Rettsdogmatikk og rettspolitikk de lege lata og de

Rettsdogmatikk og rettspolitikk (de lege lata og de lege ferenda) Dag Wiese Schartum, AFIN

Rettsdogmatikk • Handler om å finne frem til “gjeldende rett”, dvs til de bestående rettsregler • Meget aktuell tilnærming innen forvaltningsinformatikk, men kan være aktuelt å modifisere metoden • Anvender rettskildefaktorer i henhold til rettskildeprinsippene for å utlede rettsregler, jf “rettskildelære” og “rettsdogmatisk metode” • Utleder rettsregler ved å tolke lovbestemmelser og andre rettskilder • “Regel” “lov”/”ordlyden” • Viktig å skille mellom – rettsanvendelse (hvis - så skal x) og – skjønnsutøvelse (hvis - så kan x eller y) • Tolkningsprosessen styres av rettskildeprinsippene

·Rettskildeprinsippene üBasert på "den juridiske kulturarv" ðRettsvitenskapen ðDomstolpraksis, særlig Høyesterett üEr uskrevne normer (retningslinjer) om ðhva som kan telle som rettskildefaktorer ðhvilke argumenter som kan utledes av rettskildefaktorene og ðhvordan rettskildefaktorene skal samordnes

Rettsdogmatisk metode, forts. ·Rettskildefaktorer (argumentkilder) üLovgivning Formålsbestemmelser, virkeområde, kapittelinndeling, forskriftskompetanse, lov - forskrift, sentrale og lokale forskrifter, finne lover og forskrifter üForarbeider til lovgivning NOUer mv, Prop L og Innst. L (fra 1. oktober 2009), EUs rettsakter (direktiver og forordninger), finne forarbeider üMenneskerettighetsloven Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SPK) mv. “skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning”, § 3 jf § 2 üRettspraksis Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, finne rettspraksis üAndre myndigheters praksis Forvaltningsorganers praksis, tilsyn mv, kollegiale organer, programkode som praksis üPrivat praksis Avtalepraksis, bransjenormer, standarder mv üRettsoppfatninger i juridisk litteratur mv Autorative oppfatninger pga spesiell ekspertise mv, jf særlig juridisk forskning üReelle hensyn (hensynet til et godt resultat) ·Rettslig bedømmelse av faktum ·Fortolkning og utledning av rettsregler ·Subsumsjon, jf ”saksdrevet fortolkning”

·Betydningen av forvaltningsrettslige prinsipper: * for rettsanvendelse og skjønnsutøvelse, og * selvstendige rettslige normer (jf særlig rettspraksis) üLegalitetsprinsippet (formell og materiell side) Legalitetsprinsippet som tolkingsregel? (”jo-jo”), jf f. eks. innskrenkende og utvidende fortolkning üPrinsippet om forsvarlig saksbehandling (kontradiksjon, forsvarlig utredning og overprøving mv) üForholdsmessighetsprinsippet (mål - middel) Hvordan skal forvaltningens kompetanse benyttes? ·Harmonisering av tolkingsresultater üMotstrid ðTotal motstrid ðTotal-partiell motstrid ðPartiell motstrid üEliminering av motstrid ðInnskrenkende fortolkning ðPrioritetsprinsipper «Lex superior -prinsippet (formell og materiell side) «Lex specialis-prinsippet «Lex posterior-prinsippet

NOU 1997: 19 Direktiv 95/46/EF, art 2 a) Ot. prp. nr. 92 (1998 -99) Innst. O. nr. 51 (1999 - 2000) § 2. Definisjoner I denne loven forstås med: 1) personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, Artikkel 29 -gruppen Norske retts- og forvaltningsavgjørelser Viktig å kjenne: • Prosedyrer • Organisering • Informasjonssystemer

Rettspoltisk argumentasjon (= forskning? ) • Handler om å finne frem til foretrukne rettslige løsninger • Ofte aktuelt å benytte i en forvaltningsinformatisk oppgave • Rettspolitikk eller allmennpolitikk? – Politiske resonnementer styres av politisk ideologi og andre typer verdigrunnlag (i utgangspunktet uten begrensninger). – Rettspolitiske resonnementer styres av rettslige idealer/prinsipper og har rettssystemet som ramme • Noen metodiske krav – Krav til balanse i argumentasjon for begrunnelser og effekter/resultater – Argumentasjonen må både skje pro og kontra – Må argumentasjonen være uttømmende? – Det bør redegjøres for hvilken vekt en tillegger argumenter, og eventuelt begrunne vekten nærmere

• Krav til rettspolitiske effekter/resultater – Forslag bør produsere resultater/effekter som ligger innenfor rettslige idealer/prinsipper/grunnleggende rettigheter • Forslag kan godt innebære endringer av institusjonelle og organisatoriske rammer • Forslag vil ofte innebære endringer i prosesuelle og/eller materielle rammer – Forslag bør alltid ses i forhold til konsekvenser for rettssystemet for øvrig • Rettssystemets effektivitet • Rettsøkonomiske hensyn • mv

• Krav til rettspolitiske begrunnelser – Kan være normative, og trenger da ikke være empirisk forankret • Normative begrunnelser må likevel være knyttet til etablerte rettslige idealer/prinsipper/grunnleggende rettigheter – Eks. : Jeg kan argumentere for “databaseinnsyn” kun på grunnlag av offentlighetsprinsippet, og uten å forutsette en konkret effekt – Dersom en bruker faktiske forhold som begrunnelse, må det stilles vanlige krav til empirisk grunnlag – Eks. : Jeg begrunner et opplegg med automatisk utsendt rettsinformasjon med at det eksisterer et underforbruk av en rettighet - da må jeg kunne vise at dette er tilfellet!