Retts og systemutvikling Kan systemutvikling vre nyttig for

Retts- og systemutvikling Kan systemutvikling være nyttig for regelverksutvikling? Underdirektør Marius Mølmen Moen 14. september 2011

Innledning • Om utlendingsforvaltningen – Består av flere etater, der UDI har et overordnet faglig og koordinerende ansvar. – Virksomhet i Norge og utlandet. – To lover på utlendingsfeltet: utlendingsloven og statsborgerloven – Lite spesialbestemmelser på forvaltningsrettsområdet – den generelle forvaltningsretten gjelder som hovedregel – Bruker én felles informasjonsbase og flere saksbehandlersystemer som eies av UDI – Store endringer i organiseringen fremover 2

Modernisering • Stort moderniseringsarbeid. – Elektroniske løsninger mot brukerne – Spesialtilpassede saksbehanderverktøy – Introduksjon av regelmotor • Stort potensiale: – Saksforberedelse – Vedtaksfatting – Saksfordeling – Veiledning / informasjon – …. . men – gir nye utfordringer…. . 3

Utviklingen i UDI • Forholdet mellom regelverksutvikling og systemutviklingen er under endring. – Tidligere en passiv mottakerprosess. – Nå mer aktiv prosess, både i høringsarbeid og implementeringsfase – Fremtiden: sterkere fokus på hvordan regelverksutformingen påvirker effektivitet, saksbehandlingstid og bruk av elektroniske løsninger 4

Fremtidsscenarie • Økt styring i saksbehandlerprosessen – mindre mulighet for tilpasning i den enkelte sak • Oppdaterte søknadsløsninger på nett, med mulighet for validering både av verdier og tidligere registreringer • Økt elektronisk samhandling – basere seg på andres opplysninger • Bedre informasjonsforvaltning. Informasjonsharmonisering? • Automatiserte vedtak 5

Systemer som premissleverandør • Nå: departementet utformer regelverk i henhold til den “politiske vilje”, forvaltningen implementerer. • Nå bør: departementet klarlegge politisk vilje og mål – forvaltningen bidra til å utforme regelverket. • Særlig utfordring: kravene til presisjon i hjemler knyttet til behandling av personopplysninger, herunder særlig informasjonsutveksling. 6

Systemer som premissleverandør • Det bør være et mål å få en regelverksutforming (prinsipper) som utnytter investeringene som er gjort og som er i tråd med arbeidsorganiseringen i forvaltningen. • Sårbart for endringer – ingen garanti mot at prinsippene brytes. – Særlig synlig også ved begrepsharmonisering mellom etatene 7

Styrer systemene politikken? • Formelt står storting og departement “fritt” til å fastlegge politikken og dermed regelverket. • Forvaltningen er pliktig til å innrette seg etter det til enhver tid gjeldende regelverket. • MEN: systemene tillater ikke lenger raske endringer! • Kan forvaltningen nå programmere seg vekk fra regelverksendringer? 8

Status i UDI • Stort fokus på kortere saksbehandlingstid • Viktig å realisere gevinster av de investeringene som er gjort • Regelverket er ikke utformet for elektronisk forvaltning – Formkrav (signatur) – Hvor søknad skal fremsettes – Kompliserte vilkår med stort innslag av skjønn – Vilkår ikke harmonisert med standarder • Er vi modne for å akseptere hensynet til systemene som en viktig premissleverandør? 9

Status i UDI 2 • Økt bruk av risikostyring i saksbehandlingen • Under etablering diskusjonsgrupper mellom UDI og departement(ene) for å uformelt identifisere handlingsrom og regelendringsforslag som har “livets rett”. 10

Refleksjoner • Noen kommentarer til kapittel 10 • Nyttig å definere gode strukturer på regelverket, og viktig å ta med seg erfaringer fra regelverket inn i det videre regelverksarbeidet. – Synliggjør viktigheten av god kommunikasjon og felles forståelse mellom lov- / forskriftsgiver og forvaltning – Tydeliggjøre hvordan departement / lovgiver kan utnytte de mulighetene som ligger der nå 11

Refleksjoner 2 • Begrepsbruk, både klart definert og felles, er helt avgjørende for å få reell effektivitet i informasjonsinnhentingen. • Like viktig er spørsmålet om kvalitet. Er ikke kvaliteten i de opplysninger man utveksler tilstrekkelig, vil man ikke få (full) effekt av begrepspresisering og harmonisering. • Hvor stor innsats skal man legge i forhold til harmonisering av områder utsatt for stor politisk oppmerksomhet? 12

Refleksjoner 3 • ”Beslutningssystem bør stå på ”fast rettslig grunn”. Det innebærer at det som et resultat av systemutviklingen bør fremmes forslag om å rette alle udiskutable feil ved regelverket. ” – Personvernretten er ikke like “etablert” som resten av forvaltningsretten. – Gjør det vanskeligere å motivere for endringer som kun reparerer regelverket i forhold til personvern. 13

Konklusjon • Kan systemutvikling være nyttig for regelverksutvikling? – Systemene oppleves som begrensende på regelverksutformingen – Kan være en muliggjører hvis avstemt forventing, forståelse og aksept rundt grunnleggende krav til forvaltning mv 14