Rettskilder til fots Avslutning 21 august 2020 Anders

Rettskilder til fots Avslutning 21. august 2020 Anders Løvlie, førsteamanuensis Institutt for offentlig rett

• Opplegget: I: Generelt om rettskildelære. II: Erfaringer gjort denne uken om det å studere. III: Litt om oppgaveløsing. IV: Forslag til oppgaveløsning.

I: Generelt om rettskildelære

• Læringsmål: «Anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk, selvstendig og etisk måte»

• Definer rettskilde: § «Et grunnlag vi bygger på når vi tar standpunkt til rettsspørsmål» • Vi har undersøkt: § Lover og lovtekst § Lovforarbeid § Høyesterettsdommer § Litteratur (lærebøker) § Verdivurderinger (reelle hensyn)

• Lov og lovtekst • Relevans, jf. Grunnloven §§ 2, 49, 76 flg. • Loven er utgangspunkt og har stor betydning på lovregulerte områder • Forholdet til individuelle normer (avtale/kontrakt) § Loven trumfer eller viker § Forbrukerkjøpsloven er tvingende (preseptorisk) i favør av kjøper, jf. § 3 første ledd: «Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere forbrukeren enn det som følger av loven her. » § Sameieloven er fravikelig (deklaratorisk), jf. § 1 annet ledd «Føresegnene gjeld så langt ikkje anna fylgjer av avtale eller serlege rettshøve. »

• Oppbygging av lover • Innledes gjerne med • Formål • Virkeområdet • Definisjoner • Se for eksempel sameieloven § 1 første ledd: «Lova her gjeld der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal. » • Men ikke alltid pedagogisk, se skadeerstatningsloven § 1 -1 (barns ansvar) «Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers. »

• Kompleksitet • Ofte må bestemmelser i loven leses i sammenheng • Eksempel forbrukerkjøpsloven • om krav ved mangler, jf. § 26, jf. § 15 flg. og § 14 • om erstatning ved mangler, jf. § 33, jf. kap. 11

• Lovtolkning • Lovens mening/innhold fastsettes ut fra vanlig språkbruk • Lov er et styringsverktøy som skal kommunisere med borgerne • Utgangspunkt: Ta loven på ordet • Regulering av særlige områder: Mulig stammespråk • Tidvis nokså teknisk språk • Behov for klare rettslige avgrensninger • Bruk av legaldefinisjoner, se for eksempel om «forbruker» i fkjøpsl. § 1 tredje ledd: «Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. » • Tolkning av ord • Eksempel: «opplysninger» i fkjøpsl. § 16 første ledd bokstav c) • Eksempel: «det økonomiske tapet» i fkjøpsl. § 52

• Lovforarbeider • Hvorfor? • Lovforarbeid gir rettledning til og grunnlag for lovtolkingen • Kan forklare oss hva man ønsket å regulere med de enkelte bestemmelsene • Avgjørende å kjenne til hvordan lover blir til • • Komiteutredninger (NOU) – men ikke alltid Stortingsproposisjon Komiteinnstilling Merknader fra stortingsdebatten

• Avgjørende å kjenne til strukturen i forarbeidene, feks. NOU • • Lovutkast, mandat og sammendrag Alminnelige motiver – redegjørelse for gjeldende rett og utvalgets vurderinger Spesielle merknader – tekniske redegjørelser for lovens nærmere innhold Økonomiske og administrative konsekvenser • Et eksempel på klargjøring: • Ot. prp. nr. 44 (2001– 2002) Forbrukerkjøpslova s. 173: «Dersom det på den ene siden er tatt et generelt ‘som den er’-forbehold, men selgeren på den annen side har bekreftet at tingen kan brukes til et bestemt formål, må det konkrete utsagnet gå foran det generelle …» (til § 17)

• Domstolenes avgjørelser • Grunnloven § 88 • Høyesteretts rolle: Rettsavklaring og rettsutvikling • Stor betydning på ulovfestede rettsområder § Grunnlag for rettsreglene § Eksempel: Hovedreglene om skyldansvar i erstatningsretten (utenfor kontrakt) • Stor betydning på lovregulerte rettsområder § Lovtolkning – klargjør hvordan loven skal loven forstås § Eksempel: Rt. 1992 s. 1469 Leiebil, om forståelsen av «økonomiske tap» i skadeserstatningsloven § 4 -1

• Avgjørende å kjenne strukturen i en dom • Problemstilling • Eksempel: «Saken gjelder en forbrukerkjøpers krav om retting av en mangel ved en videospiller. » • • Prosessuell historikk og litt faktum Anførsler fra ankende part Anførsler fra ankemotparten Dommerens (førstvoterendes) vota Eventuelle andre vota Votering fra øvrige dommere Domsslutning

• Hva bygger vi på i en dom? • Rettsoppfatningen hos den dommeren som får flertall • Vedkommende har tømt rettskildebildet og fått med seg andre dommere • Hva avgjør om en dom har argumentskraft for senere saker? • • Det er formulert en rettssetning som treffer din sak – uttalt ratio decidendi Man kan slutte seg frem til en rettssetning som treffer din sak – konstruert ratio decidendi Man ser at saksforholdet – sakens faktum – har likhetstrekk med din sak Hold begrunnelsen opp mot det som ble anført av partene • Prejudikat • En avgjørelse som inneholder en rettsoppfatning som blir lagt eller kan legges til grunn i andre lignende tilfeller • Obiter dictum • Ikke betydning for resultatet, feks. uttalelser om bevisregelen i Videospiller-dommen • Pga. behov for rettsavklaring eller rettsutvikling

• Rettslig teori • Lærebøker, artikler, monografier m. m • Pedagogisk systematisering av rettskilder • Slutninger fra rettskilder • Uttalte rettssetninger • Primært et hjelpemiddel til å finne fram i og forstå det som framgår av øvrige rettskilder, lov, forarbeider mv. • Men brukes og vises til som argument i rettslig argumentasjon, óg i øvrige rettskilder, se for eksempel i Videospillerdommen • Idealet: Rettskilder til fots: Gå selv til de sentrale rettskildene

• Vurderinger • Hva er rimelig eller fornuftig? • Har betydning • Innenfor rammene av de formelt forankrede rettskildene • På områder de formelt forankrede rettskildene gir lite veiledning • I harmoni med øvrige verdier rettssystemet uttrykker • Metodisk • Bruk vurderinger for å teste om det resultatet du har kommet frem til virker rimelig

• Rettskildebildet • Merk: Rettsregelen følger av det samlede rettskildebildet • Gir ikke mening å snakke om generell vekt • Samspill mellom rettskildene • Eksempler: • § 15 annet ledd om normalforventning: lovfesting av regelen Høyesterett bygde på i Videospillerdommen • § 18 annet ledd om legalpresumsjon: lovfesting av regelen Høyesterett la til grunn ikke fantes i Videospiller-dommen • Ot. prp. nr. 44 (2001– 2002) s. 165 viser til Rt. 1998 s. 774 Videospiller • Om tolkningen av ny lovtekst: «I tråd med det Høyesterett uttaler i Rt. 1998 s. 774 på s. 781– 782, vil departementet fremheve at også svikt som er påregnelig, vil kunne være selgerens risiko. »

II: Erfaringer om det å studere

• Individuelt arbeid • Materialet er ofte tungt tilgjengelig – bør dveles ved • Kollokvier • Diskusjoner fører ofte til • • • Ulike perspektiver Flere poeng Mer velbegrunnede standpunkter At man skjerper seg Gøy • Kurs og forelesning • Vær kritisk • Fordøy i ettertid – gjerne i kollokvier

• Om bruk av lærebøker • Merk: Lærebøkene omhandlet det vi selv allerede hadde funnet ut • Lærebokforfatterne bygger på rettskilder og presenterer disse i konsentrert form for å begrunne rettsregler • Dere skal bygge på rettskilder når dere fastslår rettsregler • Studer særlig lov(-tekst) og (høyesteretts-)dommer • Bruk lærebøkene som hjelpemiddel • Husk læringsmålet: «Anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk, selvstendig og etisk måte»

• Les og fordøy: • «Rettens kilder og anvendelse» , i Knophs oversikt over Norges rett s. 4– 25 • Tenk gjennom det vi har jobbet med i Rettskilder til fots for å se om synspunktene i Knoph stemmer med dine egne refleksjoner

III Litt om oppgaveløsing

• Les oppgaveteksten grundig • Vår oppgave: «Drøft og ta standpunkt til kven som du synest det er rimeleg må bere dei ulike kostnadene. » • Ikke svar på mer, ikke svar på mindre • Presiser hvordan du forstår oppgaven ved tvetydighet

• Oppgaven: • Rydd opp i sakens faktum • Saksforholdet setter rammen for drøftelsen • Aldri spekuler i faktum • Systematiser fremstillingen etter • • • Parter Krav Anførsler/grunnlag (rettslig grunnlag) Drøftelser Konklusjon • Vær bevisst hvilket disposisjonskriterium du benytter • Kronologi • Kravstype • Merk: Det kan være flere krav og flere grunnlag. Ta hvert krav og hvert grunnlag for seg – gjør ferdig diskusjonen før du går videre

• Drøftelse • Alle argumenter • Strategi: Tenk at du er advokat for den ene siden, så for den andre siden, så dommer • Finn alle relevante faktiske opplysninger • Er du i tvil, så si det (– men systematiser og ordne først)

IV Forslag til oppgaveløsning

• Tvister 1. Hallvard og Tina – Gabriel 2. Hallvard og Tina – Gutten 3. Tina – Hallvard

• Hallvard og Tina vs. Gabriel • Bør man si noe nærmere om partsforholdet? • Eierforholdet mellom Hallvard og Tina • Stiftelse av sameie – avtalerett • Sameigelova § 2 første ledd: «Når det ikkje er grunnlag for anna, skal sameigarane reknast for å ha like stor part kvar» • Konklusjon: Hallvard og Tina er sameiere 50/50 • Gabriel og Gabriels Golf Garage? • Personlig ansvar • Juridisk subjekt • Oppgaven inviterer ikke til nærmere drøftelse av dette

• Krav mot Gabriel • Reparer bilen – betal for kretskortet (2. 500, -) • Betal Falken-regningen (1. 200, -) • Betal flybillettene (6. 000, -) • Hva slags krav? • Retting • Erstatning • Hva slags kontrakt? • Kjøp • Forbrukerkjøpsloven nr. 34 2002, jf. § 1 første, andre og tredje ledd: «Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. »

• Vilkårene for erstatning/retting • § 26 «Dersom det foreligger en mangel …, kan forbrukeren …» • Reglene om mangler • Tidspunktet for vurderingen: • § 18, jf. § 14 • Utg. pkt. levering + 6 måneder (legalpresumsjon med adgang til motbevis/særlig bevisbyrderegel) • Merk: Bestemmelsen regulerer plasseringen av feilen i rom og tid • Hvordan finne ut hva som utgjør en mangel? • §§ 15, 16 og 17 • Les innledningen til hver paragraf nøye og hold loven opp mot saksforholdet • Merk: Loven etterspør avtalen og situasjonen

• Utgangspunkt • Avtalen, § 16, jf. § 15 • Skriftlig og muntlig, jf. Kong Christian Den Femtis Norske Lov, 5. 1. 1 (1687) • Ta stilling til om utsagnet også er en del av «avtalen» , eller opplysninger utenfor avtalen • Uansett utfall: Drøft videre • Særlig forbrukervern, jf. § 17 om ting solgt «som den er» • § 17 a) «dårligere stand … med rimelighet hadde grunn til å forvente … forbeholdet, kjøpesummens størrelse, forholdene ellers, » • § 17 b), jf. § 16 første ledd b eller c • § 16 første ledd c «ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring ellers har gitt om tingen og dens bruk, … ha innvirket…» (Merk: Gjelder også uten «solgt som det er» forbehold)

• Er det en mangel? • Gitt at det er avtalt «solgt som den er» • Begrensinger i § 17 a nr. 1) «dårligere stand … med rimelighet hadde grunn til å forvente … forbeholdet, kjøpesummens størrelse, forholdene ellers, . . . » • Merk: Objektiv standard, jf. forarbeidene og rettspraksis • Typetilfelle: 1998 s. 774 videospiller • En latent feil som viser seg å svikte: 5 år for ny generisk elektronikk av en viss type (videospiller): «lang teknisk levetid, som ikke var utsatt for vanlig slitasje og som heller ikke forutsetter vanlig vedlikehold» • Momenter: Kretskort (elektronikk), brukt bil – 9 år, pris, kjørt 68 000 km, undersøkt og prøvekjørt. • Selvig og Lilleholt, Kjøpsrett til studiebruk s. 247 • «En ny bil har forventet levetid på ti-femten år, men det gjelder ikke alle komponenter og forutsetter dessuten periodisk vedlikehold og utskifting av deler…» • Burde Hallvard og Tina tydeliggjort formålet ved å få en garanti inn i avtalen? • Konklusjon: Ikke mangel

• Er det en mangel? • Gitt avtalt solgt «som det er» • Begrensinger i § 17 b, jf. § 16 c 2) «ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring ellers har gitt om tingen og dens bruk, … [med mindre ikke] innvirket…» • Presisering i proposisjonen om § 17 s. 173: «Dersom det på den ene siden er tatt et generelt ”som den er”-forbehold, men selgeren på den annen side har bekreftet at tingen kan brukes til et bestemt formål, må det konkrete utsagnet gå foran det generelle …» • Selvig/Lilleholt, Kjøpsrett s. 263 om opplysningenes karakter: «noenlunde konkretiserte uttalelser» «klart sier noe om hvilken kvalitet kjøperen kan vente seg» • «Fram og tilbake uten problem» - utsagnet må tolkes og gis mening. Konkretisert uttalelse eller generelt bruktbilprat? • Kjente ikke det nærmere formålet med turen • Visste ikke når turen skulle finne sted • Ikke korrigert. Ikke godtgjort manglende innvirkning • Burde dette vært presisert i den skriftlige avtalen? Selvig/Lilleholt s. 263: «I tvilstilfeller kan det avgjørende bli om selgerens uttalelse om tingen er blitt bekreftet i kontraktens beskrivelse. . . » • Konklusjon: Mangel (grensespørsmål).

• Gitt mangel • Merk: Må uansett drøftes subsidiært • Krav på dekning av kretskortet? • Retting § 29 – objektivt krav: «Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. » • Retting § 30 – kostander: «Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren. » • Ikke umulig eller urimelige kostnader. • Betydningen av at Hallvard har alt betalt? Ingen. Uansett tatt forbehold • Konklusjon: Gabriel må erstatte kostnaden ved kretskortet

• Gitt mangel • Krav på dekning av Falken-regningen? • Annen type kostnad enn selve rettingskostnaden • § 30: «Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren. » • Må nok tolkes slik at den også omfatter denne typen kostnad • Av forarbeidene følger det at loven skal tas på ordet • Les også i sammenheng med § 33 om erstatning: «Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel. » • Konklusjon: Gabriel må betale Falken-regningen

• Gitt mangel • Krav på dekning av flybilletter? • Erstatningsansvar: § 33: «Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel. […] Erstatningen utmåles etter reglene i kapittel 11. » • Utmåling § 52: • «det økonomiske tapet» • «påført ved kontraktsbruddet» • Hva er «økonomisk tap» ? • Rt. 1992 s. 1469 Leiebil • Selvig/Lilleholt, Kjøpsrett s. 149 også «kostnader for å unngå …ergrelser, bryderi og ulemper av ikke-økonomisk art» kan tenkes dekket

• Gitt mangel • § 52 første ledd første punktum • • «Økonomisk tap» Nettotap. Trekke fra sparte bensinkostnader, bompenger, overnatting … Juridisk teori: Usikkerhet = ikke tap Konklusjon: Ikke tap, eventuelt lite • § 52 første ledd annet punktum: • «med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet» • Konklusjon: Faller vel utenfor det man kunne forutsett, men beror på hvordan avtalen forstås. • § 54 første ledd om tapsbegrensningsplikt • «skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap» • Billige flybilletter • Konklusjon: Ok

• Tina og Hallvard vs. gutten • Krav: Erstatning for skade på bil. • Grunnvilkår for erstatning – ulovfestet • Skadeerstatningsloven § 1 -1: «Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers. » • «Rimelig» ? • Alder • Bør han selge mopeden? • Ikke reduksjon pga. medvirkning fra Hallvard, jf. § 5– 1 • Dersom eventuelle foreldre: • Skadeerstatningsloven § 1 -2 nr. 2: «Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5. 000 kroner for hver enkelt skadevolding» • Men: IKKE spekulere i faktum

• Tina vs. Hallvard • Krav 1: Hallvard skal betale 80. 000 og få bilen • Følger det av avtale eller sameieloven? Nei. Ikke rettsgrunnlag • Konklusjon: Hallvard må ikke kjøpe bilen • Kan Tina kreve noe mindre? • Dekning av skaden på bilen? • Dersom ikke gutten betaler eller betaler delvis • Ulovfestet ansvar ved uaktsomhet • I strid med det en alminnelig fornuftig person ville gjort i en tilsvarende situasjon • Sameieloven § 8 første ledd: «skal fara fint med sameigetingen» • Faktum: Lot nøkkelen stå i bilen på et tun langt unna folk • Merk: Skadeserstatningsloven § 5 -3: • «Flere som plikter å betale erstatning for samme skade, svarer en for alle og alle for en» • Konklusjon: Hallvard må erstatte tapet hennes (grensespørsmål). • Reparere bilen • Eller dekke tapet hennes dersom de selger bilen

• Tina vs. Hallvard • Krav 2: Hallvard skal betale for hennes flybillett (3. 000, -) • Helt grunnløst krav • Konklusjon: Hallvard skal ikke betale for flybilletten

• Til slutt: • Om eksamen: «[P]raktikumsoppgaver til eksamen i jus 1111 og jus 1211 utformes uten angivelse av konkrete rettsspørsmål som et supplement til oppgaveteksten. Faglig eksamensleder skal sørge for at praktikumsoppgaver som gis til eksamen er utformet på en slik måte at studentene kan ta stilling til parter, krav, rettsgrunnlag og rettsspørsmål uten at konkrete spørsmål er angitt i oppgaven. » Vedtak PMR • Råd: • Les lærebøkene med rettskildeinnfallsvinkel • Les også rettskildene • Still presise problemstillinger – da er det lettere å drøfte

Lykke til!