Rt 2004 s 1092 reinbeitedommen Kongen kan gjre

Rt 2004 s 1092 reinbeitedommen • ”Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid, når dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller gjenvekst. Kongen kan også i andre tilfelle gjøre vedtak om freding av nærmere bestemte områder når særlige hensyn tilsier dette. ”

Prøvingsrett for kompetansebetingelse – men tilbakeholden • I utgangspunktet vil den nærmere vurderingen av om « særlige hensyn » foreligger, være et [rettsanvendelses]skjønn som domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve, jf. blant annet Rt-19951427. Vedtaket vil i stor grad måtte bygge på en avveining av reindriftsfaglige og landbruksfaglige hensyn, basert på lokalkunnskap og konkrete observasjoner. Et sentralt spørsmål vil her være hvilke virkemidler som konkret er mest egnet til å oppnå målet – å redusere konflikten – vurdert opp mot ulempene som påføres de berørte. Dette er avveininger domstolene normalt vil være lite egnet til å foreta.

Rt 1995 s 20 tvangssprøyte • Det kan etter min mening ikke være tvil om at denne tvangsmedisineringen var uhjemlet. Riktignok beror politiets grunnlag for maktbruk ved arrest og andre tjenestehandlinger til dels på sedvane, jf forutsetningen om dette i politiinstruksens § 3 -2. Men det er her snakk om en maktanvendelse som innebærer en inngripende integritetskrenkelse, og det er en handling som faller utenfor de tradisjonelle politihandlinger. Legalitetsprinsippet tilsier at det må kreves hjemmel i lov for at en slik tjenestehandling skal være akseptabel. Slik lovhjemmel finnes ikke.

NOU 2004: 6 kapittel 5 Mellom effektivitet og personvern • Grensen mellom faktiske handlinger og normer er på ingen måte klar, men mye av politiets virksomhet må trolig sees på som faktiske handlinger. Av den grunn kan det reises spørsmål om legalitetsprinsippet får anvendelse for politiets faktiske virksomhet. Alle de sentrale hensyn som begrunner legalitetsprinsippet – folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet og rettsstatsprinsippet – slår til med samme styrke overfor normeringer og faktiske handlinger dersom disse medfører inngrep i borgerens rettsfære.

Antall ansatte • • Høyesterett – 19 dommere (2009) Lagmannsrett – 160 dommere Tingrett – 368 dommere Tingrett – dommerfullmektig 164 Høyere saksbehandler off. adm ca. 22. 000 Lavere saksbehandler off. adm ca. 22. 000 Antall offentlig ansatte: Runder snart 1 mill

Rt 2007/257 (Trallfa) Sammensmelting av kompetansebetingelse og kan-skjønn ”det er vanskelig å se at kriteriet « særlige grunner » får noen selvstendig betydning som materiell kompetansebetingelse ved siden av det frie skjønn, og finner oppdelingen kunstig. Når avgjørelsen beror på om det etter en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken er en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, faller vurderingen sammen med hva en avveining etter fritt skjønn må gå ut på, slik at « særlige grunner » blir en betegnelse på avveiningsresultatet. ”

Rt 2008 s 681 (Sterke menneskelige hensyn) • ”Den foreslåtte ordlyd isolert sett må forstås slik at oppholdstillatelse på humanitært grunnlag skulle gis etter forvaltningens frie skjønn. Det følger av første ledd at særlig tilknytning til riket eller særlig sterke menneskelige hensyn skulle tillegges vekt som en del av « kan-skjønnet » . ”