans rundt endetarmsåpningen. Ingen muskelfunksjon nedenfor skadenivået. • AIS C (Inkomplett) Bevart muskelfunksjon og følesans under skadenivået. Musklene er svake og gir liten praktisk funksjon.

AIS kategoriene: • AIS D (Inkomplett) Muskelfunksjon og følesans under skadenivået som gir praktisk nyttig funksjon (styrkenivå 3 eller bedre på en skalafra 0 til 5 i halvparten av musklene under skadenivået). • AIS E (Normal) Ubetydelige nevrologiske begrensninger som følge av ryggmargsskaden. Se www. asia-spinalinjury. org for en fullstendig beskrivelse

C 6 AIS A.

Ryggmargsskader med spesielle kjennetegn Det er noen typer ryggmargsskader som har helt spesielle kjennetegn på grunn av måten ryggmargen er skadet på. Disse syndromene har egne navn.

Brown-Sequard

Anterior spinal

Sentromedullært

Cauda equina skade • Dette er en skade av nervetrådene som går ut fra selve ryggmargen i nedre del av ryggen, og en slik skade gir slappe Lammelser. Perifer skade. • Ofte fører det også til lammelse i urinblæren og tarmen. • ”Skjulte” problemer oppleves oftest psykologisk ekstra belastende (”skjulte funksjonshemninger”).

Program: • • • Epidemiologi. Anatomi. Begrepsdefinisjoner Klassifikasjon av ryggmargsskade Komplikasjoner

Akutte skadekonsekvenser • • Spinalt sjokk Krisereaksjoner Hjelpeløshet, sårbarhet ”Synlige” funksjonstap av varierende grad • ”Usynlige” funksjonstap (blære, tarm seksualfunksjon)

Spinalt sjokk • Klinisk bilde: – Slappe pareser – Utslukkede strekkereflekser – Nevrogent sjokk; hypotensjon og bradycardi

Følgetilstander etter ryggmargsskade • • Spastisitet Smerter Tarmproblemer Urinveier / urinblære • Luftveier • Trykksår • Fertilitet / seksualitet • Syrinx utvikling • Autonom Dysrefleksi (AD) • Heterotope ossifikasjoner • Behov for hjelpemidler Tilrettelegging

RMS – trykksår • Vurdere trykksårrisiko • Forebyggende tiltak • Avlastning etter faste retningslinjer • Sits • Ernæring • Rusmidler, psykososialt Annette Halvorsen

RMS- tarmproblemer

RMS - Tarm • Nevrogene tarmfunksjonstap ved RMS : - Obstipasjon - Inkontinens tidsbruk, store hjelpe-behov, hjelpemidler, utstyr, angst for lekkasjer …. . STOMILØSNINGER ?

RMS- tarm • Første timer – 6 uker: spinalt sjokk. Paralyse i hele tarmkanalen • Mister viljestyrt evne til tarmtømming. • Nedsatt funksjon i bekkenbunnsmuskulaturen – Sensorisk – motorisk • Nedsatt peristaltikk

Urinveier

RMS - urinveier Blærefunksjonsforstyrrelse ? 1) Overaktiv blære? - Hyperaktiv detrusor - DSD(detrusor sphincter dyssynergi) 2) Blæreparese Retensjon 3) UVI 4) Nyreskade

AD - patofysiologi • Sensorisk input via intakte perifere nerver • Trigger sympaticusaktivitet • Splancnicus vasokonstriksjon • Perifer arteriell hypertensjon

Autonom dysrefleksi

Heterotop ossifikasjon • Beindannelse i bløtvev rundt ledd. • Grunnen til at dette skjer er usikkert. • Symptomer: – Feber, – hevelse i ledd, med nedsatt bevegelighet – Smerter, ved bevart sensibilitet

Syrinx • Progredierende degenerativ prosess med væskefylte hulrom, samt arrdannelse i ryggmargen • Symptomer: økt smerte, nedsatt funksjon.

Tverrfaglig team!

Overordnet langsiktig målsetting • • • Selvstendig Uavhengig Eget husvære Yrkesaktiv Integrert

Til hjelp…. . Paralyzed veterans of america http: //www. pva. org • SCIRE

Til hjelp……… • Serie i Tidskrift for den Norske legeforeningen: Tema ryggmargsskade.

Til hjelp……. • http: //www. elearnsci. org/

SUPER TAKK!