Rindal kommune 2018 Mre og Romsdal fylkeskommune plan

Rindal kommune 2018 Møre og Romsdal fylkeskommune plan og analyseavdelinga april 2018

Innhald § § § Kommunebeskriving – Slide 3 og 4 Demografi – Slide 5: Folketalsveksten i Møre og Romsdal, kart – Slide 6: Folketilvekst på grunnkretsnivå, kart – Slide 7: Folketal – Slide 8: Folketal, barn og ungdom – Slide 9: Folketalsvekst etter type – Slide 10: Fødselsoverskot – Slide 11: Fødslar, del av folketal – Slide 12: Folketalspyramide – Slide 13: Tal personar 67 år og eldre – Slide 14: Forsørgarbyrde – Slide 15: Del 80 år og eldre – Slide 16: Innvandring etter region – Slide 17: Innvandring etter land – Slide 18: Innvandring etter alder – Slide 19: Kvinner per 100 menn, 20 -39 år Næringsstruktur og sysselsetting: – Slide 20: Sysselsettingsendring, kart – Slide 21: Sysselsetter arbeidsstad, indeksert (1986=100) – Slide 22: Arbeidsplassdekning, kart – Slide 23: Endring i arbeidsplassdekning – Slide 24: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter innpendling – Slide 25: Inn- og utpendling, hovudstraumar etter utpendlng – Slide 26: Inn- og utpendling etter næring Rindal kommune • • • Næringsstruktur og sysselsetting (forts. ): – Slide 27: Største utpendlingskommune – Slide 28: Årleg vekst i folketal og sysselsetting – Slide 29: Næringsstruktur, kart – Slide 30: Næringsstruktur i kommunen – Slide 31: Næringsstruktur etter kjønn – Slide 32: Sysselsetter næring og sektor Vidaregåande utdanning – Slide 33: Elevar etter utdanningsprogram – Slide 34: Elevar etter vidaregåande skole – Slide 35: Gjennomføring, alle utdanningsprogram – Slide 36: Gjennomføring, etter utdanningsprogram Folkehelse, barnehage og sjukeheim – Slide 37: Median bruttoinntekt – Slide 38: Utdanningsnivået 16 år og eldre – Slide 39: Utdanningsnivået 16 år og eldre, fordelt på kjønn – Slide 40: Tal barn i barnehagar og del barn i private barnehagar – Slide 41: Tal plassar på sjukeheimsavdelingar Bustadar og hushald – Slide 42: Tettleik av bustadbygg og fritidsbygg, kart – Slide 43: Hushald etter type – Slide 44: Bustadar etter type – Slide 45: Igangsette og fullførte bustadar Kommunal planlegging – Slide 46: Tal på oppstartsvarsel for plansaker Berre offentlege kjelder blir brukt i presentasjonen 2

Kommunebeskriving Demografi I januar 2018 var folketalet i Rindal 2 039, det er ei endring på 13 personar eller 0, 6 prosent frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2017 blei det fødd 23 barn samstundes som det dødde 16 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 7. Samanlikna med 2016 var talet på fødde 19, dødde 17 og fødselsoverskotet 2. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sidan 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2016 på 2 personar. Det er høgare enn året før, med ei endring på 13 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande, men no er talet innvandrarar til fylket lågare enn tidligare, samstundes som talet som utvandrarar aukar. Nettoinnvandringa til Rindal var på 5 personar. Det er 6 personar høgare enn året før. Det siste tiåret har folketalet i kommunen sunke med 6 personar, som er ei endring på -0, 3 prosent. Av dei 36 kommunane i fylket kjem kommunen på 27. plass i befolkningsutvikling i perioden. Folketalsutviklinga handlar om meir enn berre vekst eller nedgang i folketalet. Samansetninga av befolkninga er svært viktig for utviklinga, og ikkje minst for korleis det offentlege skal dimensjonere sitt tenestetilbod. Per 1. januar 2018 hadde kommunen 472 barn og unge under 20 år, noko som tilsvarar 23, 1 prosent av befolkninga. Talet på personar 67 år og eldre i befolkninga var 440 og utgjer 21, 6 prosent. For fylket er delen barn og unge på 24, 1 prosent, medan andelen eldre er 16, 6 prosent. Talet kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20 -39 år har vore lågt i Møre og Romsdal samanlikna med dei andre fylka i lengre tid. I 2018 er det 90, 7 kvinner i aldersgruppa 30 til 39 år per 100 menn i Møre og Romsdal, medan det i Rindal er 88, 8. Rindal kommune Kjelde: SSB 3

Kommunebeskriving Utdanning Den nasjonale utviklinga er at stadig fleire tek høgare og lengre utdanningar, og kvinner i særleg grad. Utdanningsnivået i befolkninga viser kor mange som har kva som deira høgaste fullførte utdanning. På landsbasis har 26, 5 prosent av befolkninga grunnskole, 40, 6 prosent vidaregåande skule eller fagskule, 23, 4 prosent kort høgare utdanning (inntil 3 år) og 9, 5 prosent har lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Rindal er fordelinga 26, 0 prosent med grunnskole, 55, 2 prosent med vidaregåande skule eller fagskule, 16, 1 prosent med kort høgare utdanning og 2, 7 prosent med lang høgare utdanning. Dei siste ti åra har utviklinga vore -9, 4 prosentpoeng for grunnskuleutdanning, 5, 0 prosentpoeng for utdanning frå vidaregåande skule og fagskule, 3, 3 prosentpoeng for kort høgare utdanning (inntil 3 år) og 1, 1 prosentpoeng for lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Møre og Romsdal er det fleire som vel yrkesfaglege enn studiespesialiserande studieretningar når dei startar på vidaregåande skule. Av 2011 -kullet i fylket gjennomførte 64, 7 prosent av dei som starta på yrkesfag utdanninga si, medan 89, 1 prosent av dei som starta på studiespesialiserande studiar same år gjennomførte den. Inntekt er eit viktig tema knytt til levekår. Ofte nyttar ein median som sentralitetsmål når ein ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i talrekke som er rangert (summen av dei to delt på to om det er partal). På denne måten blir ikkje sentralitetsmålet påverka av ekstremverdiar på same måte som gjennomsnitt kan bli. I 2016 var brutto medianinntekt i Rindal 351 200 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 370 600 kroner i 2016 og i Noreg var den 380 200 kroner. Sysselsetting Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarknaden. Den sterke folketalsauka som fylket har opplevd har vore eit resultat av arbeidsinnvandring, samstundes som vi i liten grad ser tilflytting til stader som ikkje har hatt eit arbeidsmarknad med god utvikling. I Rindal var det i alt 871 sysselsette som hadde arbeidsstaden sin i 2017. Endringa i perioden 2016 til 2017 var på 0, 2 prosent. Det er den 19 sterkaste utviklinga av dei 36 kommunane i fylket. Av dei sysselsette i kommunen arbeider høvesvis 75 i jordbruk, skogbruk og fiske, 275 i sekundærnæringar, 200 i sørvisnæringar, 34 i off. adm. , forsvar og sosialforsikring, 41 i undervisning, 221 i helse- og sosialtenester og 15 i personleg tenesteyting. Merknad til sysselsettingstala: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har ein stor del av dei tilsette ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i Trondheim i 2017. Dette medfører at sysselsettingstala, særleg innan utdanning i statleg sektor, er underrapporterte – både for Ålesund og fylket samla. I tillegg til å påverke talet på og utviklinga i sysselsettinga påverkar dette også pendlarstatistikken. Anslagsvis er det om lag 250 personar som er omfatta av denne feilen. Rindal kommune Kjelde: SSB 4

Demografi Rindal kommune Kjelde: SSB 5

Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 2012 til 2017 Rindal kommune Kjelde: SSB 6

Demografi Rindal kommune SSB sine framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) og MMM 0 (ingen nettoinnvandring) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB 7

Demografi Rindal kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB 8

Demografi Rindal kommune Kjelde: SSB 9

Demografi Rindal kommune Kjelde: SSB 10

Demografi Rindal kommune Kjelde: SSB 11

Demografi Rindal kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB 12

Demografi Rindal kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB 13

Demografi Rindal kommune Definisjon av forsørgarbyrde for eldre: Forholdet mellom tal personar i aldersgruppa 20 til 66 år (yrkesaktive) og tal eldre personar 67 år og eldre (yrkespassive). SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB 14

Demografi Rindal kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane. Kjelde: SSB 15

Demografi Rindal kommune Kjelde: SSB 16

Demografi Rindal kommune Kjelde: SSB 17

Demografi Rindal kommune Kjelde: SSB 18

Demografi Rindal kommune Kjelde: SSB 19

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Kjelde: SSB 20

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. Kjelde: SSB, Panda 21

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Kjelde: SSB 22

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. Kjelde: SSB 23

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Kjelde: SSB 24

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Kjelde: SSB 25

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. Kjelde: SSB 26

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Kjelde: SSB 27

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Det var ei endring i datagrunnlaget for sysselsettingstal frå 2015. Det gjer at tala frå før 2015 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2015 og seinare. Kjelde: SSB, Panda 28

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Kjelde: SSB 29

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. Kjelde: SSB 30

Næringsstruktur og sysselsetting Rindal kommune Sekundærnæringar: Industri, bygg og anlegg og kraft og vassforsyning. Sørvisnæringar: Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel og finans- og forretningsmessig tenesteytring. Kjelde: SSB 31

Vidaregåande utdanning Rindal kommune Kjelde: SSB 32

Vidaregåande utdanning Rindal kommune Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per mars 2018. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 33

Vidaregåande utdanning Rindal kommune Elevar busett i kommunen med ungdomsrett, per mars 2018. Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 34

Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 2011 -kullet Rindal kommune Alle utdanningsprogram *KG 01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure Kjelde: SSB 35

Vidaregåande utdanning Gjennomføring i vidaregåande etter heimkommune, 2011 -kullet Studieførebuande utdanningsprogram Rindal kommune *KG 01: Stordal, Midsund, Sandøy, Halsa og Aure Yrkesfagleg utdanningsprogram Kjelde: SSB 36

Folkehelse, barnehage og sjukeheim Rindal kommune Kjelde: SSB 37

Folkehelse, barnehage og sjukeheim Rindal kommune *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i. e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. Kjelde: SSB 38

Folkehelse, barnehage og sjukeheim Rindal kommune *Befolkninga er her rekna som dei som er 16 år og eldre, i. e. etter grunnskole. Fagskole er inkludert i vidaregåande skole. Kjelde: SSB 39

Folkehelse, barnehage og sjukeheim Rindal kommune Kjelde: SSB 40

Folkehelse, barnehage og sjukeheim Rindal kommune Kjelde: SSB 41

Bustadar og hushald Rindal kommune Kjelde: SSB 42

Bustadar og hushald Rindal kommune Kjelde: SSB 43

Bustadar og hushald Rindal kommune Det var ei endring i datagrunnlaget frå 2012. Det gjer at tala frå før 2012 ikkje er direkte samanliknbare med tala frå 2012 og seinare. Kjelde: SSB 44

Bustadar og hushald Rindal kommune Kjelde: SSB 45

Kommunal planlegging Rindal kommune Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 46