Rettslig bevisteori Anders Lvlie Formlet med rettslig bevisteori

Rettslig bevisteori Anders Løvlie

Formålet med rettslig bevisteori Kunnskap om hvordan jurister går frem eller bør gå frem når de tar stilling til påstander om forhold som har rettslig betydning. Altså: Kunnskap om kunnskap = Begrunnet sann tro om begrunnet sann tro

Fremdrift, høsten 2016 • • • ti. 30. aug. ti. 6. sep. ti. 13. sep. ti. 20. sep. ti. 27. sep. ti. 4. okt. ti. 11. okt. ti. 18. okt. ti. 25. okt. ti. 1. nov. 08: 15– 10: 00 presentasjon av faget 08: 15– 10: 00 bevisbedømmelse – bevisteorier 08: 15– 10: 00 bevisbedømmelse – hist. og sakk. 08: 15– 10: 00 bevisbedømmelse – domsanalyse 10: 15– 12: 00 vitnepsykologi v/ U. Stridbeck 08: 15– 10: 00 bevisrett – beviskrav mv. 08: 15– 10: 00 bevisrett – bevisrettens grunner 08: 15– 10: 00 sammendrag/manduksjon

Opplegget, høsten 2016 Forelesninger * repetisjon * pensumgjennomgang * nokså fritt Domsanalyse * gi lapp i pausen Oppgaver * se sensorveiledninger Praksis * se strpl. § 31 annet ledd: “Bare protokollføreren har adgang til å overvære rådslagningen og stemmegivningen om ikke rettens leder gir særlig tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske utdanning eller av liknende grunner ønsker å være til stede. ” * se tvl. § 19 -3(? ).

I hvilken rekkefølge bør man lese pensum? 1) Løvlie: ”Det rettslig funksjonelle faktabegrepet” (kapittel 3) 2) Løvlie: Om fenomenkategorier og epistemologi/kunnskapsteori (s. 43– 88) - Det kan være til hjelp å benytte en mer detaljert innholdsfortegnelse. Se: http: //www. gyldendal. no/Faglitteratur/Jus/Juridiske-fag/Rettslige-faktabegreper 3) Løvlie ”Fastsettelse av strafferettslige fenomener” ( kapittel 4. 3) 4) Kolflaath: ”Bevisbedømmelse i praksis” 5) Løvlie: ”Teorier om faktafastsettelse” (kapittel 4. 4) 6) Magnussen, Svein: ”Årsaker til feilhukommelse og mottrekk”, 7) Løvlie, Anders: ”Det rettslig formelle faktabegrepet” (kapittel 5) 8) Strandberg, Magne: ”Overvektsprinsippet og sannsynlighetskravets egenskaper” 9) Torgersen, Runar: ”Bør adgangen til bevisavskjæring i straffesaker utvides”

Fagets bakgrunn Bevisbedømmelse er praktisk for jurister, men tematiseres ikke i alminnelig rettslig metodelære – Hvorfor? 1) Generell kunnskap bør komme forut for rettsstudiet 2) Allminnelig kunnskap har man – unødvendig å undervise i 3) Informasjon om faktiske forhold er lett tilgjengelig – kast derfor ikke bort verdifull tid som kan brukes til å lære skikkelig juss 4) Uetisk å lære bort overtalelsesteknikker Twining, Taking facts seriously

e

Fagets bakgrunn ”So obvious are most of the considerations above presented, so much in the way of everybody´s observation, that, under the name of instruction, they have scarce any pretension to be of any use. But, what a man has had in his mind, he has not always at hand at the very moment at which it is wanted: what conveys no instruction, may serve for reminiscence (The act or process of recollecting past experiences or events)” Betham, Rationale of Judicial Evidence

Fagets bakgrunn John Henry Wigmore (1863– 1943)

Fagets bakgrunn Wigmore – tankekart

Avgrensning – fakta vs. juss Fakta i juss Juss i fakta Løvlie kapittel 4. 7 ( - ikke pensum)

Avgrensning – fakta vs. juss Syllogisme: • Alle X er Z • X • Z Løvlie, punkt 2. 3. 3. 6. 2 ”Rettsanvendelsessyllogismen”: • Alle x gir rettsvirkning z • X • Z Løvlie, kapittel 3

Avgrensning – fakta vs. juss Poenget: Fakta defineres funksjonelt Det rettsregelen etterspør og knytter rettsvirkninger til – det som har funksjonen fakta for rettsregelen. Merk: Rettslig bevisteori defineres tradisjonelt metodisk Hvordan rettsandvendere - metodisk - går eller bør gå frem når de tar stiling til påstander om fenomener i verden

Avgrensning av faget – fakta vs. juss Påstander om faktiske forhold omhandler: • Ytre fenomener – som steiner og skog • Indre fenomener – som bevissthet og hensikt • Institusjonelle fenomener – som penger og ekteskap

Avgrensning av faget – fakta vs. juss ”Undertiden smelter faktabedømmelser og de rettslige overveielser helt sammen. Det er ofte tilfelle når man tar standpunkt til skjønnsmessige subsumsjoner. Spørsmålet er f. eks. om mangler ved en salgsgjenstand er «vesentlige» slik at kjøpet kan heves. Her vil som regel undersøkelsen av hvilke mangler gjenstanden har, og vurderingen av hvilke krav til vesentlighet som skal stilles, ikke være to adskilte tankeprosesser. Begge deler foregår normalt samtidig. Og ofte beror avgjørelsen på en intuitiv helhetsbedømmelse, slik at man ikke etterpå kan gjøre nøyaktig rede for hvilke egenskaper ved gjenstanden som var bestemmende for avgjørelsen” Eckhoff, Rettkildelære 5. utg. s. 34

Rettslige betingelser for faktafastsettelsen • Rettslig faktafastsettelsen er underlagt særlige regler om 1) bevisføring, 2) bevisvurdering og 3) beviskrav.

Rettslige betingelser for faktafastsettelsen • Rettsanvendelsen handler om forholdet mellom faktum og rettsregler • Bevisføringen handler om i hvilken utstrekning bevis benyttes og kan benyttes • Bevisbedømmelsen handler om forholdet mellom bevis og faktum • Beviskravet er bindingen mellom bevis og faktum

Sentrale begreper I – bevis Bevis – faktiske forhold som peker ut over seg selv En klassisk psykologisk definisjon av bevis er: «[A]ny matter of fact, the effect, tendency, or design of which, when presented to the mind, is to produce a persuasion concerning the existence of some other matter of fact. A persuasion either affirmative or disaffirmative of its existence. » Bentham (1827) En epistemisk/kunnskapsteoretisk definisjon vil i tillegg kreve at erfaring legges til grunn for fastsettelsen av bevisenes relevans, omfang og styrke. Haack (2003)

Sentrale begreper I – prinsippet om fri bevisvurdering • Frihet fra: legale bevisregler • Frihet til: valg av metode og fastsettelse av bevisverdi • Frihetens grenser: Prinsippet om sannhetssøken

Sentrale begreper I – rettslig bevisvurdering Om bevisvurderingen: «Den faller i to ledd: Innsamlingen av konkrete bevisdata (vitneforklaringer, blodspor, raderingsmerker), og bearbeidelsen av disse bevisdata ved hjelp av erfaringssetninger f. eks. av psykologisk, økonomisk eller rettsmedisinsk natur. » Andenæs (1943)

Sentrale begreper I – rettslig bevisvurdering Om bevisvurderingen: «Den faller i to ledd: Innsamlingen av konkrete bevisdata (vitneforklaringer, blodspor, digital informasjon), og bearbeidelsen av disse bevisdata ved hjelp av erfaringssetninger f. eks. av psykologisk, økonomisk, teknisk eller rettsmedisinsk natur. » Andenæs (1943, rev. 2014)

Sentrale begreper I – rettslig bevisvurdering Erfaringssetninger om digitale data. Betydningen av kontakt mellom mobiltelefoner: ”I forhold til A har det for øvrig svært liten bevisverdi at det eventuelt i hans telefon … har befunnet seg forskjellige simkort. Det er alminnelig kjent at det særlig i nordafrikanske miljøer er helt ordinært at mobiltelefoner lånes bort til andre som benytter egne simkort ved tekst og tale. ” Anført for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, sak av 4. mars 2010.

Sentrale begreper I – rettslig bevisvurdering Bevisvurderingen – en helhetsvurdering «Bevisbedømmelsen beror ofte på en vurdering av flere momenter som hver for seg kan ha ulik bevisstyrke. Det kreves ikke at hvert enkelt moment skal være bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge det etter en samlet vurdering av momentene ikke er rimelig tvil om konklusjonen. » Rt. 2005 s. 1353 avsnitt 14

Sentrale begreper II 1) Rettsfakta – faktiske forhold med direkte relevans for om en rettsregel kommer til anvendelse 2) Bevisfakta – faktiske forhold som indikerer et rettsfaktum 3) Bevisdata – faktiske forhold som det sluttes fra

Sentrale begreper II 4) Bevistema – det som skal bevises 5) Bevisvurdering – hvordan man begrunner holdbarheten til påstander om bevistema 6) Beviskrav – hva kreves av bevis for å legge en påstand om rettsfaktum til grunn for en dom • I straffesaker retter beviskravet seg mot rettsfakta som sådan, se for eksempel Rt. 2004 s. 1063 avsnitt 9: «[D]et [er] bare er rimelig tvil om de deler av faktum som har direkte betydning for vurderingen av tiltaltes skyld … som kan lede til at beviskravet ikke anses oppfylt. At det i en straffesak kan være tvil om enkelte deler av det faktiske hendelsesforløp som ikke har direkte betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet, vil være en helt normal situasjon. »

Sentrale begreper III Faget omhandler tre grunnleggende nivåer: 1) Ontologisk/aletisk – det som er 2) Epistemisk/kunnskapsteoretisk – det vi har grunn til å tro 3) Psykologisk – det vi tror 237) Se nærmere Kolflaath Bevisbedømmelse – sannsynlighet eller fortellinger? s. 281 (k s.