Rust barnehage Med barnet i sentrum RSPLAN BARNEHAGERET

Rustå barnehage - Med barnet i sentrum ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2019/2020 1

Innhold Velkommen til Rustå barnehage Presentasjon av barnehagen Verdigrunnlaget til barnehagen Overganger Nøtteliten Trestubben Aldersdelte grupper Barns medvirkning Omsorg, lek, danning og læring Satsningsområder 2019/2020 Vennskap/sosial kompetanse Trafikksikker barnehage Foreldresamarbeid Planlegging, dokumentasjon Spesialpedagogisk arbeid Barnehagens fagområder Barnehagebasert kompetanseutvikling ansatte Tradisjoner Ansatte Kontaktinformasjon - 3 4 5 6 -7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 -21 22 22 23 2

Velkommen til Rustå barnehage og et nytt barnehageår Barnehagene i Sauda kommune arbeider med utgangspunkt i Lov om barnehager og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I tillegg til Sauda kommunes kommunedelplan for oppvekst og kultur 2015 - 2023 Rammeplanen stiller krav til hva en årsplan skal inneholde, og årsplanen skal vise hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål. Barnehagens mål og aktiviteter knyttes opp mot rammeplanens føringer, sammen med våre verdier. Vi utarbeider ukeplaner/månedsplaner som beskriver konkret hvordan vi arbeider med årsplanen. Vi bygger på FN’ Barnekonvensjon, der alle mennesker er selvstendige og like mye verdt. Vi som jobber i barnehagen er barnas støttespillere, trygge tilknytningspersoner som støtter, stimulerer og oppmuntrer til samspill mellom barna. Vi er bevisst på betydningen av at alle barna skal høre til i felleskapet, og være verdifulle. Les mer om barnehagen på: www. minbarnehage/rusta. no, og Facebooksiden vår https: //www. facebook. com/rustabarnehage/ Visjon Omsorg, lek og læring – en god start 3

Presentasjon av barnehagen Barnehagen består av en småbarnsfløy og en storbarnsfløymed plass ca. 50 barn. Personalet jobber tett sammen i all planlegging. Barnehagens særpreg er at vi har et spennende fysisk miljø, med mange funksjonsrom og barna har daglig medvirkning i forhold til valg av aktiviteter. Småbarnsfløyen består av gruppene blå og oransje i alderen 1 -2 år. Storbarnsfløyen består av gruppene rød, grønn og gul i alderen 3 -6 år. Vi har formingsrom, spillerom, språkrom, kontruksjonsrom, rollelekerom, sanserom, uterom og gang/lesekrok. I tillegg er det et stort allrom med felleskjøkken og god plass til ulike samlinger. Vi ser på det fysiske miljøet i Rustå barnehage som en viktig ressurs, og legger vekt på at rommene skal oppmuntre til selvstendig utforskning. De er fleksible og kan forandres i takt med barnas behov, og er innredet slik at de bidrar til kreativitet, lek og læring. Åpningstider: Mandag - fredag 06. 45 -16. 15 Barnehagen holder stengt julaften og nyttårsaften. Barnehagen stenger kl. 12. 00 onsdagen før skjærtorsdag Vi har fem planleggingsdager igjennom barnehageåret. Disse dagene er barnehagen stengt. For 2019/2020 gjelder følgende datoer: - Onsdag 14 og torsdag 15. august 2019 - Mandag 27. januar 2020 - Torsdag 5. mars 2020 - Fredag 22. mai 2020 Barnet i sentrum Aktiviteter og innhold blir planlagt ut ifra barnets beste 4

Verdigrunnlaget til Rustå barnehage Samhold, respekt og likeverd Rustå barnehage skal være et godt sted å være hvor samhold, respekt og likeverd preger hverdagen Trygghet og trivsel er grunnlaget for at alle skal kunne lære og å utvikle seg. I dette legger vi at alle skal: - Være gode medmennesker med forståelse og respekt for andres følelser Respektere forskjeller og ha en inkluderende holdning overfor alle Tørre å hevde seg på en positiv måte og ta selvstendige valg Lære seg å sette egne grenser Livsmestring og helse I Rustå barnehage har vi barnet i sentrum. For barna i barnehagen vår betyr det: • Alle barn skal oppleve vennskap • Alle får støtte og veiledning i lek og samspill • Hverdagen har en god balanse av aktivitet og ro/hvile • Alle skal bli sett og anerkjent hver dag • Alle skal oppleve mestring 5

Overganger Overgang hjem - barnehage Mål: Trygge barn og trygge foreldre Vi ønsker at barna skal få en så god oppstart som mulig. Det første møtet med barnehagen legger grunnlaget for barnets trivsel. Foreldrene og barnehagepersonalet gir sammen, barnet den beste starten i barnehagen. Vi må gi barnet tid og rom til å bli godt kjent med inne og uteområdet, slik at det vet hvor det skal spise, sove og leke. De første dagene er barn og foreldre sammen i barnehagen. Det er viktig for oss som skal være sammen med barnet i barnehagen at vi lærer om barnets vaner, rutiner og at vi prøver å la de bli så like som råd her. Ellers er det foreldrene som steller, og legger barnet til å sove de første dagene her, mens vi som personal er med og lærer mest mulig om barnet. Etter hvert vil personalet overta mer og mer. Viktig at barna har korte dager i starten. I barnehagen er det trygge voksne som barnet vil treffe hver dag. Den første tiden i barnehagen legger vi vekt på å innarbeide gode rutiner, la barna bli kjent med personalet og andre barn. Å lære om hva som skjer i barnehagen, spennende leker, sanger m. m. gjør at barnet gleder seg til å komme i barnehagen. Våre rutiner er om lag slik: Alle barn blir invitert på et lite besøk i god tid før oppstart i barnehagen. Vi anbefaler at foreldrene er ofte innom på besøk i ute/innetida før oppstart. Dag 1: Alle nye barn og foreldre kommer i barnehagen og er sammen her til og med lunsj. Dag 2: Denne dagen følger en av personalet tett på barnet og foreldrene. Foreldrene sammen med personalet legger barna. Foreldrene er tilstede når barnet våkner. Dag 3: Denne dagen er det personalet som følger barnet tettest. Foreldrene er tilstede, men lar personalet og barnet få mest mulig tid sammen. Foreldrene er med t. om. legging. Er senere tilgjengelig på telefon. Skap gode rutiner for å levere og hente barnet og forsøk å følge disse. Det er forvirrende for barnet dersom foreldrene har tatt avskjed når personalet og foreldrene fortsetter å prate sammen. Videre fram er det viktig å lage gode trygge rutiner for å si «ha det» på morgenen. Barnet må lære at den voksne går, men alltid kommer tilbake! 6

Overganger i barnehagen Punkter som vi ser som gode for overgangen innad i barnehagen Alle barna i barnehagen spiser frokost sammen på kjøkkenet • Barna fra Nøtteliten treffer og blir kjent med personalet på storbarnsfløyen ved for eks. , frokost, utetiden og i storkoret. • Barna kjenner til funksjonsrommene som ligger på storbarnsfløyen gjennom å ha brukt disse i aldersdelte grupper. • På våren får barna fra Nøtteliten dager hvor de er inne på storbarnsfløyen på besøk, dette er for å gjøre dem mer kjent, og at overgangen skal bli lettere. • Det er en overgangssamtale mellom pedagogene på Nøtteliten og Trestubben. • Fellesfeiring av tradisjoner i barnehagen gjør barna kjent med alle i barnehagen • Nye barn som flytter over på Trestubben får tett oppfølging i oppstarten. Dette vil være en trygghetsfaktor for barnet. Overgang mellom barnehage og skole Det siste året i barnehagen får førskolebarna treffe førskolebarna i de andre barnehagene i Sauda. Kommunen har et opplegg som heter «Sammen for inkludering» , opplegget forbereder barna på skolestart gjennom å bli kjent med barn, voksne og skolen. Det siste året i barnehagen er barna mer i aldersdelt gruppe. Disse får flere opplevelser sammen utenfor barnehagen. Dette bidrar til å knytte dem tettere sammen. Felles opplevelser gir samhold. Se egen plan for overgang barnehage-skole på hjemmesiden vår. 7

Nøtteliten 0 -3 år Nøtteliten er vår småbarnsfløy og her jobber det to barnehagelærere og to/tre fagarbeidere. Hver barnehagelærer har ansvar for sin gruppe barn. Kuben: Rommet i rommet. Vi er veldig glad i kubene våre, disse bytter utseende ettersom hva vi bruker de til. Her har barna mulighet til å trekke seg litt vekk og finne roen. De yngste barna i barnehagen ”Å være profesjonelle omsorgspersoner for de yngste barna våre er en ekstremt viktig jobb. Kanskje den viktigste noen kan ha. Hva er det vi driver med og hvilke rettigheter er det barn i barnehagen har? Barnehagepedagogikk er verken tilfeldig eller bevisstløst - det er systematisk arbeid for å ivareta barns rettigheter og perspektiver” – Line Melvold. Vi vil at barna skal ha det trygt i barnehagen, ha de beste voksne og det beste læringsmiljøet de kan få. Arenaer vi arbeider på: • Tilstedeværelse og møteøyeblikk • De yngste barna i lek og samspill • Profesjonelle omsorgspersoner for de yngste barna • Utetid for de yngste Leken: Leken hos oss er preget av herming, og barna opererer ofte i «flokk» - de vil gjøre det samme og leke med de samme tingene. På grunn av denne observasjonen har vi nå fått flere av de samme lekene og ikke så mye forskjellige leker. 0 -2 års alderen kalles «toddlerperioden» (Løkken 2004) Det som kjennetegner barn i denne perioden er at de elsker å være i bevegelse, bruke kroppen sin og tumle rundt sammen med jevnaldrende. Rommene våre er lagt til rette for at de skal få mulighet til dette. Samlingsstund: Hver dag har vi samlingsstund. Vi synger mye og forteller noen eventyr med konkreter. Alle sangene vi synger har vi hånddukker/bamser til. Dette gjør sangene enda kjekkere. Med de aller minste har vi hvilestund i kuben, da slukker vi lyset og har kun lys fra lysslyngen og hører på klassisk musikk. Dette gjør vi for at toddlerene våre skal få roe ned litt og slappe av. Formingsaktiviteter: Den tidligste formen for kreativitet er preget av utforskning, utprøving og sansing. Det viktigste er ikke sluttproduktet men veien dit. Barna skal få kjenne, smake og lukte. De skal få bli kjent med ulike materialer. Barna er de viktigste, de skal bli møtt på sine behov, der de er! Tur/uteaktivitet. Vi ønsker å gå tur hver uke, og ha utelek daglig. 8

Trestubben 3 -6 år Trestubben er vår storbarnsfløy med ca. 35 barn over 3 år. Her jobber tre barnehagelærere og 3/4 fagarbeidere/assistenter. Funksjonsrom: Formingsrom - rom for kreativ utfoldelse og utforskning med ulike materialer Rollelekerom - rom for språk, kommunikasjon, konstruksjon, lek/rollelek, lesing, refleksjon, kreativitet og undring Hakkespetten – rom for bevegelse, språk og kommunikasjon, musikk og danse og drama, lesing i smågrupper. Språkrom - rom for språk og kommunikasjon, lek/rollelek, lesing i smågrupper Konstruksjonsrom – rom for språk, kommunikasjon, konstruksjon, lek/rollelek Språkrom – rom for kommunikasjon, tall, sortering, utforskning og jakten på sammenhenger Regnbuerom - rom for språk, kommunikasjon, konstruksjon, lek/rollelek, lesing, refleksjon, kreativitet og undring Uterom – rom for kommunikasjon, utforskning, nysgjerrighet, undring, mangfold, kroppslighet, kreativitet og undring Lesekrok - Vi har også en egen lesekrok, som blir brukt til avslapning og lesing. Her har barna mulighet til å trekke seg tilbake og finne roen, gjerne sammen med en voksen. Bøkene ligger lett tilgjengelig slik at barna selv kan finne fram bøkene de vil ha. Velgeveggen: I det store vinduet i gangen er «velgeveggen» . Alle barna har hver sin lapp med «sin» farge på. Hver dag når barna kommer tar h*n lappen som henger på plassen sin og henger den opp på velgeveggen. Her kan barnet velge hvilke rom det vil være på. 9

Aldersdelte grupper Blå gruppe Barn født 2017 Hvem er 2 -åringen? - 2 - åringen utforsker verden og sine nye ferdigheter og vil gjerne være selvstendig. Nå begynner barnet å ville gjøre ting selv, for eksempel når det skal spise eller kle på seg. Barnet har også lav frustrasjonsterskel og blir lei seg når de ikke får det til. To åringen kan løpe og hoppe, løfte et bein om gangen en kort stund og gå opp trapper Noen kan hoppe ned fra en lav krakk. De kan vente litt, for eksempel på tur. Rød gruppe Barn født i 2016 Grønn gruppe Barna født i 2015 Hvem er 3 -åringen? Hvem er 4 -åringen: - Står på ett bein i 4 -5 sekunder, og hinke. - Kaste en ball, ta imot en ball med hendene, sparke en fotball ganske bra. - Klippe langs en strek. - Tegner en skisse av et menneske (hodefoting) og enkle tegninger. - Gå opp og ned trapper uten å holde seg fast i noe. - Se at det ligger tre gjenstander på bordet uten å telle dem, men kan telle lenger. - Kjenne sitt navn, alder og bosted - Gjenkjenne noen bokstaver - 4 -åringens evinnelige trang til å spørre og lure på ting; "hvordan ser det ut inni magen til mauren? ", "hvorfor er det mørkt om natta? " - De er verdensmestere som kan og klarer det meste, barn i denne alderen gjerne vil være med å hjelpe til. - 3 åringen skjønner stadig mer av det du sier og er ivrig etter å prate selv. Dette er en aktiv, strevsom og ikke minst morsom alder. Språket er en av ferdighetene som begynner å komme på plass. De kan snakke i setninger med flere ord. Dessuten forstår de mer av verden rundt seg og kan lettere sette ord på den. Treåringen har sterk vilje. De kan kle på seg mange plagg. De kan dekke bordet, og de kan mange farger. En 3 åring kan mellom 900 og 1000 ord De kan leke rollelek. Gul gruppe Barna født i 2014, disse er førskolebarna. Mandag er det turdag. Gruppen drar gjerne på tur til andre barnehager i nærheten, til biblioteket eller er rundt i nærmiljøet. Det blir alltid laget noe varm-mat på tur med bruk av stormkjøkken. Onsdag er det aktiviteter i barnehagen. Her har de skoleforberedende aktiviteter. Barna får en bedre skolestart dersom de er vant til: godt samspill med andre, ansvar og selvstendighet, klare regler og god dagsrytme, anerkjennelse, oppmuntring og utfordringer. Det blir lagt vekt på konsentrasjon og vente på tur. Dette får barna god trening i. Personalet sørger for at barna kan glede seg til å begynne på skolen. Hvem er 5 -åringen? - Kan stå på en fot en kort stund, kan koordinere hender og føtter når de springer. - Kan herme etter bevegelser. - Kan telle til ti - eller enda lenger. - Kan vente på tur. - Bruker lange setninger og fortelle detaljert om noe som har skjedd. - Noen kan skrive navnet sitt, men en og annen bokstav kan ende opp feil vei. Barnet holder blyanten med "voksent grep", det vil si med tommel og pekefinger. - Konstruksjonslek som lego og byggeklosser er populært Rollelek er viktig for 5 -åringer. Det kan være moro med leker som kassaapparat, doktorveske, kjøkkenutstyr osv. “Sammen for inkludering”: Dette er et prosjekt for alle førskolebarna i Sauda. Målet er å gjøre overgangen mellom barnehage og skole så bra og lett som mulig. Barn fra de ulike barnehagene i Sauda vil møtes både i fellesgruppe og delt inn i grupper/klassen de skal på skolen i lag med. Svømmeopplæring: Det er vanntilvenning for alle førskolebarna i Sauda kommune. Det blir fem ganger før jul, der de blir hentet av buss. De voksne som er med barna på svømming har hatt livredningskurs. Det er Fylkesmannen som gir midler til svømmeopplæring. 10

Barns medvirkning Medvirkning handler blant annet om at barnet mestrer å ta initiativ, at de kan planlegge, se seg selv i forhold til andre og regulere følelser og aktivitetsnivå. Vi vil at barna skal få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og utforming av deres egen hverdag. Medvirkning er viktig for at barna skal oppleve felleskap, tilhørighet og at de som individ har en betydning for andre og blir tatt på alvor. Medvirkning handler også om at barna skal lære seg å gjøre opp for seg når en har gjort andre ille, lære seg å inkludere og glede andre. Medansvar er en viktig side ved medvirkning, og medansvar betyr også å ta ansvar for natur og miljø. For barna i barnehagen vår betyr dette at: - Vi skaper trygge rammer for barna i dagen - Vi gjør barna oppmerksomme på at noe skal skje, før det skjer - Barna velger hvilket funksjonsrom de vil være på deler av dagen (velgeveggen) - Vi har fleksible rom som inspirerer til ulik lek og samhandling - Vi lærer barna å gjøre opp for seg, inkludere andre og glede andre - Barna lærer hvordan de kan ta vare på naturen og dyr som lever der - I konfliktsituasjoner lytter vi til barna om hva de mener hva som har skjedd. Vi hører på begge parter i konflikten og vi gir alle mulighet til å forklare seg. Vi lar barna tenke ut muligheter til løsninger. - Vi gjennomfører barnesamtaler med 4 – 5 åringene 11

Omsorg, lek, danning og læring Omsorg er å gi beskyttelse, nærhet og trygghet. Oppmerksomhet, nærhet og innlevelse i samspill er viktig i relasjonen mellom barn og voksne. Barn utvikler følelsen av egenverdi ut fra erfaringer med andre mennesker. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn. Målet vårt er å dekke alle barns omsorgsbehov, noe som er grunnleggende for at de skal utvikle seg til selvstendige og trygge mennesker. Individuell omsorg innebærer at hvert barn opplever at voksne og barn i barnehagen bryr seg om barnet og er interessert i at det har det bra. Danning I Rammeplan for barnehager erstatter begrepet danning i stor grad begrepet oppdragelse. Oppdragelse er en del av danning, men danning er en kontinuerlig, livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egen væremåte og handlinger. Lek og samhandling er forutsetninger for barnets danning. Gjennom lek, utfordringer og vennskap skal hvert enkelt barn utvikle seg med utgangspunkt i sitt eget ståsted, sine ferdigheter og behov. Barna skal medvirke i danningsprosessen ved å støttes, oppmuntres og utfordres på bakgrunn av egne interesser og ferdigheter. De skal stimuleres til å bli nysgjerrige og få lyst til å lære, først og fremst ved å få lov til å være barn. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Oppdragelse og danning skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Lek * Se under satsningsområde Læring Barna lærer gjennom lek, og i det daglige samspillet med andre mennesker. Å leke er å lære. Alle barn skal få oppleve å mestre nye ferdigheter slik at det oppnår den selvstendigheten som er naturlig for alderen. Samtidig er det viktig at barn alltid har noe å strekke seg mot. Dette tilrettelegger vi for ved å gi de ulike aldersgruppene forskjellige opplevelser og erfaring. De eldste barna har behov for andre og større utfordringer enn de mindre barna. Tilrettelegging for vennskap og gode relasjoner er forutsetninger for god læring og opplevelse av mestring. For barna i vår barnehage betyr dette at: - Voksne tar ansvar og leser barnets atferd, er varm, tilstedeværende og tydelig - De voksne anerkjenner barnets sårbarhet og følelser, og behovet for å høre til i felleskapet - Alle barna skal føle seg inkludert og føle seg som en verdifull bidragsyter i felleskapet - De voksne ser når barna har behov for utfordringer - Barna får mulighet til frilek og rollelek og daglige opplevelser som inspirerer til kreativitet 12

Satsningsområde 2019/2020 Språklig kompetanse Lek Mål: Alle barn i Rustå barnehage skal møte et rikt og variert språkmiljø. Der samtale, rim, regler, sang, fortelling, glede og humor er en naturlig del av barnehagehverdagen. Mål: Leken skal ha en sentral plass i barnehagedagen, og lekemiljøet skal tilpasses lik at leken utvikler seg. For barna i vår barnehage betyr det at: Personalet har fokus på språk og språkstimulering. Vi ser at det er viktig for alle barn å få en god språkutvikling og at personalet bidrar til et godt språkskapende miljø. Å fungere godt sosialt henger ofte sammen med evnen til å kommunisere og utrykke seg. Ved å bruke språket sitt kan barna lettere løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Derfor henger dette området sammen med den vektleggingen vi har på sosial kompetanse og lek. For barna i vår barnehage betyr det at: De kan bearbeide inntrykk og bruke opplevelser og uttrykke de gjennom leken. Vi ønsker å ha stort fokus på den frie leken, fordi den er grunnleggende for utvikling av god sosial kompetanse. Slik vil vi jobbe: • Den gode samtalen med barna. • Personalet skal jobbe bevisst i forhold til begrepsinnlæring og bruk av språket i hverdagsaktiviteter som stell, påkledning, måltid, lek, rydding. • Barnelitteratur er lett tilgjengelig på de forskjellige rom for barna, • Sang og musikk, rim og regler og spill. • Ta i bruk dialogisk lesing som metode • Samlingsstund • Personalet vil ta i bruk «Språkløyper» Slik vil vi jobbe: • Arbeide bevisst med voksenrollen i leken • Være bevisst på å hjelpe de barna som trenger det for å komme inn i leken • Støtte barna i utvikling av leken • Gi daglig mulighet for frilek, rollelek og opplevelser inspirerer i leken. 13

Vennskap/sosial kompetanse Forebygging og mobbing i barnehage «Alle skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. » (Rammeplanen kap. 3. ) I det daglige arbeidet legger vi vekt på utvikling av sosial kompetanse gjennom både formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi ser på leken som barnas viktigste læringsarena, og det er barnas interesser som skal danne utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet. Mål: Barnehagen skal skape et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø som hindrer at uheldige mønstre utvikler eller fester seg over tid - strategiplan MOT mobbing i Saudabarnehagene 2013 -2020. For barna i vår barnehage betyr dette at: • Voksne som er varme og setter klare grenser (autoritativ voksenrolle) • Voksne som er bevisst på å bygge relasjoner hver dag • Barna gis mulighet til å etablere vennskap med andre barn i barnehagen • Barna får delta i meningsfylte aktiviteter med jevnaldrende • Hver dag får øvet seg på ferdigheter som å hjelpe, vente på tur, empati, vise omsorg • Voksne er bevisst på å bruke glede og humor i hverdagen • Voksne lærer barna respekt for barn og voksne fra andre kulturer • Barna lærer å løse konflikter • Voksne er tett på I vår barnehage har vi nulltoleranse mot mobbing. Vi ønsker å gjenkjenne/oppdage, følge opp å sette inn tiltak om nødvendig Være sammen Rustå barnehage er en Løvebarnehage, som betyr at både ansatte og barn har blitt enige om å følge Løveloven. Regnbueløeven, en viktig figur som samtaleverktøy, den er bærer av de grunnleggende verdiene i Være sammen. Vi bruker også figurer, temabøker, fortellinger, sanger og samtalebilder fra Være sammen som virkemidler i dette arbeidet. Løveloven I denne sangen lyder det: «jeg skal være meg» , vi ønsker å styrke barnets selvrespekt, men også formidle at barnet har rett til å være seg. Vi skal bry oss om andre og hjelpe når vi kan. Barnet skal lære å ta ansvar, og gi beskjed dersom noen plages. Barnet er likeverdige med oss voksne og skal ha rett til medvirkning. Mål: Barna skal utvikle sin sosiale kompetanse gjennom å kunne formidle og hevde sine ønsker og behov på en god måte, og kunne ta hensyn til andre. 14

Trafikksikker barnehage Digital praksis Vi vil bruke digitale verktøy for å styrke arbeidet med fagområdene, og gi barna innsikt til hvordan det digitale kan bidra med informasjon og inspirasjon. Vi skal bruke digitale verktøy med omhu og det skal ikke dominere arbeidsmåten, men være en del av ett rikt og allsidig læringsmiljø. Personalet skal være aktive sammen med barnet i disse aktivitetene og være bevisst i forhold til tidsbruk og innhold for det enkelte barn og barnegruppe. Barnets alder, modning og ferdighetsnivå skal være ett utgangspunkt i dette arbeidet. Personalet skal følge etiske retningslinjer og anbefalinger fra rammeplan og lovverk i sitt arbeid. 15

Foreldresamarbeid Samarbeid mellom barnehage og hjem Den daglige kontakten er grunnlaget for å bygge opp et tillitsforhold som gir et godt samarbeid mellom foreldre/ foresatte og personale. Personalet skal vise en grunnleggende respekt foreldrene sin kompetanse som foreldre, og den rett og ansvar de har for å oppdra sine barn. Et godt samarbeid mellom foreldre/ foresatte og personalet er viktig, og har betydning for barnet si trivsel og utvikling. Gjennom foreldresamtaler, foreldremøter, månedsbrev og planer får foreldre informasjon og innsikt om barnehagens pedagogiske innhold og eget barns utvikling. Barnehagen tilbyr to foreldresamtaler i året. Våre arenaer for samarbeid Hverdagssamtaler Tilvenning Hjemmesiden vår Foreldresamtaler Foreldremøte høst og eventuelt vår Brukerundersøkelser Tradisjoner og fester i barnehagen Samarbeidsutvalg Barnehagens samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barna sitt hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet er alle foreldre/ foresatte som har barn i barnehagen Samarbeidsutvalget består av tre representanter fra foreldrene, to representanter for personale og en politisk representant. Styrer er sekretær for utvalget. Samarbeidspartnere Samarbeid med skolen Se egen plan for overgang barnehage – skole som ligger på kommunens nettside Eksterne samarbeidspartnere I noen tilfeller samarbeider barnehagen med andre instanser utenfor barnehagen. Dette kan blant annet være PPT, barnevern eller helsestasjon. Studenter Barnehagelærerstudenter ved Universitetet i Stavanger. Lærlinger Av og til har vi lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget som har praksis i barnehagen. Elever En dag i uken har vi elever fra Sauda Videregående Skole, Barne- og ungdomslinjen VG 2 Praksisdeltakere Av og til har vi praksisdeltakere via Nav/Rysteg, som får arbeidspraksis hos oss, ca. tre måneder om gangen. 16

Planlegging, dokumentasjon, vurdering og progresjon Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning (Rammeplan for barnehagen) Planlegging baserer vi på kunnskap om barns utvikling og læring, individuelt og i gruppe, refleksjoner vi har gjort, og dokumentasjon og evaluering/ vurderinger vi har hatt. Dokumentasjon Månedsbrev Pedagogisk leder er ansvarlig for å gi ut informasjon om hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen. I tillegg dokumenterer vi gjennom referater og bilder. Dokumentasjon gir grunnlag for refleksjon og diskusjon i personalgruppen. Hjemmesiden - http: //www. minbarnehage. no/rusta Vi oppmuntrer dere til å følge med på barnehagens nettside. Det gir en god mulighet til å følge med på det som skjer i barnehagen, og gjør det lettere for oss å holde dere orientert. Prosjektarbeid Vi har systematisk bruk av prosjektarbeid, både internt og felles for barnehagene. Prosjektene skal ha tydelige mål, være tidsavgrensete og skal avsluttes med en prosjektrapport, som legges ut på nettsiden. ALLE MED er et kartleggingsskjema alle barnehagene i Sauda bruker. Skjemaet dekker seks utviklingsområder, og gir et helhetlig bilde av barnet og det barnet mestrer. Slik jobber vi med vurdering: • Foreldresamtalen – innspill fra foreldre 1 – 2 ganger pr. år • Foreldresamarbeidet – foreldremedvirkning Daglig og gjennom foreldreråd/ SU • Brukerundersøkelse Hvert annet år • Medarbeiderundersøkelse hvert annet år • Medarbeidersamtale/utviklingssamtale en gang pr. år • Barnesamtaler – etter fast mal 2 ganger pr. år Månedlig: • Pedagogisk dokumentasjon – barns medvirkning • Omsorg – lek – læring • Innholdet i årsplanen • Være sammen Progresjon «Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter» (Fra Rammeplanen kapittel 8). Vi har laget en progresjonsplan for fagområdene tilpasset den enkelte aldersgruppe. 17

Spesialpedagogisk arbeid Barnehagen har et spesialpedagogisk team som består av pedagogiske ledere, barnehagelærere, støttepedagog og styrer. Vi arbeider for at barna skal få den hjelpen de trenger gjennom tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet og evt. spesialpedagogiske tiltak. Vi arbeider med observasjoner og ulike tiltak som for eks. lekegrupper, trening av motorikk, sosiale ferdigheter og språktrening. Vi bruker kartleggingsmetoder og tester som: TRAS – Tidlig registrering av språkutvikling Alle med – observasjonsmateriell til bruk i barnehagene «Alle med» gjøres som en kartlegging av alle barn, som grunnlag foreldresamtaler. Hvis vi er bekymret for språket eller utviklingen på andre områder vil vi ta tester som kan avdekke det vi er bekymret for. Dette skal være en del av det obligatoriske tilbudet for å kvalitetssikre at alle barn får den hjelpen de har krav på, i samarbeid med foreldrene. Vi samarbeider også med PPT, Barnevernet, Barne-og familietamet og Helsestasjonen gjennom jevnlige møter/ barnehagehelseutvalg. Her kan barnehagen søke hjelp til observasjon av hele barnegruppa eller personalgruppa for å kartlegge og gi råd. Barnehagelovens § 20 omhandler taushetsplikt. Personalet har taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13 til 13 f. Vi har også opplysningsplikt til barnevernstjenesten, iht. Barnehagelovens § 21. 18

Barnehagens fagområder Fagområdene i rammeplanen «Fagområdene gjenspeiler området som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold» (Fra innledningen om fagområdene i Rammeplanen). Kommunikasjon, språk, tekst Barna skal få en positiv selvoppfatning og økt selvtillit gjennom språklig mestring • • • Sang, rim og regler Høytlesning hver dag Samlingsstund Bruk av Språkrom, Snakkepakken og Språksprell Avanserte regelleker Samtale i de daglige situasjoner Bruk av Smartboard og I-pad Tekstskaping Møte med bokstaver og tallsiffer Lesestund på biblioteket Samtale og dramatisering i smågrupper Kropp, bevegelse, mat og helse Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kropslig mestring og sunt kosthold • • • Gå turer i nærmiljøet/skog og mark Hoppetau/paradis, Faste turdager Bruke uteområdet, steiner, klatrestativ/trær Sykling og skigåing Fokus på et variert og sunt kosthold Gode hygienerutiner i hverdagen Førstehjelp i barnehagen Vanntilvenning for førskolegruppen Lære om sansene og kroppens funksjoner Natur, miljø og teknologi Barna skal lære å iakta, under seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i naturen • Samtale om hvordan vi tar vare på natur og dyr • Enkle fysikk- og kjemiforsøk ute og inne • Besøke gård/skog • Oppleve glede ved å være i naturen, utvide turområdene • Undring omkring, hvorfor er naturen så viktig for oss, hvordan tar vi vare på den og rydde etter oss osv. • Få kjennskap til årstidene • Erfaring med snø, is og vann • Ta vare på naturen, plukke søppel • Få kunnskap om dyr og dyreliv, planter og planteliv • Dyrke egne blomster/grønnsaker og høste av naturen nøtter/bær Antall, rom og form Barna skal oppleve glede med, og lyst til å utforske ulike tall og form • Være med å sortere/rydde • Utforske tall, bokstaver og former, for eks. ved bruk av navnelapper, mattekassen, spill • Dekke bordet, matlaging, måling/vekt • Av- og påkledning • Øve tall, bokstaver og andre symboler gjennom lek, samtale og undring • Bruk av matematiske begrep i hverdagen slik som sirkel, trekant, kvadrat, rektangel m. m. • Sortering etter begreper, tynn/tykk, lang/kort Nærmiljø og samfunn Barna skal få delta i fellesskap gjennom opplevelser og erfaringer, og få mulighet til å medvirke • Overgang barnehage – skole (6 treffpunkt gjennom året) • Turer i nærmiljøet/besøke skole, sentrum, se hvor barna bor • Markere samefolkets dag • Trene på trafikkregler • Bli kjent med alle i barnehagen, alle barn og alle voksne • Felles arrangement i barnehagen: samling, kor, felles måltid, feiring av høytider/helligdager • Markere barnehagedagen • Plukke søppel i nærmiljøet • Fokus på likeverd og likestilling Kunst, kultur og kreativitet Barna skal utvikle sin følsomhet til å lytte, iakta og uttrykke seg gjennom ulike kunstformer • • • Musikalske opplevelser, bevegelsessanger, dans, drama, bli kjent med tradisjonelle sanger Bruk av instrumenter i musikksamlinger Kreative hverdags-aktiviteter: klippe, lime, tegne, male, bygge, bruke playdoh, nabbe m. m. Teaterforestillinger Møter med internasjonal kultur Få utforske ulike materiell/gjenbruk Etikk, religion og filosofi Barna skal få tilegne seg verdier som er grunnleggende i samfunnet • Markere merkedager, høytider og tradisjoner • Holdningsskapende arbeid mot mobbing • Lese og samtale om ulike kulturer/bli kjent med. • Jule- og Påskevandring for førskolebarna • Feire bursdagsbarn • Fokus på filosofering/undring sammen med barna • Demokratiske prosesser: la barna bli kjent med at deres mening har betydning 19

Barnehagebasert kompetanseutvikling ansatte Regional ordning for kompetanseutvikling- Rekom 2019 – 2022. , er et av virkemidlene som skal sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet i tråd med rammeplanen. Barnehagen skal utvikle sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebaserte prosjekter og utviklingsarbeid. Endel av utviklingsarbeidet vil foregå felles interkommunalt, plan for kompetanseutvikling, kurs / planleggingsdager, og noe vil foregå internt i barnehagen, blant annet på personalmøter og avdelingsmøter, samt gjennom kollegaveiledning og daglig arbeid. FOKUSOMRÅDE Prioritert delområde i Rustå 2019/2020 MÅL TILTAK PEDAGOGISK LEIING Pedagogisk relasjonskompetanse Forebygge psykososiale vansker Sikre at alle ansatte har samme forståelse Alle ansatte tar ansvar for gode samspillsrelasjoner, og møter det enkelte barnet med varme og inkluderende holdningautoritativ Pedagogisk analyse Organiseringskompet anse Sikre at alle barn får et godt læringsmiljø, forutsigbarhet og trygge rammer. Skape positivt klima, fysisk nærvær, tilstedeværende, vennlighet, respektfull atferd Systematisk vurdere, analysere og reflektere over barnas læringsmiljø etter LP- modellen, fokus på samspillsrelasjonene. Forutsigbare rammer og struktur på alle hverdagssituasjonene i barnehagen, overganger, positivt læringsmiljø 20

INKLUDERENDE MILJØ FOR OMSORG, LEK, LÆRING OG DANNING Lek Alle barna skal oppleve vennskap, samhold, mestring og glede Ha fokus på voksenrollen i barnas lek og et godt lekemiljø, både utforming og det sosiale miljøet barn Språkstimulerenede miljø Barna skal oppleve et rikt og variert språkmiljø som støtter opp om god språklæring Fokus på samtalen voksen-barn Dialogisk lesing Systematisk ta i bruk verktøyet «spåkløyper» Litteratur Barna skal få begynnende digital kompetanse i barnehagen Ansatte får økt kunnskap om bruk av digitale verktøy HOLDNINGSARBEID verdigrunnlag Samhold, respekt og likeverd Miljøet i barnehagen skal være preget av relasjonsbygging og inkludering, der hvert barn er en betydningsfull deltaker i fellesskapet. Nærværende vaksne, både fysisk og mentalt Fokus på vennskap, både bygging og vedlikehold, hver dag Bevisst kommunikasjon, perspektivtaking og evne til å se og speile TVERRFAGLIG ARBEID – TIDLIG INNSATS Fange opp Følge opp BTI – betre tverrfaglig innsats Kvalitetssikre en helhetlig og koordinert innsats uten oppfølgingsbrudd. Tiltaksplaner Bevisst bruk av smågrupper Struktur, rutiner, plassering Det fysiske miljøet. 21

Tradisjoner og arrangementer i barnehagen I barnehagen vår markerer vi ulike høytider og tradisjoner med fest: • Lucia – Vi får besøk av foreldre tidlig på morgenen, alle barna går Lucia – tog og deler ut ”lusekatter” etterpå. • Nissefest – I desember arrangerer vi nissefest i barnehagen. Barna kan komme i røde klær, vi får nissebesøk, synger julesanger, spiser grøt og julekaker felles på kjøkkenet. • Julevandring – førskolebarna får være med på en dramatisering av juleevangeliet • Karneval – feirer vi i februar, vi kler oss ut, har fellessamling med fokus på alle, dans og ” katta i sekken” • Samenes dag – vi markerer dagen med felles samling og samisk mat • Påskefrokost – en av de siste dagene før påske inviterer vi foreldre og søsken til påskefrokost • Påskevandring – førskolebarna får være med på en dramatisering av påskens sentrale hendelser • Aktivitetsdag - Vi har mange forskjellige aktiviteter ute tilpasset alle aldre, premieutdeling til alle • 17. mai – Barna, foreldrene og noen av personalet går i det vanlige 17. mai-toget i sentrum under barnehagens fane – foreldrene er ansvarlige • Sommerfest – I Juni arrangeres det felles sommerfest ute med felles korsang og kakebord. Foreldrene er medarrangør. Ansatte i Rustå barnehage Marit Helen Hølland Elisabeth Garstad Bente Elin B. Solland Bente Haraldsen Nina Sandvik Tonje Åbø Kjellaug J. Djuve Maria Bokn Montoya Kari Birkeland Linda Farkas Siri R. Haugland Siv Hege Ask Siv Lena Løken Lena Åbø Wiersen Tone Anita Molla Styrer Pedagogisk leder Barnehagelærer Fagarbeider Fagarbeider Assistent Ressurspedagog Assistent Renholder 22

Kontaktinformasjon – Rustå barnehage Rustå 29 4200 Sauda Telefon: Storbarnsfløy, Trestubben: 974 25 345 477 57 826 Småbarnsfløy, Nøtteliten: 482 13 362 Send oss e-post: rusta. barnehage@sauda. kommune. no Hjemmesiden vår: www. minbarnehage. no/rusta Styrer: Marit-Helen Hølland Telefon kontor: 52782754/92250904 23